Solid vekst, men under potensialet
Indias vekst forventes å avta i løpet av 2025 på grunn av svakere etterspørsel i byene. I 2024 påvirket lavere forbruk i byene, kombinert med vedvarende høy inflasjon og lavere vekst i statens infrastrukturutgifter, den økonomiske aktiviteten negativt. Videre økte både private investeringer og offentlig forbruk i et langsommere tempo. Nettoeksporten bidro faktisk positivt til BNP, men denne utviklingen skjedde på bekostning av svak import. Varenexporten opplevde også en beskjeden bedring i 2024, men eksportverdien lå igjen under nivåene fra 2022. På lengre sikt forventes Indias vekst å avta i løpet av 2025, ettersom etterspørselen i byene fortsetter å svekkes. En eventuell bedring i etterspørselen i byene vil trolig bli begrenset av vedvarende stramme kredittvilkår, strengere utlånskrav, svake ansettelsestrender og inflasjonspress. Inntektene på landsbygda kan også bli påvirket dersom ugunstige værforhold legger en demper på avlingsproduksjonen. Imidlertid forventes kuttet i inntektsskatten å støtte etterspørselen i byene. Videre bør vedvarende offentlige investeringer holde byggeaktiviteten robust og opprettholde investeringsnivået.
Disinflasjonen forventes å fortsette, men det er risiko for oppsving. Forventninger om en tidlig og svært varm sommer i år med langvarige hetebølger kan påvirke avlingsproduksjonen. Disinflasjonen på matvarer, særlig grønnsaker, kan stagnere avhengig av værforholdene. Reserve Bank of India (RBI) anser det nå som en høyere prioritet å støtte veksten enn å bekjempe inflasjonen. Det forventes derfor ytterligere rentenedsettelser gjennom året, selv om volatiliteten i rupien fortsatt er en bekymring for sentralbanken. Siden midten av desember 2024 har likviditeten vært stram i det innenlandske banksystemet på grunn av dollarsalg fra RBI og sesongmessige skatteutfløtter knyttet til betaling av varer- og tjenesteskatt (GST) og forskuddsbetaling av skatt. RBI kan snu denne situasjonen ved å tilføre rupier gjennom åpne markedsoperasjoner, samt utsette innføringen av den nye likviditetsdekningskvoten og regelverket for prosjektfinansiering.
En avtakende utenrikshandel trenger ikke nødvendigvis å ha noen betydelig innvirkning på Indias vekst, siden nettoeksporten vanligvis utgjør mindre enn 3 % av BNP. Den 2. april 2025 kunngjorde USA en gjensidig tollsats på 27 % på import fra India, med unntak for varer som allerede er under utredning, slik som kobber, legemidler, halvledere, visse kritiske mineraler, energi og energiprodukter. Tollsatsen trer i kraft fra 9. april 2025. I mellomtiden har India og USA blitt enige om å innlede nye handelsforhandlinger innen høsten 2025, og India har signalisert vilje til å gjennomføre større tollkutt på import av kjøretøy, kjemikalier, elektronikk, legemidler og medisinsk utstyr, inkludert nulltoll på enkelte landbruksprodukter som linser og erter, for å oppnå fremgang i forhandlingene om en bilateral handelsavtale.
Finanspolitisk konsolidering fortsetter
Budsjettunderskuddet har gått ned siden den pandemirelaterte økningen til -12,9 % av BNP i 2020. Det forventes at den finanspolitiske konsolideringen etter pandemien vil fortsette. Sentralregjeringen spår at budsjettunderskuddet vil reduseres til 4,4 % av BNP i regnskapsåret 2025–26. Konsolideringen er i stor grad avhengig av å rasjonalisere inntektsutgiftene, særlig ved å kutte i store subsidier. Men med rentebetalinger som forventes å utgjøre en fjerdedel av budsjettutgiftene i regnskapsåret 2025–2026, sammen med den forventede kutt i inntektsskatten, vil veien videre bli mer utfordrende. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, kan kapitalutgiftene bli redusert for å holde konsolideringen på rett spor. Budsjettunderskuddet vil fortsatt hovedsakelig finansieres gjennom markedslån via statspapirer og statskasseveksler (74 %), samt ved utstedelse av verdipapirer mot småsparing (22 %), som er offentlige kontoer som samler inn penger fra befolkningen via spareordninger.
