Sviktende turisme og svakere vekst
Fijis økonomiske vekst, som fortsatt drives av turisme og handel, utvikler seg i et moderat tempo. Den vil avta i 2026, men forventes å ta seg litt opp igjen i 2027. Turisme er Fijis viktigste vekstmotor og utgjør en tredjedel av BNP. Antallet besøkende nådde en ny rekord i 2025: 986 367 besøkende, sammenlignet med 894 389 i 2019, altså før Covid-19-pandemien. Inntektene fra turisme økte med 10,9 % sammenlignet med 2024. Imidlertid vil disse inntektene fra turisme og fra relaterte tjenester trolig avta på grunn av begrensninger i hotellkapasiteten, mangel på arbeidskraft og stigende kostnader for lufttransport. Økningen i oljeprisene påvirker ikke bare turistsektoren, men også landbruket, industrien, transportsektoren, elektrisitetsforsyningen og matvareforsyningen. Til slutt vil husholdningenes forbruk bli rammet til tross for økte subsidier.
For å redusere landets energiavhengighet (80 %) og håndtere presset på infrastrukturen er det satt i gang flere store prosjekter. Energy Fiji Limited og Fiji National Provident Fund arbeider med å utvikle fornybar energi og har som mål å øke andelen fornybar elektrisitet til 90 % innen 2035 (et prosjekt anslått til 2 milliarder FJD). Programmet deres, som omfatter to vannkraftprosjekter – Qualiwana og Vatutokotoko – forventes å øke den nasjonale vannkraftproduksjonen fra 94 til 167 GWh per år. Videre avsettes det i budsjettet for 2026–2027 et betydelig beløp til bygging og vedlikehold av veier og broer. Regjeringen har påbegynt byggingen av fire store broer (Lami/Suvavou, Medraukutu, Sabeto og Viseisei) til en kostnad på 200 millioner FJD, samfinansiert av Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) under «Fiji Critical Bridges Resilience Project». Samtidig pågår moderniseringen av vanninfrastrukturen, etter at AfDB i 2025 godkjente 145 millioner FJD i prosjektmidler til oppgradering av avløpssystemet i Kinoya. Disse investeringene styrker utsiktene for byggesektoren, som forventes å komme seg med en forventet vekst på 5,4 % i 2027.
Inflasjonen forventes å øke som følge av stigende globale oljepriser på grunn av konflikten med Iran, samt ringvirkningene på de innenlandske prisene på drivstoff, elektrisitet, transport og mat. Til tross for en støttende finanspolitikk vil ikke subsidiene være tilstrekkelige til å opprettholde veksten i det innenlandske forbruket, som forventes å ligge på 3 % i 2027. Sentralbanken balanserer mellom å støtte økonomisk aktivitet, kontrollere inflasjonen og opprettholde tilstrekkelige valutareserver for å holde den lokale dollaren knyttet til valutakurven. For å oppnå dette styrer den pengemengden.
Ekspansivt budsjett
Regjeringen innførte støttetiltak som svar på Covid-krisen i 2020–2022, som rammet den fijianske økonomien hardt gjennom reiselivssektoren. Støttetiltakene førte følgelig til en økning i det offentlige underskuddet. Underskuddet ble imidlertid raskt redusert takket være den økonomiske oppgangen og en markant økning i skatteinntektene (økning i merverdiavgift og avreiseavgift på flyplassen). Fire år senere står Fiji overfor et nytt sjokk: stigende oljepriser. Underskuddet øker på grunn av reduksjonen i merverdiavgiften i august 2025 og umiddelbare støttetiltak. Den offentlige gjelden fortsetter å stige, men strukturen er fortsatt gunstig. Nesten to tredjedeler av gjelden eies av innenlandske kreditorer, hovedsakelig Fiji National Provident Fund (FNPF), mens utenlandsgjelden i hovedsak eies av multilaterale offisielle kreditorer på gunstige vilkår. To tredjedeler av gjelden er denomineret i lokal valuta, og den gjennomsnittlige løpetiden overstiger 11 år. Gjeldsbetjeningen, som er betydelig men bærekraftig, utgjør 7,1 % av BNP i 2026, eller 22,7 % av de offentlige utgiftene.
