Montenegro

Veksten støttes på lang sikt av turismen

Veksten forventes å avta noe i 2025, men vil fortsatt være understøttet av sterk innenlandsk etterspørsel og solid turisme. Privatforbruket, som utgjør 72 % av BNP, spiller fortsatt en sentral rolle, selv om det mister fart på grunn av stigende inflasjon (3,4 % i april 2025), drevet særlig av mat og bolig. Likevel har husholdningenes kjøpekraft fått et løft gjennom «Europe Now 2»-initiativet, som trådte i kraft i oktober 2024 og økte minstelønnen fra 450 til 700 euro samtidig som trygdeavgiftene ble redusert. Turisme, en nøkkelsektor som utgjør 25 % av BNP, har fortsatt å bidra betydelig til den økonomiske aktiviteten, og antallet utenlandske besøkende ligger fortsatt over nivået før covid-19 (+12 % i 2024 sammenlignet med 2019). Veksten avtar imidlertid (+1 % mellom 2023 og 2024) og bremses av infrastruktur- og kapasitetsbegrensninger samt arbeidskraftmangel, til tross for en strukturelt høy (10 % i mars 2025), om enn fallende, arbeidsledighetsrate. Flere prosjekter er i gang for å opprettholde utviklingen innen turisme, blant annet utvidelsen av den prestisjefylte havnen Porto Montenegro og den pågående utbyggingen av marina-komplekset Lustica Bay.

Samtidig er offentlige investeringer fortsatt en viktig vekstmotor, særlig innen infrastruktur og fornybar energi, og mottar internasjonal finansiering. For eksempel drar byggingen av strekningen Mateševo–Andrijevica (22 km til en kostnad på 600 millioner euro) av motorveien som forbinder Bar (ved Adriaterhavskysten) og Boljare (ved den serbiske grensen) drar nytte av et lån på 200 millioner euro bevilget av EBRD i mars 2025, supplert med 200 millioner euro fra EU-kommisjonen. Landet tiltrekker seg også fortsatt utenlandske direkteinvesteringer, hovedsakelig i eiendom (60 % av de totale utenlandske direkteinvesteringene), konsentrert i kystområdene Kotor, Budva og Tivat, med sterk vekt på bolig- og reiselivssegmentene. Selv om industrisektorene fortsatt er underrepresentert og de utenlandske direkteinvesteringene i banksektoren falt med over 13 % i 2024, vil landets integrering i det felles eurobetalingsområdet (SEPA) i november 2024 gjøre det enda mer attraktivt for europeisk kapital. Til slutt bør ECBs lemping av pengepolitikken, kombinert med finanspolitiske stimuleringstiltak, legge til rette for en gradvis oppgang i investeringene fra lokale bedrifter og husholdninger.

Det doble underskuddet vil fortsatt være under press

I 2024 økte budsjettunderskuddet kraftig som følge av en sterk økning i utgiftene for å støtte økonomisk aktivitet. Opprettholdelsen av denne finanspolitiske kursen vil forsterke underskuddet i 2025, med økninger i sosiale overføringer, vedvarende offentlige investeringer og lavere obligatoriske avgifter på arbeidskraft. Den oppadgående utviklingen i offentlig gjeld vil fortsette, med store (re)finansieringsbehov. Den offentlige gjelden er 90 % utenlandsk og hovedsakelig denominert i euro, med 45 % i euroobligasjoner og 17 % i et lån fra Kinas Eximbank for å finansiere byggingen av den første strekningen av motorveien mellom Bar og den serbiske grensen.

