Indonesia

Asia

BNP per innbygger ($)
$4,919.9
Befolkning (i 2021)
278,7 millioner

Vurdering

Landrisiko
B
Forretningsklima
A4
Tidligere
A4 decrease
Tidligere
A4
This content has been automatically translated. It may not be as accurate as the original.

suggestions

Oppsummering

Styrker

  • Mangfoldige naturressurser (landbruk, energi, gruvedrift)
  • Et enormt innenlandsk marked
  • Lave arbeidskraftskostnader og demografisk utbytte
  • Disciplinert finanspolitikk
  • Voksende reiselivsbransje
  • Fleksibel valutakurs
  • Sterke handels- og økonomiske forbindelser (medlem av ASEAN, frihandelsavtaler osv.)
  • Politisk og institusjonell stabilitet

Svakheter

  • Vedvarende korrupsjon, byråkrati og manglende åpenhet
  • Utsatt for svingninger i kinesisk etterspørsel og råvarepriser
  • Mangel på kvalifisert arbeidskraft
  • Stort gap i infrastrukturinvesteringene
  • Høy andel uformell økonomi og lave skatteinntekter (~10 % av BNP)
  • Stor sårbarhet for naturkatastrofer (vulkanutbrudd, orkaner og jordskjelv)
  • Avhengighet av noen få råvareeksportvarer (kull, kobber, nikkel, palmeolje) og drivstoffimport
  • Begrenset industriproduksjon

Børshandel

Eksportav varer i % av total

Kina
22%
USA
10%
Japan
9%
India
8%
Europa
6%

Importav varer i % av total

Kina 31 %
31%
Singapore 9 %
9%
Japan 6 %
6%
USA 6 %
6%
Australia 5 %
5%

Utsikter

Denne delen er et verdifullt verktøy for økonomiansvarlige og kredittansvarlige i bedrifter. Den gir informasjon om betalings- og inkassopraksis i landet.

Den økonomiske veksten forventes å holde seg stabil

Den økonomiske veksten bør holde seg stabil i 2025, drevet av privat forbruk (mer enn 50 % av BNP) og et gunstig investeringsklima. Prabowo Subianto tiltrådte i oktober 2024 og ønsker å oppnå en ambisiøs økonomisk vekstrate på 8 % i løpet av sin periode. Risikoene landet står overfor tyder imidlertid på at målet kan være vanskelig å nå. Indonesias lave eksponering mot eksport (22 % av BNP) fungerer som et relativt skjold mot økende handelsspenninger; den krympende middelklassen, forverret av Covid-19, demper imidlertid utsiktene for akselererende vekst i privatforbruket og utgjør en utfordring for en vedvarende økonomisk fremdrift.

På bakgrunn av økende handelsspenninger, kombinert med fallende råvarepriser, kan den indonesiske eksporten forbli svak. Omvendt bør eksporten av tjenester dra nytte av den fortsatte oppgangen i antall internasjonale turister, særlig fra Kina. I den forbindelse økte det totale antallet turister med 19 % i 2024 og nådde 86 % av nivået før Covid-19 (2019). Samtidig er USA og Kina – Indonesias viktigste eksportmarkeder – involvert i en handelskrig som kan skade verdensøkonomien og dermed etterspørselen etter indonesiske eksportvarer. Videre har den indonesiske regjeringen innført eksportforbud på råvarer (nikkel, bauksitt, kobber osv.) for å stimulere til innenlandsk foredling. Disse forbudene vil fortsette til tross for internasjonal kritikk, særlig fra EU, som hevder at denne politikken bryter med WTO-avtalene. Indonesia har som mål å bli en viktig aktør i globale forsyningskjeder, særlig for batterier til elektriske kjøretøy. Disse forbudene, i tillegg til handelsspenninger som presser selskaper til å flytte sine forsyningskjeder bort fra Kina, bør muliggjøre en vedvarende strøm av utenlandske direkteinvesteringer. På hjemmefronten ser det ut til at husholdningenes forbruk avtar på grunn av økende bekymring for den krympende middelklassen. For å støtte husholdningene økte regjeringen minstelønnen med 6,5 % i januar 2025 og planlegger å iverksette flere tiltak for å styrke kjøpekraften og utvikle menneskelig kapital, for eksempel gratis skolemåltider og helsekontroller. Samtidig er planen om en generell økning av merverdiavgiften fra 11 % til 12 % blitt redusert og gjelder nå kun luksusvarer og -tjenester. Inflasjonen avtok i 2024 og var negativ i februar 2025 (for første gang siden mars 2000), da regjeringen midlertidig ga rabatt på strømregningene. Selv om inflasjonen forventes å ta seg opp når de rabatterte strømprisene opphører, bør den forbli lav på bakgrunn av lavere globale mat- og råvarepriser.