Som svar på det globale sjokket i oljeprisene, og samtidig som regjeringen opprettholder målet om å redusere budsjettunderskuddet til 3 % av BNP innen 2030, gjennomfører den en finanspolitikk basert på tre pilarer: driftsmessige innstramninger, midlertidige støttetiltak for husholdninger og bedrifter samt målrettede investeringer i infrastruktur. For det første planlegger Fiji å kutte driftsutgiftene med 10 %, med et tak på 774 millioner USD, noe som krever en 20 %-reduksjon i lønningene til ministre og parlamentsmedlemmer. Videre har regjeringen, som svar på drivstoffkrisen, innført støttetiltak innen transport-, elektrisitets-, sosialvelferds- og sukkersektorene. Det vil uten tvil være nødvendig å videreføre disse tiltakene frem til neste valg. Til slutt, for å støtte den private sektoren, økes investeringene i infrastruktur betydelig for å forbedre veier, broer, vann- og avløpsnett, flomkontroll samt sentrale infrastrukturprosjekter, herunder et avløpsrenseanlegg. Kapitalutgiftene forventes å stige fra 408 millioner USD i 2025 til 462 millioner USD i 2027, noe som utgjør en kumulativ økning på 13,2 %.
Fijis store avhengighet av importerte varer – særlig drivstoff, utstyr, byggematerialer og basismatvarer, inkludert ris – samt begrensningene i landets økonomiske diversifisering, bidrar til det kroniske handelsunderskuddet. Det globale sjokket i oljeprisene skader handelsbalansen, og underskuddet vil forbli høyt på 27,7 % av BNP i 2026. På den annen side begrenser det betydelige overskuddet i tjenestebalansen (18,4 % av BNP), drevet av turisme, og pengeoverføringer fra utvandrere (8,5 %), underskuddet på driftsbalansen. Fiji vil fortsette å finansiere dette underskuddet hovedsakelig gjennom utenlandske direkteinvesteringer (i turisme og tilhørende eiendom), som forventes å utgjøre mer enn 5 % av BNP i 2026. Dette vil bli supplert med prosjektbistand og budsjettstøtte fra Australia og New Zealand, samt annen gunstig finansiering (Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken). Likevel vil en del av underskuddet fortsatt bli dekket ved å tære på valutareservene, som i 2025 tilsvarte om lag fire måneders import.
Regional stabilitet og interne spenninger
Selv om Fiji har vært et parlamentarisk demokrati siden landet ble uavhengig i 1970, har dets politiske historie vært preget av betydelig ustabilitet. Fire militærkupp fant sted mellom 1987 og 2006, på bakgrunn av etnisk-religiøse spenninger mellom de fijianske og indiske samfunnene. I 2013 ble demokratiet bekreftet på nytt da en ny grunnlov ble innført. Selv om den ga militæret myndighet til å gripe inn i innenrikspolitiske anliggender og konsentrerte makten i den utøvende maktens hender, utgjorde den likevel et skritt mot etableringen av en ekte rettsstat. Etter parlamentsvalget i desember 2022 ble Sitiveni Rabuka utnevnt til statsminister, noe som satte en stopper for den 16 år lange regjeringstiden til Frank Bainimarama (som også var sjef for de væpnede styrkene frem til 2014) og hans parti, Fiji First Party (FFP). Rabuka leder en mangfoldig koalisjon med stort flertall i parlamentet (38 mot 17), takket være at noen av parlamentsmedlemmene som tidligere hadde tilhørt FFP frem til partiets oppløsning i 2024, nå er med i koalisjonen. Det neste parlamentsvalget forventes å finne sted mellom desember 2026 og februar 2027. Kommunalvalget i september 2026 (det første siden 2005) vil gi en første indikasjon på den offentlige opinionen, mens levekostnader og forholdet mellom ulike etniske grupper vil være de viktigste temaene i valgkampen.
Siden valget av Sitiveni Rabuka har Fiji nærmet seg sine langvarige vestlige partnere, nemlig USA, Australia og New Zealand. Tettare bånd til Washington har ført til økt samarbeid om maritim sikkerhet og militær interoperabilitet. Samtidig har den bilaterale Vuvale-avtalen, som ble undertegnet 6. juli 2026 mellom Canberra og Suva, som mål å styrke sikkerheten i Sør-Stillehavet for å imøtegå kinesisk ekspansjon i regionen. I tillegg til sikkerhetsspørsmål er arbeidsstrømmene i Stillehavet en hjørnestein i de regionale forholdene. Programmet Pacific Australia Labour Mobility (PALM) og ordningen Recognised Seasonal Employer Scheme (RSE) fremmer arbeidsmobilitet og pengeoverføringer til Fiji.
Tettare bånd til Vesten betyr ikke at Fiji vil bryte forbindelsene med Kina. I anledning 50-årsjubileet for de diplomatiske forbindelsene bekreftet Kina og Fiji på nytt sitt strategiske partnerskap og samarbeidet innen infrastruktur (modernisering av veiene på Vanua Levu) og handel (Kina er Fijis tredje største handelspartner).

USA
Australia
Tonga, Kingdom of
New Zealand
Singapore
Kina