Marokko

Gunstige vekstutsikter til tross for svakere utenlandsk etterspørsel

Den marokkanske økonomien utviklet seg godt i 2025 til tross for et ustabilt globalt økonomisk miljø. Landbruket (9 % av BNP og 27 % av sysselsettingen i 2024) begynte å komme seg etter tre år på rad med dårlige avlinger på grunn av tørke, selv om produksjonsvolumene fortsatt lå rundt 10 % under nivået fra 2021. Utvinningsindustrien (fosfater), bilindustrien, bygg- og anleggssektoren og tjenestesektoren (detaljhandel, turisme, finans) forble sterke vekstmotorer, støttet av investeringsstrømmer (både innenlandske og utenlandske) i disse sektorene.

Denne utviklingen forventes å fortsette i stort sett samme retning i 2026. Med mindre det oppstår ekstreme værforhold, bør landbruket fortsatt bidra positivt, ettersom avlingene vil dra nytte av økt nedbør i andre halvår 2025. Bygg- og anleggssektoren vil være en sterk vekstdriver, ettersom forberedelsene til FIFA-verdensmesterskapet i 2030 vil styrke infrastrukturinvesteringene, for eksempel den nye terminalen på Mohamed V-flyplassen i Casablanca (investering anslått til 1 milliard USD), utvidelsen av høyhastighetsbanen mellom Tanger og Kenitra til Marrakesh og Hassan II-stadionet (490 millioner USD), som skal bli verdens største fotballstadion. Videre ønsker myndighetene også å styrke aktiviteten i de sørlige provinsene gjennom investeringer i økonomiske soner og logistikkknutepunkter (El Argoub, El Guerguerat, Dakhla). Investeringer i energi (spesielt fornybar energi) og vann (demninger) vil også fortsette som en del av innsatsen for å oppnå energisuverenitet. Veksten i industriproduksjonen vil trolig avta, hovedsakelig på grunn av svak etterspørsel etter biler i Europa, noe som vil påvirke produksjons- og eksportvolumene. Aktiviteten innen tekstil- og klesbransjen vil også forbli svak på grunn av lav utenlandsk etterspørsel. Tjenestesektoren vil fortsatt være den viktigste vekstmotoren. Antall turister, som allerede nådde en rekord på 19,8 millioner besøkende i 2025 (+14 % fra året før), bør fortsette å øke, om enn i et langsommere tempo. Finansielle tjenester vil fortsette å være livskraftige, gitt Marokkos økende attraktivitet som finanssenter (gjennom Casablanca Finance City) og tilstedeværelsen av store marokkanske banker i Vest- og Sentral-Afrika. På etterspørselssiden vil investeringer forbli den viktigste drivkraften, med den offentlige delen fokusert på infrastruktur og den private delen rettet mot høytytende næringer og tjenester. Forbruket vil også forbli solid, støttet av lønnsvekst samt lav og stabil inflasjon. Inflasjonen vil forbli under 2 %, og forventningene er godt forankret, så sentralbanken (Bank al-Maghrib) vil sannsynligvis opprettholde sin nåværende pengepolitiske kurs. Sentralbanken har holdt styringsrenten på 2,25 % siden mars 2025.

Til tross for store offentlige utgifter er den finanspolitiske utviklingen fortsatt bærekraftig