Følgelig skiftet Bank of Indonesia (BI) fokus fra inflasjons- og svekkelsespress til å støtte økonomisk vekst i en situasjon med avtagende husholdningsforbruk. Avtagende inflasjonspress, lavere FED-renter og en betydelig realrente fikk BI til å kutte rentene i september 2024 og januar 2025. Fremover kan BI fortsette å senke rentene ytterligere; et slikt grep kan imidlertid bety at man havner i en klemme mellom avtakende vekst og en svekket rupiah. Heldigvis er valutareservene store nok til å kunne delta i valutamarkedet.

Lavt dobbeltunderskudd på bakgrunn av budsjettdisiplin

Budsjettunderskuddet for 2024 nådde 507,8 billioner rupier (31,34 milliarder USD), eller 2,29 % av BNP. Indonesia har en grense for budsjettunderskudd på 3 % av BNP og en maksimal gjeldsgrad på 60 % av BNP. Selv om Prabowo Subianto gjentatte ganger har uttrykt vilje til å bryte disse budsjettgrensene for å finansiere sine kostbare valgkampsløfter, signaliserer gjenutnevnelsen av Sri Mulyani Indrawati som finansminister finanspolitisk disiplin. Regjeringen forventer at budsjettunderskuddet i all hovedsak vil holde seg stabilt på 2,53 % av BNP i 2025, men nedgangen på 20,8 % i de samlede inntektene i januar–februar 2025, samtidig som utgiftene gikk ned med 7 %, reiser spørsmål om hvorvidt dette målet kan oppnås uten drastiske kutt i utgiftene. Inntektsnedgangen skyldtes en forsinkelse i skatteinnkrevingen i januar, etter diskusjoner om en generell økning i merverdiavgiften som til slutt ble utsatt. I tillegg førte fallende råvarepriser til en nedgang i innkrevingen av selskapsskatt. Samtidig presser president Prabowo Subianto fortsatt på for kostbare velferdsprogrammer. Budsjettet for 2025 har prioritert sosial velferd (matsikkerhet, gratis skolemåltider, medisinske undersøkelser osv.), infrastruktur (Nusantara Capital), forsvar osv. Sammenlignet med andre land i regionen er Indonesias skatteinntekter som andel av BNP relativt lave (rundt 10–12 % mot 25–35 % for OECD). Regjeringen har derfor svært begrensede ressurser til å finansiere offentlige tjenester, sosiale programmer og infrastruktur. På bakgrunn av lavere skatteinntekter må regjeringen også redusere utgiftene for å holde budsjettunderskuddet under 3 %. Dette kan føre til at noen infrastrukturprosjekter tar lengre tid å fullføre enn forventet, eller til en nedgang i kvaliteten på statens varer og tjenester (f.eks. gratis måltider av lavere kvalitet enn opprinnelig planlagt). Med Sri Mulyani Indrawati som finansminister er det lite sannsynlig at underskuddet vil overstige 3 %-grensen. Som følge av dette forventes den stadig økende andelen av offentlig gjeld som stammer fra innenlandske kilder (over 70 % av totalen) å forbli moderat.

Med et overskudd på 1 % av BNP nådde driftsbalansen sitt høyeste nivå på over et tiår i 2022, takket være stigende råvarepriser som presset opp varebalansen. Siden da har driftsbalansen, i takt med fallende råvarepriser, igjen gått i minus. I 2025 forventes underskuddet å vedvare og kan til og med øke noe. Med råvarepriser som fortsetter å falle og gitt de uklare handelsutsiktene, kan inntektene fra vareeksporten gå ned. Samtidig bør fallende råvarekostnader bidra til å senke importprisene, men infrastrukturprosjekter (f.eks. bygging av ny hovedstad) vil føre til høy import av byggematerialer. Som et resultat av dette vil overskuddet på varerbalansen trolig fortsette å avta. Tjenestebalansen forventes å forbli i underskudd, men den fortsatte oppgangen i antall turister bør bidra til å redusere dette. Primærinntektsunderskuddet, som tynges av rentebetalinger på gjeld og hjemføring av overskudd, vil fortsatt være den viktigste drivkraften bak underskuddet på betalingsbalansen. Sekundærinntektsbalansen forventes å forbli i et svakt overskudd, takket være den vedvarende tilstrømningen av pengeoverføringer fra arbeidere i utlandet. Underskuddet på driftsbalansen mer enn oppveies av kapitalinnstrømning, særlig vedvarende innstrømning av utenlandske direkteinvesteringer. Følgelig forventes valutareservene å forbli tilstrekkelige, og dekke 7,85 måneders import i januar 2025.

