Finland

Oppgangen fortsetter gradvis på bakgrunn av usikkerhet i omverdenen

I tråd med utviklingen fra 2026 forventes den finske økonomien å styrke seg noe gjennom 2027 etter en langvarig periode med svak vekst. Innenlandsk etterspørsel er gradvis på vei opp igjen etter hvert som inflasjonen avtar, realinntektene øker og forbrukertilliten begynner å stabilisere seg. Husholdningenes forbruk forventes å bidra mer positivt til veksten etter en periode med dempet forbruk, mens offentlige investeringer i infrastruktur, forsvar og den grønne omstillingen vil gi ytterligere støtte. Likevel vil oppgangen trolig forbli moderat, noe som gjenspeiler fortsatt forsiktige forbrukere, et svakt boligmarked og dempet tillit blant bedriftene. Veksten forventes å ta seg opp i 2027 etter hvert som finansieringsvilkårene blir gunstigere og investeringsaktiviteten bedres.

Eksterne risikoer fortsetter å tynge utsiktene. Finlands svært åpne økonomi er fortsatt utsatt for svakere etterspørsel fra sentrale europeiske handelspartnere, geopolitiske spenninger og volatilitet i energimarkedene. Selv om de nylige økningene i energiprisene har bidratt til inflasjonspresset, er Finland bedre beskyttet enn mange europeiske økonomier takket være sin i stor grad fossilfrie elektrisitetsproduksjon, som reduserer avhengigheten av importert energi. Investeringer i områder som ren energi, datasentre og avansert industri bør gi langsiktige vekstmuligheter og bidra til å oppveie noen av utfordringene som tradisjonelle eksportsektorer står overfor.

Det forventes at antallet konkurser vil forbli høyt, ettersom bedriftene fortsatt står overfor svak etterspørsel, høye lønnskostnader og stramme finansieringsvilkår. Eksportorienterte næringer, herunder skogsprodukter, kjemikalier, metaller og industri, er fortsatt sårbare for lavere global vekst og handelsforstyrrelser. En gradvis bedring i innenlandsk etterspørsel bør imidlertid bidra til å begrense en mer omfattende forverring av bedriftenes resultater i prognoseperioden.

Økende offentlig gjeld er fortsatt en sentral utfordring

Offentlige finanser er fortsatt en av Finlands største økonomiske sårbarheter. Det forventes at det offentlige underskuddet vil vedvare gjennom 2027, ettersom utgiftspresset fra en aldrende befolkning, økte forsvarsforpliktelser og velferdssystemet fortsatt overstiger inntektsveksten. Selv om regjeringen har innført tiltak for å kontrollere utgiftene og øke deltakelsen i arbeidsmarkedet, forventes den offentlige gjelden å fortsette å stige og ligge godt over de europeiske finanspolitiske referanseverdiene. Finanspolitisk konsolidering forventes derfor å forbli en politisk prioritet i årene som kommer.

Finlands utenriksbalanse forventes å svekkes noe i løpet av 2027, og byrdebalansen vil igjen gå over i et større underskudd etter å ha vist et beskjedent overskudd i 2025. Sterkere innenlandsk etterspørsel, økende import knyttet til forsvarsanskaffelser og infrastrukturinvesteringer, samt fortsatt dempet utenlandsk etterspørsel, vil trolig oppveie eksportgevinstene. Likevel forventes ikke forverringen å nå de nivåene man så i årene umiddelbart etter pandemien, da høye energikostnader og svakere konkurranseevne tynget utenriksbalansen kraftig. Etter hvert som den globale etterspørselen gradvis bedrer seg, bør eksportveksten innen teknologi, industrivarer og sektorer knyttet til den grønne omstillingen gi en viss støtte, noe som vil bidra til å begrense underskuddet og opprettholde en samlet robust utenriksbalanse.

Regjeringen balanserer finansreform, forsvar og vekst

Statsminister Petteri Orpos sentrum-høyre-koalisjonsregjering, bestående av Det nasjonale koalisjonspartiet, Finnerpartiet, Det svenske folkepartiet og Kristdemokraterne, har fortsatt fokus på å forbedre Finlands langsiktige vekstutsikter samtidig som den finanspolitiske bærekraften gjenopprettes. I tillegg til arbeidsmarkedsreformer og tiltak for å øke produktiviteten har regjeringen innført en rekke skattelettelser, blant annet lavere inntektsskatt og redusert selskapsskatt, med sikte på å styrke konkurransekraften, støtte investeringer og fremme sysselsettingen.

