Moderat vekst, støttet av fremveksten av kunstig intelligens og innenlandsk etterspørsel
Veksten i Malaysia forventes å avta igjen i 2026. Den internasjonale situasjonen er preget av økt proteksjonisme, mens økonomien er sterkt avhengig av eksport. Tollsatsen på 19 % som er innført av USA – Malaysias nest største handelspartner, som sto for 13 % av eksporten i 2024 – kan påvirke salget negativt. I tillegg vil normaliseringen av eksporten, etter den sterke veksten tidlig i 2025 i forkant av Trump-administrasjonens proteksjonistiske tiltak, også bidra til avtakende vekst. Den sterke globale etterspørselen etter halvledere og datasentre, drevet av fremveksten av kunstig intelligens og elektronisk gjenvinning, vil imidlertid fortsette å støtte den malaysiske eksporten. Dette momentumet bør oppveie nedgangen i salget av petroleumsprodukter, den nest største eksportvaren, som har blitt påvirket av lave globale energipriser. Den nye industrielle hovedplanen 2030 (NIMP2030) har, i kombinasjon med store infrastrukturprosjekter, som mål å stimulere veksten i elektronikk-, luftfarts- og petrokjemisektorene ved å tiltrekke seg betydelige utenlandske direkteinvesteringer. Høye kapitalutgifter vil støtte offentlige investeringer. Privatforbruket vil forbli sterkt, støttet av moderat inflasjon og stigende inntekter. Det siste skyldes det sterke arbeidsmarkedet – arbeidsledigheten lå på 3 % i 2025 – og gunstige tiltak fra myndighetene, som lønnsøkninger i offentlig sektor. Til slutt vil tjenestesektoren fortsatt være den viktigste drivkraften i økonomien (60 % av BNP i 2024) og vil bli løftet av handel, IKT, finansielle tjenester – særlig islamsk finans – og turisme. Sistnevnte vil bli stimulert av forbruk knyttet til kampanjen «Visit Malaysia 2026» og den økte tilstrømningen av kinesiske besøkende som følge av konflikten mellom Thailand og Kambodsja.
I 2026 forventes inflasjonen å øke noe, drevet av nye skatter og rasjonalisering av subsidier. Spesielt vil den gradvise innføringen av en målrettet subsidieordning for RON95-drivstoff føre til høyere priser for forbrukere som er ekskludert fra ordningen, og som nå vil være underlagt markedsprisene. Lavere globale energi- og matvarepriser bør imidlertid dempe dette presset og holde inflasjonen innenfor sentralbankens målintervall på 1,5 % til 3 %. Styringsrenten forventes derfor å forbli stabil på 2,75 % i 2026.
Fortsatt finanspolitisk konsolidering, høy, men håndterbar offentlig gjeld
Regjeringen vil opprettholde sitt mål om finanspolitisk konsolidering og sikte mot en ytterligere reduksjon av underskuddet i 2026. Budsjettet forutser en nedgang i ikke-skatteinntekter på grunn av lavere utbytte fra det nasjonale oljeselskapet Petroliam som følge av fallet i de globale energiprisene. Fokuset vil ligge på å kontrollere driftsutgiftene, og rasjonalisering av subsidier vil være det viktigste virkemiddelet. Tiltak som allerede er iverksatt, omfatter avskaffelse av subsidiet på egg og reform av subsidiet på RON95-drivstoff. Besparelsene som oppnås, vil bli omdirigert til utviklingsutgifter, særlig innen humankapital, infrastruktur og sosial støtte, med et minimumsmål på 3 % av BNP. Samtidig vil økninger i avgiftene på alkohol og tobakk, innføringen av en karbonavgift og utvidelsen av omsetnings- og tjenesteavgiften bidra til vekst i skatteinntektene. I tillegg bør den økte digitaliseringen bidra til bedre innkreving av skatter og avgifter og sterkere styring. Til slutt er den offentlige gjelden fortsatt moderat og håndterbar, selv om den ligger nær det lovfestede taket på 65 % av BNP. Den er hovedsakelig innenlandsk (76 %) og nesten utelukkende denominert i lokal valuta (98 %). Nesten to tredjedeler av den utestående gjelden består av langsiktige verdipapirer (over fem år), noe som reduserer refinansieringsrisikoen.