Prabowo Subianto, en populær militærleder som leder landet

Presidentvalget i februar 2024 endte med en ubestridt seier for Prabowo Subianto, som sikret seg 58,6 % av stemmene, noe som gjorde at han slapp en avgjørende valgrunde. Selv om den sittende presidenten Jokowi fra Det indonesiske demokratiske kamppartiet (PDIP) var svært populær, kunne han ikke stille til gjenvalg, da han fullførte sin andre femårsperiode på rad. Prabowo Subianto var forsvarsminister, og hans visepresidentkandidat, Gibran Rakabuming, er Jokowis eldste sønn. Til tross for duoens enorme forsprang i presidentvalget, sikret Prabowos Gerindra-parti seg imidlertid bare 13,2 % av stemmene i parlamentsvalget. Ingen av de åtte partiene i parlamentet har flertall, noe som har fått presidenten til å søke støtte fra en bred koalisjon. Syv av de åtte partiene inngår i koalisjonen «Advanced Indonesia» (470 seter, eller omtrent 81 % av totalen), mens kun PDIP står i opposisjon – som det partiet med flest seter (110 seter, eller 16,7 % av totalen).

Etter sin innsettelse i oktober 2024 kunngjorde president Prabowo Subianto den største regjeringen siden 1966, med 48 medlemmer. For å unngå hard motstand, selv om PDIP ikke er en del av koalisjonen, utnevnte Subianto den tidligere adjutanten til denne partilederen (Megawati Sukarnoputri) til minister med ansvar for politikk og sikkerhet, og broren til en annen tidligere adjutant til riksadvokat. Gjenutnevnelsen av 17 av Widodos regjeringsministre gjenspeiler en viss kontinuitet. Gjenutnevnelsen av Sri Mulyani Indrawati som finansminister har beroliget markedet (investorene), da hun er kjent for sin finanspolitiske disiplin. Subianto hadde tidligere uttrykt ønske om å overskride budsjett- og gjeldstakene, men under Mulyani vil dette være svært usannsynlig.

Gitt både USAs og Kinas betydning for Indonesias økonomi, vil politikken om ikke-alliansetilhørighet opprettholdes. Indonesia har imidlertid noen territoriale problemer med Kina. Selv om Kina har anerkjent Indonesias suverenitet over Natuna-øyene, gjør landet krav på deler av farvannet rundt øyene, der det finnes fiskeressurser og en indonesisk oljeplattform. Dessuten kan Prabowo, etter å ha vært utestengt fra USA i 20 år frem til han ble forsvarsminister i 2019, ha en viss skepsis overfor Vesten. Indonesia søker aktivt om medlemskap i OECD og ble fullverdig medlem av BRICS i januar 2025. Som verdens mest folkerike land og det største landet med muslimsk majoritet gir medlemskapet i BRICS Indonesia muligheten til å påvirke verdensordenen så godt det lar seg gjøre ved å arbeide for reformer som er i tråd med landets standpunkter.

Betalings- og inkassopraksis

Denne delen er et verdifullt verktøy for økonomiansvarlige og kredittansvarlige i bedrifter. Den gir informasjon om betalings- og inkassopraksis i landet.

Betaling

Kontanter, sjekker og bankoverføringer er alle populære betalingsmåter i Indonesia. SWIFT-bankoverføringer blir stadig mer populære som betalingsmiddel for både internasjonale og innenlandske transaksjoner på grunn av det velutviklede banknettet i Indonesia.

Standby-remburser utgjør en pålitelig betalingsmåte fordi en bank garanterer for debitorens kredittverdighet og tilbakebetalingsdyktighet. Videre anses også bekreftede dokumentremburser som pålitelige, ettersom et bestemt pengebeløp stilles til rådighet for en begunstiget gjennom en bank.