Selv om den finanspolitiske utviklingen har bedret seg de siste årene, er nedgangen i det offentlige underskuddet fortsatt svært gradvis. Inntektene har økt betydelig (anslått til +16 % på årsbasis i 2025) takket være finanspolitiske konsolideringstiltak knyttet til inntekts- og selskapsskatt siden 2023, samt høyere inntekter fra merverdiavgift og andre forbruksavgifter, men det samme har utgiftene gjort (+15,6 % i samme periode), drevet av store økninger i lønnskostnadene og rentebetalinger. En videreføring av en lignende trend forventes i 2026, med en svak forbedring i det offentlige underskuddet. Veksten i offentlige utgifter vil fortsatt være drevet av løpende utgifter, inkludert lønnskostnadene (+8,4 %), ettersom den månedlige minstelønnen i offentlig sektor ble økt med 12,5 % i 2025 (fra 4 000 MAD til 4 500 MAD). Videre forventes bevilgningene til helse og utdanning å øke med over 15 % som en del av forpliktelsene regjeringen påtok seg etter protestene i oktober 2025 (se avsnittet nedenfor). Derimot bør renteutgiftene og investeringsutgiftene avta noe sammenlignet med 2025. Siden 2026 er et valgår og med tanke på det anspente samfunnsklimaet, kan utgiftene komme til å overskride budsjettet. Inntektsveksten vil fortsatt dra nytte av sterk økonomisk aktivitet, både fra direkte og indirekte skatter, samt tilleggstiltak som ble innført for å forbedre skattesystemet i finansloven for 2026. Disse fokuserer hovedsakelig på å integrere den uformelle sektoren bedre i økonomien, bekjempe svindel og harmonisere skattereglene. Marokkos fleksible kredittlinje med IMF (på rundt 4,5 milliarder USD) ble fornyet i april 2025 for en periode på to år og anses av myndighetene som et forebyggende tiltak som skal brukes i tilfelle ugunstige økonomiske sjokk. Ettersom underskuddet gradvis stabiliserer seg samlet sett, vil gjeldsgraden synke på bakgrunn av sterkere vekst. Marokkos offentlige gjeld er ganske motstandsdyktig mot eksterne sjokk på grunn av sin struktur (75 % innenlandsk, denominert i dirham og for det meste med mellomlang til lang løpetid) og landets valutakursregime (vektet knytting med justerbare svingningsbånd).

Robust utenriksposisjon til tross for stort importbehov

Selv om drivkreftene i stor grad vil forbli uendret i 2026, vil underskuddet på driftsbalansen øke noe. Dette vil hovedsakelig skyldes en økning i det store handelsunderskuddet. Eksporten av fosfat, som har vært sterk de siste årene, vil avta på grunn av en forventet nedgang i prisene på diammoniumfosfat. Selv om den marokkanske bilindustrien fortsatt er kostnadskonkurransedyktig, vil svak etterspørsel i Europa tynge eksportvolumene. Tilsvarende vil eksporten av klær fortsatt møte svak utenlandsk etterspørsel. Importen vil fortsette å øke til tross for lavere oljepriser, drevet av innkjøp av utstyr til infrastrukturprosjekter og sterk innenlandsk etterspørsel. Marokkos strukturelle handelsunderskudd oppveies imidlertid i stor grad av overskuddet på tjenestehandelsbalansen, som drives av inntekter fra turisme, og overskuddet på sekundærinntektsbalansen, som drar nytte av solide pengeoverføringer fra utlandsarbeidere bosatt i EU og Gulf-landene. Underskuddet vil uten problemer kunne finansieres gjennom utenlandske lån og utenlandske direkteinvesteringer (nettoinnstrømning anslått til 1,5 % av BNP). Valutareservene, som ved utgangen av 2025 dekket rundt 5,5 måneders import, er tilstrekkelige og bør forbli det i 2026.

Valg nærmer seg i et anspent sosialt klima

Det marokkanske parlamentsvalget i 2021 medførte en betydelig endring i parlamentets sammensetning etter at Det nasjonale uavhengighetspartiet (RNI) ble det største partiet med 102 av 395 seter i Representantenes hus og 27 av 120 seter i Rådgiverhuset. Partilederen, Aziz Akhannouch, dannet deretter en koalisjonsregjering med Partiet for autentisitet og modernitet (PAM, henholdsvis 87 og 19 seter) og Istiqlal-partiet (PI, henholdsvis 81 og 17 seter), noe som ga partiet absolutt flertall i begge kamrene. Det neste valget til Representanthuset er planlagt til september 2026. Akhannouch kunngjorde at han ikke ville stille til det neste parlamentsvalget, så RNI-partiets neste leder blir sannsynligvis Mohamed Chouki, som er den nåværende lederen for partigruppen i parlamentet. Omtrent den samme koalisjonen forventes å forbli ved makten, selv om fordelingen av seter kan endre seg noe, ettersom opposisjonen er for fragmentert til å utfordre alliansen mellom RNI, PAM og PI. Det sosiale klimaet, som allerede var anspent i 2025, vil imidlertid kreve at partiene går lenger enn bare å love kontinuitet og tar ordentlig tak i sosiale spørsmål. Spesielt har forholdet mellom landets ungdom og den politiske sfæren forverret seg de siste årene. Dette kulminerte i GenZ 212-protestene i oktober 2025, hvor de viktigste klagene gjaldt for lite bevilgninger til helse og utdanning sammenlignet med overdreven bruk av midler på idrettsinfrastruktur, mangel på muligheter (og høy ungdomsledighet i byene), sosial ulikhet og et avstand til den politiske klassen. Det ble gjennomført reformer for å øke det politiske engasjementet og sikre ytterligere finansiering av offentlige tjenester, men forventningene til at den nye regjeringen skal levere på disse områdene vil likevel være høye.