Samtidig har regjeringen ført en strengere innvandringspolitikk ved å skjerpe kravene til oppholdstillatelser, familiegjenforening og adgang til permanent opphold, samtidig som den søker å prioritere arbeidsinnvandring som avhjelper kompetansemangel. Disse tiltakene gjenspeiler det økende politiske fokuset på migrasjon og integrering, særlig blant partiene i regjeringskoalisjonen.

Det er imidlertid regjeringens program for finanspolitisk konsolidering som har vist seg å være mest kontroversielt. Kutt i utgiftene til velferdsprogrammer, sosiale ytelser og offentlige tjenester har møtt betydelig motstand i befolkningen og bidratt til en nedgang i støtten til koalisjonen i de siste meningsmålingene. Som et resultat har Det sosialdemokratiske partiet gjenvunnet ledelsen i meningsmålingene i forkant av det neste parlamentsvalget, som er planlagt til våren 2027. Selv om den politiske debatten forventes å tilta i tiden frem mot valget, er det fortsatt bred enighet om behovet for å styrke Finlands konkurranseevne, øke forsvarsutgiftene og forbedre økonomiens langsiktige vekstpotensial.

Betaling

Veksler brukes ikke ofte i Finland, fordi de signaliserer leverandørens mistillit til kjøperen. En veksler underbygger først og fremst et krav og utgjør en gyldig gjeldsbekreftelse.

Sjekker, som også brukes i liten grad i innenlandske og internasjonale transaksjoner, utgjør kun en gjeldsbekreftelse. Sjekker som ikke er dekket på utstedelsestidspunktet, kan imidlertid medføre at utstederne blir strafferettslig ansvarlige. Siden innløsning av sjekker tar særlig lang tid i Finland (20 dager for innenlandske sjekker eller sjekker utstedt i europeiske land og land ved Middelhavskysten; 70 dager for sjekker utstedt utenfor Europa), anbefales ikke denne betalingsmåten.

Derimot brukes SWIFT-bankoverføringer i stadig større grad til å gjennomføre innenlandske og internasjonale handelstransaksjoner. Når dette betalingsmiddelet benyttes, anbefales det at selgere oppgir fullstendige og nøyaktige bankopplysninger for å sikre rettidig betaling, samtidig som man ikke må glemme at overføringen i siste instans avhenger av kjøperens redelighet. Bankene i Finland har innført SEPA-standardene for betalinger i euro.

Inndrivelse av fordringer

Forliksfase

Målet med den minnelige fasen er å oppnå en frivillig avtale mellom kreditor og debitor uten å innlede rettslige skritt. Finsk lovgivning pålegger kreditorer å innlede den minnelige fasen ved hjelp av brev, etterfulgt av et endelig betalingskrav ved anbefalt post eller vanlig post dersom nødvendig. Dette betalingskravet ber skyldneren om å betale den utestående hovedstolen pluss forfalte renter som fastsatt i kontrakten.

Dersom avtalen ikke inneholder en rentebestemmelse, påløper det automatisk renter fra forfallsdatoen for den ubetalte fakturaen til en sats som tilsvarer den finske sentralbankens (Suomen Pankki) halvårlige rente, beregnet med utgangspunkt i Den europeiske sentralbankens refinansieringsrente, pluss syv prosentpoeng.

Renteloven (Korkolaki) påla allerede skyldnere å betale innenfor de avtalte tidsfristene, ellers ville de bli pålagt rentestraff.

Siden 2004 har den alminnelige foreldelsesfristen i finsk avtalerett vært tre år.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

For klare og ubestridte krav kan kreditorer benytte seg av hurtigprosedyren, som resulterer i et pålegg om betaling (suppea haastehakemus). Dette er en enkel skriftlig prosedyre basert på innlevering av dokumenter som underbygger kravet (fakturaer, veksler, gjeldsbekreftelse osv.). Retten fastsetter en frist på omtrent to uker for at saksøkte skal kunne svare på eller bestride begjæringen. I tillegg kan denne hurtigprosedyren også igangsettes elektronisk i saker med ubestridte krav. Selv om det er vanlig, er det ikke påkrevd med advokat i denne typen saker.