Inkasso

Forliksfase

Det første trinnet i inndrivelsen av en fordring er å forhandle med skyldneren for å forsøke å løse saken i minnelighet. Det er en del av den indonesiske kulturen og ideologien (Pancasila) å oppmuntre til minnelig forlik. Kreditorer sender vanligvis et innkallings- eller advarselsbrev til skyldneren, der det redegjøres for skyldnerens mislighold av forpliktelsen. Brevet inneholder også en oppfordring til å diskutere om tvisten bør løses gjennom rettssystemet. Dersom den minnelige fasen ikke fører til en løsning, kan partene iverksette rettslige tiltak.

Rettssaker

Det indonesiske rettssystemet består av flere typer domstoler under tilsyn av Høyesterett. De fleste tvister behandles av domstolene med alminnelig jurisdiksjon, hvor førsteinstansdomstolen er statsdomstolen. Anker fra disse domstolene behandles av høyesterett (en distriktsappelldomstol). Anke fra høyesterett, og i noen tilfeller fra statsdomstolen, kan rettes til Høyesterett.

Vanlig rettsprosess

Vanlige rettssaker kan innledes når partene ikke har klart å oppnå en forliksløsning i den minnelige fasen. Kreditor kan inngi et krav til tingretten, som deretter har ansvar for å forkynde en stevning til skyldneren. Dersom skyldneren ikke møter opp i rettsmøtet for å fremlegge et svarskrift, har retten skjønnsrett til å avholde et nytt rettsmøte eller å avsige en verstekdom (Verstekvonnis).

Før domstolen vurderer skyldnerens forsvar, må den, som tidligere nevnt, først undersøke om partene har forsøkt å oppnå enighet eller en minnelig løsning gjennom mekling. Dersom partene har gjennomgått meklingsprosessen, vil dommerpanelet fortsette rettsmøtene, og partenes bevis vil bli vurdert. Dommeren vil treffe en avgjørelse og kan tilkjenne erstatning i form av kompensasjon eller straffeskadeerstatning.

Det tar vanligvis mellom seks måneder og ett år før tingretten feller en dom i første instans. Saksbehandlingen kan ta lengre tid når saken involverer en utenlandsk part. 

0
0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Når alle ankemuligheter er uttømt, blir en innenlandsk dom endelig og fullbyrdbar. Dersom skyldneren ikke etterkommer dommerens kjennelse, kan kreditor be tingretten om å iverksette tvangsfullbyrdelse ved beslag og salg av skyldnerens eiendeler gjennom offentlig auksjon.

Indonesia er ikke part i noen traktat om gjensidig fullbyrdelse av dommer, noe som gjør det svært vanskelig å fullbyrde utenlandske dommer i Indonesia eller å fullbyrde indonesiske rettsavgjørelser i utlandet. Fordi utenlandske dommer ikke kan fullbyrdes av indonesiske domstoler på indonesisk territorium, må utenlandske saker derfor behandles på nytt i de kompetente indonesiske domstolene. I et slikt tilfelle kan den utenlandske rettsavgjørelsen tjene som bevis, men dette er underlagt visse unntak som er regulert av andre indonesiske forskrifter.

Insolvensbehandling

Det finnes to hovedprosedyrer for selskaper som opplever økonomiske vanskeligheter:

Prosedyre for betalingsutsettelse

Denne prosedyren er rettet mot selskaper som står overfor midlertidige likviditetsproblemer og ikke er i stand til å betale gjelden sin, men som kan være i stand til å gjøre det på et senere tidspunkt. Den gir skyldnere midlertidig pusterom til å omorganisere og fortsette virksomheten, og til slutt å oppfylle kreditorenes krav. Selskapet fortsetter sin virksomhet under ledelse av styret, med en rettsoppnevnt administrator under tilsyn av en dommer. Selskapet må legge frem en akkordplan for godkjenning av kreditorene og for stadfestelse av retten. Dersom kreditorene eller retten avviser planen, vil dette føre til likvidasjon av skyldneren.

Likvidasjon

Formålet med likvidasjon er å pålegge en generell beslagleggelse av konkursboets eiendeler for å tilfredsstille kreditorenes krav. Prosessen kan innledes enten av skyldneren eller av kreditorene for handelsretten. Etter at begjæringen er innlevert, vil retten innkalle skyldneren og kreditorene til en rettshøring. Når konkurs er erklært, mister styremedlemmene i det konkursrammede selskapet myndigheten til å lede selskapet; denne overføres til den rettsoppnevnte bobestyreren, som deretter forvalter konkursboet og gjeldsoppgjøret. Gjeldsmannens eiendeler vil bli solgt på offentlig auksjon av den oppnevnte bobestyreren.

0

Sist oppdatert: mars 2025