Israel

Veksten forventes å øke markant i 2027

Veksten forventes å styrke seg betydelig i 2027, i tråd med den forventede nedtrappingen av den regionale væpnede konflikten som startet i mars 2026. En lettelse av tilbudsbegrensningene forventes å støtte veksten, i tillegg til at reservistene kommer tilbake til arbeidsmarkedet (de utgjør rundt 5 % av de totale arbeidstimene), noe som vil styrke forbruker- og næringslivets tillit og utløse en oppgang i privat forbruk (48 % av BNP) og investeringer (25 % av BNP). Til tross for gjentatte geopolitiske sjokk som har påvirket veksten, er arbeidsmarkedet fortsatt relativt stramt, med en arbeidsledighet på under 3 % i mai 2026. Husholdningenes økonomi har også vist seg å være robust. I første kvartal 2026 lå husholdningenes gjeldsgrad på 42,9 % av BNP. Dette gjenspeiler en stabil utvikling, og holdt seg under den historiske toppen på 44,5 % som ble registrert i juni 2022. Boliglån er fortsatt den viktigste drivkraften bak denne gjeldsgraden og utgjør rundt to tredjedeler av den totale gjelden. Samlet sett indikerer den nåværende gjeldsgraden at den økonomiske sårbarheten til israelske husholdninger fortsatt er lav. Det forventes også en oppgang i investeringene, om enn mer gradvis enn for forbruket. Vedvarende geopolitisk usikkerhet og usikkerhet rundt finanspolitikken kan fortsette å utsette enkelte investeringsbeslutninger i næringslivet. Likevel forventes IKT-sektoren å forbli den viktigste drivkraften for økonomisk vekst (og utgjør rundt 20 % av BNP), og dra nytte av vedvarende global etterspørsel etter cybersikkerhet, programvare, kunstig intelligens (AI) og forsvarsrelaterte teknologier. Samtidig bør reparasjon av boliger og infrastruktur som er skadet i konflikter, sammen med gjenopptakelsen av tidligere utsatte byggeprosjekter og en gradvis bedring i turismen (rundt 3 % av BNP), gi ytterligere støtte.

Inflasjonen forventes å holde seg innenfor sentralbankens målområde på 1–3 %. Dette bør gi rom for midlertidige inflasjonspress knyttet til høyere energikostnader og begrensninger i innenlandsk produksjon som følge av konflikten. En viktig disinflasjonsfaktor i 2027 vil være normaliseringen av energi- og transportkostnadene. Dersom de regionale spenningene avtar og de globale oljeprisene stabiliserer seg, bør det direkte bidraget fra drivstoff- og strømprisene til inflasjonen avta. Lav inflasjon kan få sentralbanken til å fortsette å senke styringsrenten (som lå på 3,5 % i august 2026) i 2027, noe som forventes å stimulere den økonomiske veksten.

Budsjettunderskuddet bør reduseres, og overskuddet på driftsbalansen øke

Det forventes at budsjettunderskuddet vil avta gradvis i 2027, ettersom de midlertidige konfliktrelaterte utgiftene forventes å avta og sterkere økonomisk aktivitet vil øke skatteinntektene. Budsjettet for 2026 inkluderer ytterligere 32 milliarder NIS (ca. 11 milliarder USD) i forsvarsutgifter, samt en beredskapsreserve på 13 milliarder NIS for potensielle militære behov. Selv om de operative militære utgiftene forventes å avta i 2027 etter hvert som de aktive fiendtlighetene avtar, vil forsvarsutgiftene trolig forbli over nivået før krigen på grunn av vedvarende regionale sikkerhetsrisikoer. På inntektssiden vil oppgangen i den innenlandske økonomien, hjulpet av helårseffekten av de inntektsøkende finanspolitiske tiltakene som ble innført i budsjettene for 2025 og 2026, støtte skatteinntektene. I den forbindelse forventes sterkere privat forbruk å øke merverdiavgiftsinntektene, mens bedret lønnsomhet i bedriftene og et robust arbeidsmarked bør støtte innkrevingen av selskaps- og personinntektsskatt. I tillegg vil økningen i importen, drevet av oppgangen, trolig øke tollinntektene. Til slutt vil høyere trygdeavgifter, sammen med noen tidligere gjennomførte inntektsøkende tiltak (blant annet økning av merverdiavgiftssatsen fra 17 % til 18 %) og innstramming av utvalgte skattefritak, fortsette å støtte statens inntekter gjennom hele 2027. Disse tiltakene er rettet mot å finansiere høyere forsvarsutgifter. Det er imidlertid fortsatt nedadgående risikoer knyttet til de finanspolitiske utsiktene. En fornyet eskalering eller en langvarig fortsettelse av konflikten vil trolig kreve ytterligere forsvarsutgifter utover dagens budsjettforutsetninger, herunder høyere operative militære kostnader, mobilisering av reservister, erstatningsutbetalinger og gjenoppbyggingsutgifter. Refinansieringsrisikoen dempes av en gunstig offentlig gjeldsstruktur, der gjelden hovedsakelig er i hendene på innenlandske investorer (80–85 %) og har en gjennomsnittlig løpetid på over fem år.

