Tyskland
Italia
Bosnia-Hercegovina
Slovenia
Ungarn
ØsterrikeVeksten drives fortsatt av de to drivkreftene EU-midler og turisme
Veksten forventes å forbli solid i 2027, i tråd med 2026, selv om den gradvis vil avta etter flere år med sterk vekst. Husholdningenes etterspørsel vil fortsatt være den viktigste drivkraften for økonomien, støttet av et stramt arbeidsmarked som presser lønningene opp. Arbeidsledigheten er fortsatt blant de laveste i EU (3,8 % i april 2026), mens nominell lønnsvekst fortsetter i et jevnt tempo (+8,4 % på årsbasis i mars 2026). Imidlertid kan strammingen av kredittvilkårene som følge av nylige makroprudensielle tiltak (et tak på 45 % for gjeldsbetjening i forhold til inntekt og en belåningsgrense på 90 %), sammen med et usikkert globalt økonomisk miljø, gradvis dempe vekstmomentet i andre halvdel av 2026 og inn i 2027. Inflasjonen vil forbli relativt høy (5,8 % på årsbasis i april 2026), hovedsakelig drevet av stigende energipriser (+17,8 %), ettersom Kroatia fortsatt er svært avhengig av import av hydrokarboner. Likevel forventes det at regjeringens tiltak for å begrense energiprisene og målrettede støtteordninger delvis vil dempe virkningen på husholdninger og bedrifter i 2026.
Investeringer vil fortsatt være den andre pilaren i veksten, støttet av fortsatt utnyttelse av EU-midler. Kroatia er blant de medlemsstatene som har best utnyttet Recovery and Resilience Facility (RRF), og har mottatt en pakke på nesten 10 milliarder euro, tilsvarende rundt 12 % av BNP. Landet har allerede mottatt nær tre fjerdedeler av disse midlene, inkludert en åttende utbetaling på 897 millioner euro i mars 2026, og forventes å utnytte nesten hele det gjenværende beløpet før fristen i august 2026. Disse midlene vil fortsette å støtte investeringer i transportinfrastruktur, særlig modernisering av jernbanenettet, den digitale omstillingen, helsevesenets infrastruktur og diversifisering av energiforsyningen. Utvidelsen av LNG-terminalen i Krk og investeringer i fornybar energi bør også styrke energisikkerheten og redusere sårbarheten overfor eksterne sjokk. Det forventede medlemskapet i OECD innen utgangen av 2026 kan ytterligere styrke landets attraktivitet for utenlandske investorer, noe som allerede er styrket av landets inntreden i Schengen-området og innføringen av euroen i 2023.
Turisme vil fortsatt være en av de viktigste drivkreftene for økonomisk aktivitet. Investeringer i hotellinfrastruktur, som for eksempel Pical Resort-prosjektet i Pore? til en verdi av 200 millioner euro, sammen med utvidelsen av flyplasskapasiteten og lanseringen av nye internasjonale ruter – særlig i Dubrovnik i 2026 – vil fortsette å støtte sektorens bevegelse oppover i markedet. Nedgangen i antall utstedte byggetillatelser, sannsynligvis på grunn av stigende byggekostnader, kan imidlertid føre til en avmatning i boligbyggingen. Videre forventes veksten i besøkstallene, etter den sterke oppgangen som ble observert etter pandemien, å avta gradvis på grunn av vedvarende kapasitetsbegrensninger – spesielt i Split, Zadar og Dubrovnik – og stigende priser.
Det doble underskuddet vil fortsatt være under press
Etter å ha økt siden 2024 forventes det offentlige underskuddet å stabilisere seg rundt EUs terskel på 3 % av BNP i 2026 og 2027. Utgiftene vil forbli høye, drevet av økninger i lønninger i offentlig sektor, pensjonsutbetalinger, sosiale ytelser og forsvarsbehov. Veksten i skatteinntektene – støttet av husholdningenes forbruk og målrettede tiltak, blant annet den skjerpede eiendomsskatten på fritidsboliger i 2024 – bør imidlertid forhindre en ytterligere forverring av underskuddet. Videre vil en stor andel av investeringene i infrastruktur, energiomstilling og digitalisering fortsatt bli finansiert gjennom europeiske ordninger. Til tross for den fortsatt ekspansive finanspolitikken forventes gjeldskvoten å fortsette sin nedadgående utvikling, støttet av robust økonomisk vekst og gunstige finansieringsvilkår siden landet ble med i euroområdet.
Kroatia har et betydelig strukturelt handelsunderskudd, som følge av landets avhengighet av import av kapitalvarer, industriprodukter og hydrokarboner. Selv om turismen genererer et betydelig overskudd på tjenestesiden, oppveier dette ikke lenger fullt ut underskuddet på varesiden. Sterk innenlandsk etterspørsel, særlig drevet av investeringer, vil fortsatt støtte importen, mens vareeksporten (matvarer, industrielle mellomprodukter, elektrisk utstyr, klær, tre og legemidler) vil fortsette å bli dempet av moderat vekst hos landets viktigste handelspartnere, særlig Tyskland, Italia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina. Høyere energikostnader forventes også å øke importregningen midlertidig i 2026, før den avtar i 2027. Utenlandske direkteinvesteringer (FDI), hovedsakelig fra EU, vil sammen med EU-midler fortsatt være den viktigste kilden til ekstern finansiering, med en betydelig konsentrasjon innen finansielle tjenester (25 %), industri (18 %) og eiendom (17 %).
Et vedvarende anspent lokalt politisk miljø
Ved parlamentsvalget i april 2024 beholdt Det kroatiske demokratiske unionen (HDZ), et konservativt sentrum-høyreparti ledet av statsminister Andrej Plenkovi?, sin dominerende posisjon, til tross for en svak nedgang i sin parlamentariske representasjon (61 seter sammenlignet med 66 tidligere, av 151 i Sabor). HDZ dannet en koalisjon med Hjemlandsbevegelsen (DP, 14 seter), noe som gjorde det mulig for partiet å sikre seg en tredje periode på rad, mens den sentrum-venstre-orienterte opposisjonen (hovedsakelig representert av SDP) gjorde fremskritt i en valgkamp preget av høy valgdeltakelse. Det politiske klimaet vil trolig forbli anspent etter den overveldende gjenvalget av Zoran Milanović (tidligere SDP) som president i januar 2025, med 74,7 % av stemmene. Dette resultatet bekrefter det polariserte politiske landskapet og det til tider vanskelige samarbeidet mellom Zoran Milanović – som ofte er kritisk til visse standpunkter i EU og NATO – og Andrej Plenković, som er en overbevist tilhenger av EU. Likevel reduserer presidentens begrensede makt risikoen for institusjonell fastlåst situasjon, og regjeringen forventes å opprettholde tilstrekkelig stabilitet frem til neste parlamentsvalg, som er planlagt til 2028.
På det sosiale området står landet overfor store demografiske utfordringer, med en raskt aldrende befolkning og betydelig utvandring av unge fagarbeidere. Regjeringen har kunngjort tiltak for å øke fødselsraten, blant annet en dobling av familieytelsene.
Når det gjelder utenrikspolitikken, har Kroatia grensekonflikter med flere naboland, særlig med Slovenia om Pirangebukta og med Serbia om den felles grensen langs Donau. Landet er også fortsatt splittet når det gjelder støtten til Ukraina, og president Milanovi? la nylig inn veto mot Kroatias deltakelse i NATOs opplæringsmisjon for Ukraina.