Georgia

Avtakende vekst etter tre år med sterk ekspansjon

Etter tre påfølgende år med rask ekspansjon forventes Georgias økonomi gradvis å gå tilbake til sitt vekstpotensial i 2025 og 2026. Realt BNP vokste med 9,4 % i 2024, støttet av solid forbruk fra husholdninger og offentlig sektor. For 2025 og 2026 forventes veksten å avta. Privat forbruk (71 % av BNP) er fortsatt den viktigste vekstmotoren, støttet av sterk sysselsetting, forbrukerlån og vedvarende økning i reallønnene. Den ekstraordinære etterspørselsimpulsen fra tilstrømningen av russiske innvandrere og penger i 2022–2023 avtar imidlertid, noe som dermed fjerner den midlertidige støtten til innenlandsk etterspørsel. Det er viktig å merke seg at pengeoverføringene (6,3 % av BNP i 2024), som har støttet husholdningenes inntekter, vil svekkes ytterligere på grunn av stagnasjonen i den russiske økonomien og strammere innvandringskanaler. Dette vil fjerne en medvind som holder forbruket i Georgia oppe. Tilsvarende kan investeringer fra utlandet avta på grunn av politisk usikkerhet. Regjeringen prioriterer imidlertid investeringer i transport, logistikk, energi og digital infrastruktur for å styrke sin rolle i Midtkorridoren som knytter Kina og Europa sammen. Videre bør offentlige og private investeringer i byggesektoren føre til en grunnleggende vekststimulans, særlig i forbindelse med turisme.

På det utenrikspolitiske området vil eksporten trolig miste noe av sin fremdrift. Inntektene fra turisme bør forbli en bærebjelke, siden Georgia har kommet tilbake til turisttallene fra før pandemien. Utsiktene for vareeksporten er blandede; lavere vekst hos viktige handelspartnere (EU, Tyrkia) og Russlands økonomiske svakhet kan dempe etterspørselen etter georgiske produkter som metaller, landbruksvarer, mat og drikkevarer. Dessuten vil kanskje ikke «reeksportboomen» (f.eks. av brukte biler og maskiner som offisielt er bestemt for enkelte eurasiske markeder, men som forblir i Russland) – som har støttet de siste handelstallene – kunne opprettholdes dersom det skjer endringer i regelverket knyttet til sanksjonene fra USA og EU mot Russland (offisielt håndhevet av Georgia siden 2023).

Inflasjonsutviklingen har endret seg etter det uvanlig lave nivået i 2024. Den gjennomsnittlige forbrukerprisinflasjonen falt til bare 1,1 % i 2024 takket være den sterke valutaen og billigere import, for deretter å stige igjen tidlig i 2025. Inflasjonen forventes å ligge på rundt 4 % i gjennomsnitt i 2025, før den stabiliserer seg mot Georgias sentralbanks mål på 3 % i 2026, hjulpet av stabile og passende forventninger. Georgias sentralbank vil sannsynligvis opprettholde sin konservative pengepolitiske holdning. Med inflasjonen nær målet kan den forsiktig lette pengepolitikken dersom de eksterne forholdene tillater det, men enhver lettelse vil være begrenset for å unngå prispress fra en svekket lari: halvparten av forbrukskurven er importert. En stabil inflasjon på rundt 3 % vil også støtte realinntektene og bidra til å opprettholde forbrukernes og investorenes tillit.

Sunn offentlig økonomi

De offentlige finansene er fortsatt under kontroll. Myndighetene har signalisert at de står fast ved finanspolitiske regler. Det forventes derfor ingen større avvik fra budsjettreglene. Det offentlige underskuddet var på 2,1 % av BNP i 2024, noe som er lavere enn forventet, og ble støttet av sterk inntektsvekst fra skatter på inntekt, forbruk og nyinnførte avgifter som for eksempel spillavgifter. Utgiftene økte på grunn av valgrelaterte utgifter, men den samlede finanspolitikken forble forsiktig. For 2025 og 2026 bør underskuddene holde seg godt under det lovfestede taket på 3 %, noe som innebærer at offentlige utgifter ikke vil være en viktig vekstdriver. Den offentlige gjelden falt til 36,1 % av BNP i 2024, og andelen forventes å synke noe ytterligere, noe som vil befeste oppgangen etter pandemisjokket. Gjeldsprofilen er fortsatt gunstig, men den høye andelen i utenlandsk valuta (75 %) utsetter statens balanse for valutarisiko.