Overskuddet på driftsbalansen forventes å stige gradvis igjen i 2026 og 2027, drevet av moderat innenlandsk etterspørsel (i 2026), fortsatt sterk eksport av høyverdige tjenester og en gradvis oppgang i turismen (vanligvis rundt 3 % av BNP). Tjenester utgjør gjennomgående over halvparten av all israelsk eksport, og høyteknologiske tjenester – spesielt programvare, cybersikkerhet samt vitenskapelig forskning og utvikling – utgjør rundt 75 % av den totale tjenesteeksporten. Samtidig bør en avspenning i den regionale konflikten støtte den gradvise gjenopprettingen av inntektene fra turismen og legge til rette for en normalisering av vareeksporten, ledet av høyteknologi (elektroniske komponenter, elektrisk utstyr og databehandlingsmaskiner, telekom- og kringkastingsutstyr, radar, flydeler osv.), presisjonsinstrumenter (optiske, laser-, måle- og kontrollinstrumenter, medisinsk utstyr, forsvarsutstyr, luftfartsutstyr osv.), kjemikalier (teknisk plast, gjødsel, legemidler), edelstener og energi (rundt 7,5 % av den totale vareeksporten). Den fortsatte styrkingen av den reelle effektive valutakursen kan legge en demper på oppgangen i turismen ved å redusere Israels priskonkurranseevne, mens virkningen på eksporten av høyspesialisert teknologi vil forbli begrenset. Utenriksbalansen bør også fortsette å dra nytte av betydelig naturgasseksport fra Leviathan-, Tamar- og Karish-feltene. Alt dette vil sannsynligvis mer enn oppveie den forventede økningen i importen av matvarer og kapitalutstyr som følge av sterkere innenlandsk etterspørsel. Det betydelige overskuddet i tjenestehandelen mer enn oppveier underskuddet i varehandelen. Samtidig blir underskuddet i primærinntektene – som skyldes at utenlandseide globale teknologiselskaper fører hjem overskudd som overstiger israelske institusjoners avkastning på sine eiendeler i utlandet – i stor grad utlignet av overskuddet i sekundærinntektene, som støttes av overføringer fra diasporaen og bistand fra USA.

Vedvarende geopolitiske risikoer

Israels geopolitiske utsikter er fortsatt tett knyttet til håndteringen av grenseoverskridende utfordringer, maritim sikkerhet og strategiske allianser. Sentrale prioriteringer inkluderer å sikre den nordlige grensen langs Litani-elvekorridoren, å begrense fiendtlige regionale forsyningslinjer og å etablere stabile styringsrammer i Gaza og på Vestbredden for å redusere forsvarsutgiftene. Samtidig, og av avgjørende betydning for nasjonalt forsvar, må Israel dempe direkte spenninger med Iran, særlig når det gjelder utvidelsen av landets atomprogram og dets regionale nettverk av stedfortredere. Å beskytte kritiske maritime handelsruter, inkludert Bab-el-Mandeb-stredet, er avgjørende for å sikre kontinuitet i handelen, mens opprettholdelse av sterke bånd til amerikanske og europeiske markeder muliggjør tilstrømning av utenlandske direkteinvesteringer (rundt 5 % av BNP i 2025 og i bedring) og av relaterte komponenter i høyteknologisektoren. Til slutt, selv om tempoet i normaliseringen under de fire eksisterende Abraham-avtalene fortsatt varierer, representerer en raskere tilnærming til andre sentrale partnere i Gulf-regionen og Afrika, som Saudi-Arabia, en betydelig mulighet til å etablere et samarbeidsbasert regionalt rammeverk for sikkerhet og økonomi.

På hjemmefronten vil de politiske og sosiale spenningene trolig forbli høye i forkant av parlamentsvalget som er planlagt til 27. oktober 2026. Valgdebatten forventes å fokusere på gjennomføringen av og ettervirkningene av konfliktene, samt rettsvesenets og andre institusjoners rolle. Disse spørsmålene, sammen med presset fra økte levekostnader, vil trolig opprettholde den politiske polariseringen og kan komplisere dannelsen av en stabil regjeringskoalisjon etter valget.

Sist oppdatert: august 2026