Utenriks vil forholdet til Algerie fortsatt være det viktigste spenningspunktet på grunn av Algeries støtte til Polisario-fronten, som kontrollerer en tredjedel av Vest-Sahara. Selv om de diplomatiske forholdene til Spania og Frankrike (Marokkos to største handelspartnere) har blitt bedre de siste årene etter at begge landene godkjente den marokkanske planen for selvstyre i Vest-Sahara, er det generelle forholdet til EU i denne saken fortsatt komplisert. Likevel er Marokko fortsatt en viktig partner når det gjelder kontroll av migrasjonsstrømmer, og handelsforbindelsene vil trolig også øke ettersom marokkanske næringer i stadig større grad integreres i europeiske verdikjeder. Sett i lys av det nåværende geopolitiske miljøet er Marokkos solide forhold til USA og den nåværende administrasjonen verdt å merke seg. Dette ble understreket av beslutningen om å undertegne president Trumps «Board of Peace»-charter i januar 2026, noe som gjorde Marokko til det første afrikanske landet som gjorde dette. Marokko vil også fortsette å styrke sine bånd til land i Afrika sør for Sahara. I den forbindelse forblir «sør-sør»-samarbeidet en sentral del av landets utenrikspolitikk gjennom flaggskipprosjekter som den afrikansk-atlantiske gassrørledningen med Nigeria og de fleste vestafrikanske land.

Betaling

Bankoverføringer er i ferd med å bli den mest populære betalingsmåten både for innenlandske og internasjonale transaksjoner. Sjekker brukes fortsatt ofte som betalingsmiddel og utgjør også effektive gjeldsbevis: skyldnere kan straffeforfølges dersom de unnlater å betale det skyldige beløpet. Veksler er også et attraktivt betalingsmiddel, fordi de utgjør en kilde til kortsiktig finansiering gjennom diskontering, avbetaling eller overføring. Gjeldsbrev brukes til å dokumentere de økonomiske detaljene ved personlige gjeldsforpliktelser, forretningsgjeld og eiendomstransaksjoner. De er juridisk bindende kontrakter som kan brukes i en domstol dersom skyldneren misligholder sine forpliktelser. Et gjeldsbrev fungerer som et solid bevis på en avtalt betaling, og dermed på gjeld i tilfelle tvist.

Inkasso

Forliksfasen

Inndrivelse må begynne med et forsøk på å oppnå en minnelig løsning. Kreditorer forsøker å kontakte sine skyldnere på ulike måter (telefonoppringninger, skriftlige påminnelser som formelle brev, e-post eller utenrettslige varsler osv.). Forhandlingene om en minnelig løsning kan være intense og omfatte aspekter som antall avdrag, avskrivninger, garantier/sikkerhet og renter i avdragsfri periode. Marokkansk lov fastslår at en advokat kan bekrefte skyldnerens underskrift gjennom betalingsplaner, som er signert, sertifisert og legalisert av de kompetente myndighetene i Marokko. Kreditorens advokat kan deretter bruke denne betalingsavtalen som gjeldsanerkjennelse i tilfelle rettslige skritt.

Rettssaker

Marokko har et rettssystem basert på fransk rettstradisjon og domstoler basert på islamske tradisjoner (som utelukkende gjelder parternes personlige status). Domstolene omfatter nærdomstoler (juridictions de proximité) som har ansvar for å avgjøre tvister mellom enkeltpersoner, førsteinstansdomstoler (tribunaux de première instance) som behandler alle sivile saker, handelsdomstoler som behandler forretningstvister, lagmannsretter (cours d’appel) som behandler sivile og administrative saker, samt en kassasjonsdomstol (Cour de cassation).

