Etiopia

Vekst drevet av reformer som er avtalt med IMF

Til tross for konsekvensene av krigen i Midtøsten – særlig høyere importkostnader (olje og gjødsel) og, i mindre grad, en avmatning i tilstrømningen av utenlandsk kapital og i innenlandsk etterspørsel – forventes veksten å forbli sterk i regnskapsåret 2026–2027 (8. juli 2026 til 7. juli 2027), støttet av reformene i privatsektoren som ble avtalt med IMF i juli 2024 som en del av det hjemmeutviklede økonomiske reformprogrammet. I bytte mot 3,4 milliarder USD i finansiering over fire år – hvorav 2,6 milliarder USD allerede var utbetalt per juli 2026 – i tillegg til 5 milliarder USD i gavebistand og lån på gunstige vilkår fra Verdensbanken i samme periode, har Etiopia forpliktet seg til et omfattende program for økonomisk og finansiell liberalisering (gradvis liberalisering av valutamarkedet, flere privatiseringer åpne for utenlandske investorer, opprettelse av et aksjemarked og et finansmarked osv.), i tillegg til forhandlinger om restrukturering av offentlig gjeld. Dette bør stimulere eksporten og øke investeringene – både innenlandske og utenlandske – i de fleste sektorer, selv om det er behov for fremskritt på områder som blant annet finansielt tilsyn og økonomisk statistikk.

Som den viktigste pilaren i den etiopiske økonomien – som står for 33 % av BNP og 60 % av sysselsettingen – forventes landbruket å fortsette å øke produktiviteten takket være fremskritt innen mekanisering og vanning. Som et resultat av dette forventes kaffeproduksjonen – landets viktigste eksportvare – å øke med nesten 5 % i avlingsåret 2026–2027. Sektoren vil imidlertid forbli sårbar for tørkerisiko forårsaket av El Niño og mangel på gjødselforsyning – forverret av blokaden av Hormuzstredet – så lenge byggingen av Dangote-anlegget til en verdi av 4 milliarder USD pågår, som forventes å dekke landets behov for nitrogengjødsel innen 2029. Veksten i gruvesektoren styrkes av åpningen av gullgruvene Kurmuk og Tulu Kapi i 2026, noe som vil øke den årlige produksjonskapasiteten med nesten 400 000 ounces. Addis Abeba har også nettopp gjenopptatt Danakil-prosjektet (2,3 milliarder dollar) for å utvinne kaliumkarbonat fra Etiopias undergrunn. Innvielsen av Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) i september 2025 – Afrikas største vannkraftverk (5 150 MW) – vil støtte landets økonomiske utvikling. Dammen utgjør også en betydelig inntektskilde gjennom eksport av overskuddsstrøm til Sudan, Kenya og Djibouti. Transportsektoren vil også forbli en viktig drivkraft for vekst, støttet av resultatene til det nasjonale flyselskapet Ethiopian Airlines. Sektoren vil fortsette å tiltrekke seg betydelige investeringer, særlig i forbindelse med byggingen av den nye Bishoftu lufthavn, et prosjekt på 12,5 milliarder USD som etter planen skal åpne innen 2030.

Etter en oppblomstring av inflasjonspresset i 2026 på bakgrunn av stigende oljepriser og svekkelsen av birren (etter liberaliseringen av valutamarkedet), forventes inflasjonen å gå tilbake til et nivå som ligger jevnt under 10 %, med virkning fra 2027. Denne nedgangen skyldes den strammere pengepolitikken fra Etiopias nasjonalbank (NBE), som siden juli 2024 har basert seg på styring av styringsrenten – en rente sentralbanken økte med 100 basispunkter for første gang i juli 2026, til 16 prosent. Pengepolitikken har vært enda mer effektiv siden NBE liberalisert utlåns- og innskuddsrentene i januar 2026, noe som har styrket virkningsmekanismen over til realøkonomien – selv om den fortsatt er langt fra optimal.

Siste etappe for restruktureringen av den eksterne offentlige gjelden

I tråd med forpliktelsene som ble inngått under IMF-programmet, forventes budsjettunderskuddet å avta i regnskapsåret 2026–2027. Denne konsolideringsinnsatsen skyldes først og fremst en økning i skatteinntektene (9,5 % av BNP i 2025–2026), som følge av utvidelsen av skattegrunnlaget, økninger i merverdiavgift, inntektsskatt og avgifter, samt innføringen av en eiendomsskatt. Samtidig forventes utgiftsandelen (14 %) å avta ettersom regjeringen gradvis avvikler subsidier på drivstoff og til statseide foretak, og prioriterer fattigdomsbekjempelse og infrastrukturinvesteringer. Samlet sett utgjør det godkjente budsjettet for 2026–2027 totalt 2 300 milliarder birr (15 milliarder USD), noe som tilsvarer en nominell økning på 21 % sammenlignet med forrige regnskapsår, hovedsakelig drevet av birrens svekkelse i løpet av perioden (ca. 15 % mot dollaren).