Georgia har fortsatt et underskudd på driftsbalansen, selv om det har blitt redusert fra 2023 (-5,6 %) til 2024 (4,6 %) på grunn av sterk tjenesteeksport og en oppgang i vareeksporten, for eksempel av metaller og reeksporterte biler. Underskuddet på driftsbalansen forventes imidlertid å øke moderat til rundt -5 % av BNP ettersom importen tar fart i takt med innenlandske investeringsbehov, mens eksportveksten vil flate ut. Finansieringen vil være avhengig av utenlandske direkteinvesteringer og annen kapitalinnstrømning, men her er det synlige risikoer: De utenlandske direkteinvesteringene gikk ned i 2024 på grunn av politisk usikkerhet, og med mindre reformene gjenopptas, kan den eksterne finansieringen forbli svak. Videre er valutareservene beskjedne, med kun rundt 2,6–3 måneders import, noe som fører til hyppige inngrep fra nasjonalbanken for å forhindre volatilitet i de smale valutamarkedene. I tillegg utgjør brutto utenlandsgjeld 75 % av BNP, mens den offentlige sektorens andel utgjør 32,1 % av BNP. Bankene står hovedsakelig bak privat utenlandsk gjeld med 24,7 % av BNP, mens ikke-bankrelaterte selskaper utgjør 14,8 %. Husholdningene har liten eksponering mot utenlandsk låneopptak. Deres valuteeksponering er hovedsakelig innenlandsk gjennom lån fra georgiske banker denominerte i utenlandsk valuta.

Innenriks polarisering og usikkerhet rundt EU-medlemskap

Georgia står overfor økte politiske risikoer på grunn av dyp innenlandsk polarisering og omstridte demokratiske standarder. Parlamentsvalget i oktober 2024 utløste en legitimitetskrise. Mens det regjerende partiet «Georgian Dream» (GD) hevdet seier, påstod opposisjonen valgfusk og boikotter parlamentet, noe som har utløst masseprotester og svekket den institusjonelle stabiliteten. Det er fortsatt bekymringer knyttet til styresettet, blant annet forsøk på å begrense medienes og sivilsamfunnets frihet, samt den vedvarende innflytelsen fra oligarkiske aktører. I tillegg gjør lovgivning innført i 2025 det enklere å forby opposisjonspartier, ved at forfatningsdomstolen gis myndighet til å oppløse grupper, selv om det foreløpig ikke er vedtatt noen endelige forbud. Selv om EU innvilget Georgia kandidatstatus i slutten av 2023, har reformene gått i stå, og regjeringen har til og med satt EU-relaterte tiltak på vent frem til 2028, noe som skaper tvil om landets integrasjonsvei. Den offentlige opinionen i Georgia er fortsatt sterkt pro-europeisk, og enhver oppfatning av tilbakeslag risikerer ytterligere polarisering. Imidlertid var den andelen på nær 50 % som GD sikret seg i valget i 2024 et resultat av en fragmentert og svekket opposisjon, partiets offisielle EU-vennlige holdning kombinert med et «fred først»-budskap og utbredt bekymring i befolkningen for å provosere Russland.

Det geopolitiske miljøet er fortsatt ustabilt. Russland okkuperer fortsatt 20 % av Georgias internasjonalt anerkjente territorium, inkludert Abkhasia og Sør-Ossetia. Periodiske grensehendelser understreker den konstante trusselen om eskalering. Selv om en ny storstilt krig er usannsynlig så lenge Russland er opptatt i Ukraina, forblir de uavklarte konfliktene et pressmiddel og en hindring for NATO-medlemskap.

Sist oppdatert: september 2025