Hastebehandling

Dersom gjelden er knyttet til et anerkjent krav eller løfte, er det mulig å oppnå en betalingspålegg. For å gjøre dette må det sendes en begjæring til rettskontoret ved den kompetente domstolen. Gjelden må være bevist, fastsatt (dvs. ubestridt), forfallne og ikke omstridt. Dersom saksøkte ikke inngir et svarskrift innen åtte dager, er det mulig å oppnå en rettskraftig kjennelse. Dersom saksøkte inngir et svarskrift innen åtte dager etter mottak av betalingspålegget, går saken tilbake til ordinær behandling. Ankeavdelingen ved førsteinstansretten eller lagmannsretten kan imidlertid, ved begrunnet dom, utsette fullbyrdelsen helt eller delvis.

Vanlig saksgang

En stevning sendes av kreditorens representant til den aktuelle domstolen og forkyntes av en namsmann til skyldneren, som deretter kan skaffe seg juridisk bistand innen den fristen som dommeren har fastsatt og inngi et motkrav. Det kan være behov for flere rettsmøter for utveksling av skriftlige innlegg, overføring av dokumenter og fremleggelse av relevant bevismateriale.

Hovedforhandlingen fastsettes av dommeren for å høre fremleggelsen av prosesskrivene. Diskusjoner og prosessinnlegg gjennomføres av dommeren under den offentlige forhandlingen. Saken blir deretter satt til rådgivning for å gi dommerne mulighet til å drøfte de rettsmidler, begrunnelser og kjennelser som utgjør innholdet i dommen. Etter dommernes rådslagning avsies en begrunnet dom. Den kan vanligvis foreligge innen en gjennomsnittlig behandlingstid på 14 måneder.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Når alle ankemuligheter er uttømt, blir dommen endelig og fullbyrdbar. Beslagskjennelser er normalt effektive for å beslaglegge og selge skyldnerens eiendeler.

I henhold til marokkansk lov er handelsdomstolene forpliktet til å anerkjenne dommer avsagt i utlandet, selv om det ikke foreligger noen konvensjon inngått for dette formålet med det utstedende landet. For at en utenlandsk dom skal kunne anerkjennes og fullbyrdes, må originaleksemplaret av den utenlandske dommen fremlegges for domstolen sammen med en attest om at saken ikke kan ankes. Når en utlending får en endelig dom som vedkommende ønsker å fullbyrde i Marokko, og i det motsatte tilfellet når vedkommende søker fullbyrdelse av en marokkansk dom i utlandet, må vedkommende følge exequatur-prosedyren. Det finnes to fullbyrdelsesprosedyrer. Den første er unik for Marokko, mens den andre er fastsatt gjennom bilaterale rettsavtaler mellom Marokko og andre land, herunder Tyskland, Belgia, USA, De forente arabiske emirater, Spania, Frankrike, Italia og Libya.

Insolvensbehandling

Insolvensbehandling er regulert i bok V i handelsloven. Den omhandler forebygging av økonomiske vanskeligheter (varslingsprosedyre og forliksprosedyre) samt formelle insolvensprosedyrer (rettslig saneringsprosedyre og rettslig likvidasjonsprosedyre).

På grunn av COVID-19-situasjonen har Marokko iverksatt to tiltak innenfor rammen av insolvensbehandlingen:

Muligheten for gjeldsbelagte selskaper til å innlede en prosedyre for å be om en betalingsutsettelse som gjør det mulig for dem å lovlig innstille betalinger (hvis insolvensen skyldes COVID-19).

Muligheten for å få en stimulanskreditt beregnet på selskaper som er rammet av COVID-19.

VARSELSPROCEDYRE

Varslingsprosedyren innledes av selskapets partnere eller revisorer (eksterne revisorer ansatt av selskapet for å rette opp den økonomiske situasjonen), som er pålagt å varsle selskapets leder om eventuelle muligheter for å rette opp situasjonen innen åtte dager. Dersom det ikke iverksettes tiltak for å rette opp situasjonen innen 15 dager, må det innkalles til generalforsamling for å treffe en beslutning om hvordan situasjonen skal rettes opp på bakgrunn av revisorens rapport.