Nå som sentralbanken ikke lenger finansierer underskuddet gjennom pengeskapning, forventes det at underskuddet skal finansieres gjennom utstedelse av innenlandske obligasjoner og budsjettstøtte fra IMF og Verdensbanken. Etiopia har faktisk i stor grad vært utestengt fra de internasjonale kapitalmarkedene siden misligholdet i desember 2023, utløst av manglende betaling av en kupong på 33 millioner USD på landets eneste euroobligasjon på 1 milliard USD. I juli 2025 ble det inngått en intensjonsavtale med bilaterale kreditorer som gjorde det mulig å restrukturere gjeld på 8,4 milliarder USD, og som ble ledsaget av en gjeldslettelse på 2,5 milliarder USD over hele varigheten av IMF-programmet (frem til 2028). I juni 2026 inngikk landet også en foreløpig avtale med et ad hoc-utvalg av private kreditorer som representerte 45 % av den utestående euroobligasjonen. Obligasjonseierne ville gå med på å bytte sine verdipapirer mot en ny obligasjon på 880 millioner USD (som utgjør en rabatt på 12 %) med forfall i 2029 og en kupongrente på 6,15 %, i tillegg til utbetaling av om lag 100 millioner USD i rentearrest. Avtalen forventes å være ferdigbehandlet innen utgangen av 2026, forutsatt at den godkjennes av offentlige kreditorer. Bilateral og kommersiell utenlandsgjeld – den eneste gjelden som er kvalifisert for restrukturering – utgjør fortsatt nesten 30 % av den totale utestående gjelden.

Etiopias utenlandsøkonomi forventes å forbedre seg i 2026–2027 etter den forverringen som ble observert i forrige regnskapsår på grunn av konflikten i Midtøsten. Vareeksporten forventes å dra nytte av birrens svekkelse, høye gull- og kaffepriser samt økt strømutsalg, mens tjenesteeksporten vil fortsette å bli støttet av Ethiopian Airlines’ virksomhet. Handelsunderskuddet (10 % av BNP i 2025) forventes likevel å vedvare, ettersom importbehovet for gjødsel, drivstoff og kapitalvarer til infrastrukturprosjekter (flyplasser, vannkraft, osv.) vil fortsatt være betydelig og vil bare delvis bli oppveid av pengeoverføringer fra diasporaen (6 % av BNP i 2025–2026). Underskuddet på driftsbalansen vil da bli finansiert gjennom utenlandske investeringer og multilateral finansiering på gunstige vilkår (IMF og Verdensbanken). Kombinert med gjeldsrestrukturering bør alt dette gjøre det mulig å gradvis gjenoppbygge valutareservene, som vil utgjøre litt over to måneders import innen midten av 2026.

Maktkonsolidering, innenlandske sikkerhetsutfordringer og regionale ambisjoner

Velstandspartiet til den avtroppende statsministeren Abiy Ahmed gikk klart seirende ut av parlamentsvalget i juni 2026 og sikret seg 438 av de 486 omstridte setene (av totalt 547) i Folkerepresentantenes hus. Statslederen, som ble gjenvalgt til å lede landet for en ny femårsperiode, har oppnådd flere betydelige resultater som har sikret ham befolkningens støtte, blant annet fortsatt økonomisk liberalisering, utbygging av infrastruktur og fremskritt innen matsikkerhet. Disse suksessene klarer imidlertid ikke å oppveie den forverrede sikkerhetssituasjonen, ettersom flere regioner bare hadde begrenset – eller til og med ingen – tilgang til valget. I Tigray, i den nordlige delen av landet, undergraver interne rivaliseringer, den uavklarte konflikten om Vest-Tigray (okkupert av Amhara-opprørsgruppen Fano) og det vedvarende problemet med hjemvendte fordrevne den fredsprosessen som ble innledet i 2022. En annen grunn til bekymring er at Amhara- og Oromia-regionene – de to viktigste nåværende arnestedene for ustabilitet – er involvert i en væpnet kamp mot den føderale regjeringen, noe som ytterligere undergraver den nasjonale samholdet.

Etiopia søker å hevde seg som den ledende makten på Afrikas Horn. Tilgang til havet – noe landet har vært fratatt siden Eritreas uavhengighet – er et sentralt spørsmål som preger Etiopias regionalpolitikk. Selv om spenningene med Somalia nå har avtatt, preges de bilaterale forholdene fortsatt av Etiopias tidligere forsøk på å anerkjenne den selvutropte republikken Somaliland i 2024 i bytte mot en del av Somalias kystlinje. Det samme spørsmålet er også en kilde til spenning med nabolandet Eritrea, ettersom Etiopia har satt sikte på Eritreas havn Assab ved Rødehavet. Forholdet er desto mer anstrengt fordi Asmara ser på myndighetene i Tigray med mistenksomhet og opprettholder en tvetydig militær tilstedeværelse langs grensen til regionen, noe som irriterer den føderale regjeringen. Forholdet til Egypt er knapt noe bedre og preges fortsatt av striden om fordelingen av vannet fra Nilen – en strid som også involverer Sudan – på grunn av byggingen av GERD.

Utenfor regionen fortsetter forholdet til Vesten – som hadde forverret seg under krigen i Tigray – å forbedre seg i kjølvannet av avtalen som ble inngått med IMF i juli 2024. Etiopia, som ble medlem av BRICS i januar 2024 og mottar finansiering fra New Development Bank, styrker også båndene til Kina (landets viktigste handelspartner, investor og bilaterale donor) og De forente arabiske emirater, som spiller en stadig viktigere sikkerhetsrolle i regionen og utvikler havnen i Berbera i Somaliland, som landet er avhengig av. Landet har også til hensikt å bli medlem av Verdenshandelsorganisasjonen før utgangen av 2026.

Sist oppdatert: august 2026