Vanlig saksgang

Vanlig rettslig prosedyre innledes vanligvis når det ikke har vært mulig å inndrive gjelden i minnelighet. En skriftlig begjæring om stevning må sendes til tingrettens rettskontor, som deretter forkynder stevningen for skyldneren. Skyldneren gis omtrent to uker til å inngi et svarskrift.

Under den innledende høringen baserer retten sine vurderinger på partenes skriftlige innlegg og støttedokumentasjon. Retten innkaller deretter partene for å høre deres argumenter og ta stilling til bevisenes relevans. I denne innledende fasen, og med dommerens bistand, er det mulig for partene å løse tvisten gjennom mekling og dermed bevare forretningsforholdet.

Dersom tvisten fortsatt ikke er løst etter denne innledende høringen, avholdes en hovedforhandling ved tingretten (Käräjäoikeus) bestående av mellom én og tre dommere, avhengig av sakens kompleksitet. Under denne høringen gjennomgår dommeren det fremlagte bevismaterialet og hører partenes vitner. Deretter fremmer partene sine endelige krav, før dommeren avsier dommen, vanligvis innen 14 dager.

Den tapende parten er ansvarlig for hele eller deler av saksomkostningene (avhengig av dommen) som den vinnende parten har pådratt seg. Gjennomsnittlig tid for å oppnå en fullbyrdelsesordre er omtrent 12 måneder. Uomstridte krav i Finland kan normalt ta mellom tre og seks måneder å behandle. Omstridte krav og den påfølgende rettsbehandlingen kan ta opptil ett år.

Handelsrettssaker behandles vanligvis av sivile domstoler, selv om en markedsdomstol (Markkinaoikeus) i Helsingfors har fungert som en egen enhet siden 2002, etter en sammenslåing av konkurranserådet og den tidligere markedsdomstolen.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En dom kan fullbyrdes i femten år så snart den er rettskraftig. Dersom skyldneren ikke etterkommer dommen, kan kreditor få den fullbyrdet av en namsmann, som vil forsøke å inngå en avdragsavtale med skyldneren eller fullbyrde dommen gjennom beslag av eiendeler.

Når det gjelder utenlandske kjennelser, har Finland, siden landet er medlem av EU, innført fullbyrdelsesmekanismer som gjelder for rettsavgjørelser fra andre EU-medlemsstater, for eksempel EU-betalingspålegget og den europeiske fullbyrdelsesordren. For dommene fra land utenfor EU må det utstedende landet være part i en bilateral eller multilateral avtale med Finland.

Insolvensbehandling

UTENFOR RETTEN

Finsk lovgivning inneholder ingen spesifikke regler for utenrettslige forlik. Forhandlinger mellom kreditorer og skyldnere foregår uformelt. Dersom det oppnås enighet, må avtalen likevel godkjennes av retten.

OMSTRUKTURERINGSPROCEDYRER

Målet med restrukturering er å gi et insolvent selskap mulighet til å fortsette driften under administrasjon, ut fra den tanken at hvis selskapet kan fortsette sin virksomhet, vil det kunne tilbakebetale en større del av gjelden enn det som ville vært mulig dersom selskapet gikk konkurs. Innledningen av denne prosessen utløser et automatisk moratorium, som gir selskapet beskyttelse mot kreditorene.

Styret beholder sin beslutningsmyndighet, men bobestyreren har rett til å kontrollere visse aspekter av selskapets drift, herunder opptak av ny gjeld og tilsyn med eierskifter.

AVVIKLING

Når skyldnere ikke er i stand til å betale sin gjeld ved forfall, og denne manglende evnen ikke er midlertidig, settes de i likvidasjon. Når retten godtar en begjæring om likvidasjon, erklæres skyldneren konkurs. Det utnevnes en bobestyrer, og det fastsettes en frist for kreditorene til å fremme sine krav. Bobestyreren utarbeider deretter et forslag til fordelingsplan, mens kreditorene fører tilsyn med salget av boet og fordelingen av salgsinntektene.

Sist oppdatert: juli 2025