Europa
USA
Storbritannia
Norge
Danmark
KinaVekst drevet av innenlandsk etterspørsel og turisme
Islands økonomi vokser moderat i 2026 og forventes å fortsette å vokse inn i 2027, støttet av robust privatforbruk, økende eksport og sterke offentlige investeringer. Den økonomiske veksten tok fart i første kvartal 2026, hovedsakelig drevet av en forbedret handelsbalanse og sterkere turistaktivitet enn forventet. Selv om høy inflasjon fortsatt tynger forbrukertilliten, bør et robust arbeidsmarked og økende offentlige investeringer i infrastruktur, teknologi og fornybar energi bidra til å opprettholde innenlandsk etterspørsel.
Inflasjonen er fortsatt den største utfordringen for økonomien. Prispresset har vist seg å være mer vedvarende enn forventet, drevet av høyere bolig-, transport- og matvarekostnader, noe som har fått Islands sentralbank til å opprettholde en relativt restriktiv pengepolitikk. Som følge av dette vil rentene trolig forbli høye inntil det foreligger klarere tegn på at inflasjonen beveger seg bærekraftig mot målet. Likevel forventes inflasjonen å avta gradvis i løpet av 2027, noe som vil styrke husholdningenes kjøpekraft og gjøre det mulig å lempe pengepolitikken. Bedriftsinvesteringene avtar i 2026 på grunn av svakere tillit og høyere finansieringskostnader, selv om dette delvis oppveies av fortsatt vekst i investeringene i offentlig sektor.
Ekstern etterspørsel er fortsatt stort sett gunstig. Turisme, fiskeri, akvakultur og aluminiumsproduksjon fortsetter å understøtte eksporten, mens Islands rike fornybare energiressurser bidrar til å opprettholde konkurransekraften til energiintensive næringer. Antallet besøkende har holdt seg sterkt i løpet av 2026, selv om høyere reisekostnader globalt kan dempe veksten i sektoren. Fiskerinæringen møter noe motvind på grunn av lavere makrellkvoter, mens aluminiumseksporten har kommet seg igjen etter produksjonsforstyrrelser i slutten av 2025. Samlet sett forventes eksporten å bidra positivt til veksten i 2026 og 2027, støttet av Islands omfattende handelsforbindelser med Europa, Storbritannia, USA og andre viktige markeder.
Underskudd på utenriksbalansen er fortsatt en svakhet til tross for forbedrede offentlige finanser
Islands driftsbalanse forventes å forbli i underskudd gjennom 2026 og 2027, noe som gjenspeiler sterk importetterspørsel, svingninger i inntektene fra turisme og den relativt små og konsentrerte eksportbasen. Selv om eksportvekst og avtagende import bør forbedre den eksterne balansen sammenlignet med de siste årene, er Island fortsatt mer sårbart for endringer i global etterspørsel og på råvaremarkedene enn mange andre nordiske økonomier.
De offentlige finansene fortsetter imidlertid å forbedre seg. Statsgjelden forventes å avta gradvis i prognoseperioden, ettersom økonomisk vekst støtter inntektene og innsatsen for finanspolitisk konsolidering fortsetter. Selv om de offentlige utgiftene fortsatt er høye, med fokus på helsevesen, infrastruktur, utdanning og innovasjon, forventes den offentlige gjelden å vise en nedadgående trend både i 2026 og 2027. Sammenlignet med mange avanserte økonomier er Islands finanspolitiske stilling fortsatt solid, noe som gir beslutningstakerne fleksibilitet til å reagere på økonomiske sjokk om nødvendig.
Regjeringen prioriterer budsjettstabilitet, bolig og debatten om Europa
Det politiske miljøet på Island er fortsatt stabilt etter dannelsen av koalisjonsregjeringen ledet av statsminister Kristrún Frostadóttir etter valget i desember 2024. Regjeringen består av Den sosialdemokratiske alliansen, Reformpartiet (Viðreisn) og Folkepartiet, noe som gir et parlamentarisk flertall og et relativt stabilt grunnlag for politikkutformingen. Koalisjonens prioriteringer omfatter å gjøre boliger mer overkommelige, styrke offentlige tjenester, støtte økonomisk stabilitet og fremskynde investeringer i infrastruktur, innovasjon og den grønne omstillingen. Det neste parlamentsvalget må avholdes senest i november 2028.
En viktig politisk begivenhet i 2026 vil være folkeavstemningen som er planlagt i august om hvorvidt Island skal gjenoppta forhandlingene om medlemskap i Den europeiske unionen. Selv om avstemningen gjelder gjenåpning av tiltrædelsesforhandlingene snarere enn selve medlemskapet i EU, forventes den å forme landets langsiktige forhold til Europa og kan få konsekvenser for handel, fiskeri og tilpasning av regelverket. Spørsmålet er fortsatt politisk følsomt, særlig med tanke på tidligere uenigheter om fiskeripolitikken under tidligere tiltreringsdiskusjoner. Parallelt med den europeiske debatten har regjeringen fortsatt fokus på å redusere inflasjonen, lette presset på levekostnadene og opprettholde en bærekraftig finanspolitisk stilling. Klimapolitikken står også høyt på dagsordenen, og koalisjonen har forpliktet seg til å oppnå karbonnøytralitet innen 2040, samtidig som konkurransekraften til viktige eksportnæringer skal ivaretas.