Til tross for et større handelsunderskudd på varer (7,3 % av BNP), ble underskuddet på driftsbalansen redusert noe til 0,8 % av BNP i 2024, takket være et større overskudd i tjenestehandelen (4,6 % av BNP) knyttet til IT-tjenester (4,0 % av BNP), samt vekst i sekundærinntekter drevet av pengeoverføringer. Netto inntekter fra pengeoverføringer bidro til å finansiere over 40 % av Indias handelsunderskudd på varer. En sterk vekst i pengeoverføringene (1,8 % av BNP) bidro også. Indias fem største kilder til pengeoverføringer er USA, De forente arabiske emirater, Storbritannia, Saudi-Arabia og Singapore, som til sammen utgjorde 71 % av de totale innstrømmene av pengeoverføringer i regnskapsåret 2023–24. Forventet lavere vekst i USA i 2025 kan påvirke pengeoverføringene fra USA, som utgjør 28 % av de totale pengeoverføringene. Nedgangen kan imidlertid oppveies av jevn vekst i Gulfstatene (38 % av pengeoverføringene).
Tilbake til koalisjonspolitikk
Resultatene fra parlamentsvalget i 2024 var et stort tilbakeslag for statsminister Narendra Modi. For første gang siden han kom til makten i 2014 klarte ikke Bharatiya Janata-partiet (BJP) å sikre seg absolutt flertall, noe som tvang partiet til å stole på koalisjonspartnerne i Den nasjonale demokratiske alliansen (NDA) for å danne regjering. Den sittende regjeringen står nå på mer ustø grunn og kan kollapse dersom den mister støtten fra sentrale koalisjonspartnere, nemlig Telugu Desam-partiet (TDP) og Janata Dal (United)-partiet (JD(U)). Det er verdt å merke seg at Nitish Kumar, delstatsminister i Bihar og leder av JD(U), først sluttet seg til NDA, deretter forlot den, før han igjen vendte tilbake til NDA. Den regjerende koalisjonen NDA har 54 % av setene i Lok Sabha, parlamentets underhus, mens BJP har 44 %.
BJPs nylige valgseire i delstatene Haryana, Maharashtra og New Delhi har svekket opposisjonens fremdrift siden parlamentsvalget i 2024. Men disse seirene styrker ikke nødvendigvis statsminister Modis politiske posisjon, da de var et resultat av grasrotarbeid utført av Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS), en kulturorganisasjon som fremmer en hindu-nasjonalistisk agenda og anses som en ideologisk mentor for BJP. Forholdet mellom RSS og BJP har blitt anstrengt de siste årene.
Indias langvarige satsing på strategisk autonomi er en hjørnestein i landets utenrikspolitikk, og landet foretrekker å gå sin egen vei i den globale geopolitikken. Selv om India har nære strategiske bånd til USA og er en del av den kvadrilaterale sikkerhetsdialogen (Quad) med Australia, Japan og USA, er det den eneste stormakten som er medlem av andre organisasjoner som BRICS, ASEAN Regional Forum og Shanghai Cooperation Organisation. Russland er fortsatt en viktig strategisk partner for India, særlig innenfor forsvar og energi. Samtidig er det gjort fremskritt mot å løse konfliktene langs grensen i Himalaya etter at India og Kina ble enige om patruljeringsordninger for å dempe spenningene etter sammenstøtene i Galwan-dalen i 2020 – den første dødelige konfrontasjonen siden 1975. Men trusselen om nye sammenstøt vil vedvare inntil de bilaterale forholdene virkelig har blitt bedre. India har også styrket båndene til Israel, noe som gjenspeiles i landets medlemskap i I2U2 (Israel, India, De forente arabiske emirater og USA) og India-Midtøsten-Europa-korridoren (IMEEC).

USA
Europa
De forente arabiske emirater
Singapore
Kina
Russland