Latvia

Gradvis tilbakevending til vekst

2025 ser ut til å bli et år preget av oppgang, som baner vei for vedvarende vekst på bakgrunn av en bedring i innenlandsk etterspørsel og en gradvis forbedring i det eksterne miljøet. Et robust arbeidsmarked (arbeidsledigheten var på 5,7 % i februar 2025) vil understøtte en solid økning i reallønningene, noe som vil fortsette å stimulere husholdningenes forbruk. Den latviske økonomien, den femte minste i EU, vil likevel fortsatt oppleve sterkere inflasjonspress enn sine partnere: inflasjonen nådde 3,7 % i februar 2025 sammenlignet med gjennomsnittet i eurosonen på 2,3 % på grunn av prisstivhet i tjenestesektoren, vedvarende delvis kontrollert energiavhengighet og sterk nominell lønnsvekst. Inflasjonen forventes imidlertid å avta innen utgangen av 2025.

Nedgangen i eksporten og den kraftige nedgangen i investeringene i 2024 bør snu i 2025. Oppgangen i økonomiene til Latvias viktigste handelspartnere (de baltiske statene, Tyskland og Sverige) bør øke utenlandsk etterspørsel, særlig etter trelast, kjemiske og farmasøytiske produkter samt IT-tjenester. Samtidig vil lavere renter lette presset på investeringene. Utbetalingen av 1,8 milliarder euro (5,5 % av BNP) under NextGenerationEU som en del av den nasjonale gjenopprettings- og motstandsdyktighetsplanen (NRRP) vil også bidra til å fremskynde prosjekter innen infrastruktur, energiomstilling og teknologisk modernisering. Til tross for vanskelighetene i 2024 vil det store Rail Baltica-prosjektet, som integrerer de baltiske statene i det europeiske jernbanenettet, spille en sentral rolle, ikke bare som en katalysator for vekst, men også som en drivkraft for flere nøkkelsektorer, blant annet bygg og anlegg, transport, materialer og logistikk. Samtidig vil investeringer i private vindparker og LNG-havneinfrastruktur styrke energisikkerheten og stimulere lokal produksjon. Disse trendene vil også bidra til å utvikle den digitale sektoren og IT-sektoren.

Offentlige finanser tynget av militærutgifter

Budsjettunderskuddet forventes å øke i 2025 til tross for en oppgang i økonomisk aktivitet som vil støtte skatteinntektene, særlig gjennom merverdiavgift og inntektsskatt. Samtidig vil den pågående økningen i offentlige utgifter, særlig innenfor forsvars-, energi-, helse- og utdanningssektorene, tynge tungt. Latvia planlegger å øke sine militærutgifter til 3,5 % av BNP, dvs. over NATOs mål på 2 %. I tillegg vil lønnsøkninger i offentlig sektor og fremskyndingen av infrastrukturprosjekter som Rail Baltica, hvis kostnader har skutt i været (anslått til 22,6 % av BNP i 2024, sammenlignet med opprinnelig 4,6 % av BNP), øke budsjettbelastningen ytterligere. Budsjettet for 2025 inkluderer også skatteøkninger – det vil bli gjennomført reformer av inntektsskatten samt begrensede tiltak for å bekjempe skatteunndragelser – men utgiftspresset forventes å oppveie de ekstra inntektene. På denne bakgrunn vil den offentlige gjelden fortsette å stige, om enn på et relativt moderat nivå.

Balansekontoen vil fortsatt vise underskudd i 2025, men forventes å bli noe bedre enn i 2024 takket være en oppgang i eksporten av varer og tjenester drevet av europeisk etterspørsel. Landet er fortsatt en nettoimportør av varer, særlig energi, kapitalvarer og råvarer. Tjenestebalansen vil samlet sett fortsatt vise overskudd, drevet av transport (hovedsakelig veitransport), logistikk og IT. Underskuddet vil hovedsakelig finansieres gjennom låneopptak, og det forventes en svak oppgang i utenlandske direkteinvesteringer, rettet mot grønn infrastruktur og digitale tjenester. Strukturen i utenlandsgjelden vil forbli stabil (98 % av BNP, hvorav 60 % i privat sektor), hovedsakelig i euro og for det meste tegnet av institusjonelle investorer (hovedsakelig europeiske). Refinansieringsrisikoen vil derfor være begrenset, forutsatt at den finanspolitiske troverdigheten opprettholdes.

Et vedvarende anspent politisk og geopolitisk miljø

Siden 2023 har Latvia vært ledet av Evika Sili?a, statsminister og medlem av det sentrumsorienterte partiet New Unity (JV). Hun regjerer med en trepartikoalisjon bestående av JV, De Grønne og Bøndene (ZZS) og De Progressive (PRO). Alliansen, som har et knapt flertall (52 av 100 seter), er i en ustabil balanse og er fortsatt utsatt for interne spenninger i oppkjøringen til parlamentsvalget i oktober 2026. Til tross for betydelige ideologiske forskjeller er partnerne enige om landets strategiske prioriteringer, som støtte til Ukraina, europeisk integrasjon og energisikkerhet. President Edgars Rink?vi?s, som ble valgt i 2023, har i hovedsak en æresrolle, men er fortsatt en samlende skikkelse.

På det sosiale området er spenningene moderate, men vedvarende. Territoriale ulikheter, press på offentlige tjenester og mangel på faglært arbeidskraft bidrar til misnøye. Helsevesenet er fortsatt under press, med jevnlige krav fra fagforeningene, mens pensjonsreformen kan gjenopplive frustrasjonen over forlengelsen av innbetalingsperioden til 20 år og heving av pensjonsalderen til 65 år.

Internasjonalt opprettholder Latvia en hard linje overfor Russland og Hviterussland. Landet står fortsatt fast på linje med EUs og NATOs standpunkter, som går inn for sterkere militær avskrekking og sanksjoner mot Moskva. Forholdet til de baltiske naboene er fortsatt solid, understøttet av felles infrastrukturprosjekter som Rail Baltica og frakoblingen fra det russiske strømnettet og tilkoblingen til det europeiske nettet (trådte i kraft i februar 2025). På hjemmefronten er politikken for språklig assimilering og innskrenkningen av det russiskspråklige medielandskapet fortsatt følsomme spørsmål, særlig med hensyn til den russiskspråklige minoriteten, som utgjør rundt en tredjedel av befolkningen.

Sist oppdatert: april 2024