På utenriksfronten forventes det at driftsbalansen vil forbli i et kraftig underskudd i 2025. Dette underskuddet forsterkes av en vedvarende økning i importen, som skyldes en kombinasjon av stigende lønninger – som stimulerer etterspørselen etter importerte varer – og økt strømbehov knyttet til nedleggelsen av kullkraftverket i Pljevlja (40 % av strømproduksjonen) fra april 2025, i en periode på minst syv måneder. Eksporten er begrenset, med et lite diversifisert produksjonsgrunnlag konsentrert om få produkter (aluminium, tømmer, malm) og markeder (hovedsakelig europeiske). Den nylige tolløkningen på 10 % som USA har innført, vil ikke ha noen direkte innvirkning på landet, men kan få indirekte konsekvenser for dets viktigste handelspartnere (Serbia, Slovenia, Italia og Tyskland). Overskuddet på tjenester, som hovedsakelig skyldes turisme, utligner bare halvparten av underskuddet i varehandelen, noe som etterlater et stort strukturelt underskudd på driftsbalansen. På den offentlige siden finansieres dette gjennom euroobligasjoner, multilaterale lån (EBRD, Verdensbanken, EIB) og bilateral europeisk finansiering. På privat side er utenlandske direkteinvesteringer den viktigste finansieringskilden, mens utenlandsgjelden til montenegrinske banker og den ikke-finansielle sektoren (om lag 57 % av den totale utenlandsgjelden) ikke lenger øker.

Større, men anspent flertall

Siden oktober 2023 har Montenegro vært styrt av en uensartet koalisjon ledet av det sentrumsorienterte, pro-europeiske partiet «Europe Now!» (PES), med Milojko Spajic som statsminister. Etter en regjeringsomdannelse i juli 2024 ble koalisjonen utvidet til å omfatte Det nye serbiske demokratiet (NSD), Folkets demokratiske parti (DPP) og Det bosniske partiet (BS), noe som ga den et utvidet flertall på 49 av 81 seter i parlamentet, støttet av parlamentariske samarbeidsavtaler med mindre partier. Regjeringen har dermed et to tredjedels flertall, men er fortsatt sårbar for interne spenninger på grunn av dype ideologiske uenigheter mellom medlemmene, særlig mellom pro-europeiske partier (som PES) og pro-serbiske og pro-russiske grupperinger (NSD, DPP). Regjeringsomdannelsen har også gjort styringen mer kompleks, ved å øke antallet ministre til over 30 og øke risikoen for dødvann. Det nåværende klimaet gjør det sannsynlig at den nåværende regjeringen vil bli oppløst før parlamentsvalget som er planlagt til juni 2027. Opposisjonen, dominert av Det demokratiske sosialistpartiet (DPS), har ligget i tet i meningsmålingene siden midten av 2024, men vil også ha vanskeligheter med å danne et sammenhengende flertall dersom den kommer til makten.

På det institusjonelle planet møter regjeringen fortsatt kritikk for manglende effektivitet, noe som illustreres av den kontroversielle håndteringen av masseskytingen (12 døde) i Cetinje og Bajice i januar 2025, som førte til krav om at høytstående embetsmenn skulle trekke seg, uten at dette førte til noe resultat. Denne kritikken kommer i tillegg til spørsmål om styring, noe som ytterligere ble fremhevet av parlamentets hurtigbehandling av en avtale med en investor fra De forente arabiske emirater om å utvikle et uberørt kystområde for turistformål, noe som vekker bekymring for overholdelse av europeiske standarder for offentlige anskaffelser og miljø. Videre ble avstemningen om 2025-budsjettet først mulig i februar etter forsinkelser forårsaket av blokkeringer knyttet til utnevnelsen av dommere til forfatningsdomstolen. Til tross for disse hindringene opprettholder statsminister Spaji? en ambisiøs EU-vennlig linje, med mål om medlemskap innen 2028. Montenegro (sammen med Albania) er fortsatt det landet på Vest-Balkan som har kommet lengst i EU-integrasjonsprosessen, men fremdriften avhenger av intern politisk stabilitet. Tilstedeværelsen av nasjonalistiske og sekteriske partier i koalisjonen skaper tvil om reformenes videreføring. Dette kan begrense landets diplomatiske handlingsrom. Landet fortsetter å slutte seg til europeiske sanksjoner mot Russland, samtidig som det opprettholder nære bånd til Serbia og den innflytelsesrike serbisk-ortodokse kirken, noe som kan begrense dets handlingsrom i diplomatiske og sosiale spørsmål.

Sist oppdatert: juni 2025