FORLIKSPROCEDYRE (FORLIK)

Forliksprosedyrer kan kun iverksettes av et handelsselskap, en næringsdrivende eller en håndverker som opplever økonomiske vanskeligheter, men som ennå ikke er likviditetsinsolvent. Når prosedyren er innledet, settes skyldneren under tilsyn av retten. Retten utpeker deretter en ekstern forliksmegler for en begrenset periode på tre måneder for å bistå skyldneren med å oppnå enighet med kreditorene. Det kan inngås forlik med alle kreditorene eller med skyldnerens «hovedkreditorer». Kreditorene har krav på hele sitt krav, men forliksmegleren kan foreslå en ordning, eller kreditorene kan avstå fra en del av gjelden dersom de ønsker det. Når avtalen er godkjent av retten, blir alle rettslige prosedyrer knyttet til gjeld som omfattes av avtalen, utsatt så lenge den minnelige forliksavtalen gjelder.

BESKYTTELSESPROCEDYRE

Denne ordningen er ment å gi et selskap mulighet til å omorganisere seg for å kunne overleve. For å kunne benytte seg av den må selskapet påvise at det ikke befinner seg i en tilstand av betalingsstans. Imidlertid er det i forbindelse med denne prosedyren fortsatt mulig å forhandle med kreditorene for å unngå å havne i en slik betalingsstans og dermed i konkursbehandling. Det er selskapet som anmoder retten, som fatter en kjennelse om å innlede beskyttelsesprosedyren. Prosedyren innledes med en observasjonsperiode på seks måneder (som kan forlenges én gang), hvor insolvensforvalteren, i samarbeid med ledelsen, utarbeider en «økonomisk og sosial balanse» (BES) for selskapet: en oppdatering om årsaken til vanskelighetene, den nåværende økonomiske situasjonen, de korrigerende tiltakene som bør vurderes og de derav følgende utsiktene. I løpet av denne perioden iverksetter selskapet passende tiltak for å rette opp situasjonen, og det bistår konkursforvalteren med å utarbeide en redningsplan. Når retten vedtar en slik plan, markerer dette slutten på observasjonsperioden og begynnelsen på selve planen, som kan vare i opptil fem år. Også her beholder lederen styringen over selskapet, men fremfor alt vil selskapet dra nytte av radikale tiltak som kun retten kan pålegge:

utsettelse av forfall på gjeld;

stans av individuelle rettsforfølgelser;

plikt for alle kreditorer til å melde inn sine krav;

stans i renteberegningen.

RETTLIG KONKURSBEHANDLING

Denne prosedyren er kun tilgjengelig for skyldnere som har blitt insolvente (état de cessation de paiements), men hvis økonomiske situasjon ikke er uopprettelig svekket. En insolvensdommer og en bobestyrer (den personen som er utnevnt av retten som en del av en insolvens- eller likvidasjonsprosess; fungerer også som syndikat) utnevnes av retten. Under prosessen beholder det gjeldsbelagte selskapet og dets ledelse besittelsen av selskapets eiendeler, og skyldneren fortsetter sin virksomhet. Konkursbehandlingsprosedyren kan føre til enten omorganisering av skyldnerens virksomhet eller likvidasjon av denne. Forvalteren er pålagt å utarbeide en rapport om selskapets situasjon innen fire måneder fra innledningen av saksbehandlingen. I sin rapport vil kuratoren enten anbefale en videreføringsplan for skyldneren, salg av virksomheten eller avvikling. Retten er deretter pålagt å treffe en avgjørelse om skyldnerens skjebne, basert på rapporten. Det foretas ingen direkte avstemning blant kreditorene om de alternativene som står til rådighet for skyldneren under prosedyren.

RETTLIG AVVIKLING

Dommen som innleder saksbehandlingen medfører at all gjeld forfaller umiddelbart, og kreditorene må fremlegge sine krav innen en frist på to måneder. Marokkanske kreditorer har to måneder på seg til å innlevere sine krav; kreditorer bosatt i utlandet har en frist på fire måneder. Likvidasjonsprosedyren kan avsluttes før utdelingen i likvidasjonen finner sted dersom skyldneren ikke lenger har gjeld, likvidatoren har tilstrekkelige midler til å betale alle kreditorene i sin helhet, eller skyldneren ikke har nok eiendeler til å dekke kostnadene ved likvidasjonsprosedyren.

I henhold til marokkansk lovgivning finnes det ingen spesifikke regler om prioritering av krav i tilfelle insolvens. Likevel finnes det noen privilegerte kreditorer, som for eksempel: de ansatte, statskassen, de sosiale etatene, kreditorene i en kollektiv forliksprosess og til slutt de usikrede kreditorene.

Sist oppdatert: januar 2026