Balanse på driftsbalansen forventes å forbli i overskudd, særlig takket være vareeksport (spesielt elektronikk og elektriske varer) og en reduksjon i tjenesteunderskuddet på bakgrunn av en blomstrende turistnæring. Dette overskuddet kan imidlertid bli undergravd av økt global proteksjonisme, særlig i USA. Utenlandske selskapers hjemføring av overskudd og pengeoverføringer fra utenlandske arbeidstakere vil bidra til vedvarende underskudd på inntektsbalansen. Selv om valutareservene øker takket være det gjentatte overskuddet på driftsbalansen og utenlandske investeringsstrømmer, synker deres andel av importen og deres evne til å dekke kortsiktig utenlandsgjeld. De dekker for tiden bare fire til fem måneders import og nesten 80 % av den kortsiktige utenlandsgjelden. Til slutt utgjorde utenlandsgjelden 66 % av BNP i 2024, hvorav nesten tre fjerdedeler skyldes private gjeldsforpliktelser. I tillegg er tre fjerdedeler av denne gjelden denominert i utenlandsk valuta.
Relativ politisk stabilitet
Valget i mai 2023 resulterte i et splittet politisk landskap preget av etniske og religiøse forskjeller. Ingen av de tre hovedkoalisjonene – Pakatan Harapan (PH), Perikatan Nasional (PN) og Barisan Nasional (BN) – klarte å oppnå absolutt flertall. Takket være kongens inngripen ble PH (81 av 222 seter i parlamentet), BN (30) og flere regionale partier – Sarawak (23) og Sabah (6) – enige om å danne en koalisjonsregjering. Anwar Ibrahim, leder av PH, ble utnevnt til statsminister. Til tross for de ulike interessene i regjeringen forventes den politiske stabiliteten å vedvare fram til parlamentsvalget, som er planlagt senest i februar 2028, takket være de gode forholdene mellom PH og BN og en svekket opposisjon (69 seter for PN). Imidlertid tvinger de pro-malaysiske fraksjonene i koalisjonen hans – særlig UMNO innenfor BN, Anwars og PHs historiske rival – tvinger Anwar til å opprettholde positiv særbehandling til fordel for bumiputera-befolkningen (nesten 70 % av befolkningen), ellers risikerer han å miste deres støtte, noe som vil svekke hans parlamentariske flertall.
Til tross for eskalerende spenninger mellom USA og Japan på den ene siden og Kina på den andre, er Malaysia fast bestemt på å opprettholde sine relasjoner med alle tre landene. Dette til tross for Malaysias konflikt med Beijing om Sør-Kinahavet, ettersom Kina er en viktig handelspartner og investeringskilde. Malaysia har inngått en gjensidig handelsavtale med Washington som fastsetter en tollsats på 19 % på landets eksport til USA, samtidig som det innrømmes unntak for rundt 12 % av eksporten, blant annet luftfartsutstyr, legemidler, gummi, kakao og palmeolje. Til gjengjeld har Malaysia forpliktet seg til å importere amerikanske varer, blant annet fly og halvledere, til en anslått verdi av 170 milliarder USD over fem år. I tillegg har landet utvidet sitt sikkerhetssamarbeid med USA og Japan. Til slutt søker landet å diversifisere sine handelspartnere ved å inngå nye frihandelsavtaler. Etter å ha undertegnet en frihandelsavtale med EFTA (Sveits, Norge, Island og Liechtenstein) i juni 2025, vil forhandlingene med EU om en lignende avtale fortsette i 2026.

Singapore
USA
Kina
Europa
Hong Kong
Taiwan