Nicaragua

Aktiviteten er drevet av forbruket, men svekket av en strammere politikk i USA

Veksten vil avta i 2025 som følge av tolløkningene fra USA fra august og innstrammingen av den amerikanske innvandringspolitikken. De sterke pengeoverføringene fra USA som ble observert i første kvartal, drevet av bekymringer blant nicaraguanske emigranter, forventes ikke å fortsette gjennom resten av året.

I 2026 forventes aktiviteten å avta igjen – i et enda raskere tempo – etter hvert som faktorene som demper veksten i 2025, slår fullt ut. Det er riktignok slik at privat forbruk (70 % av BNP) vil forbli den viktigste drivkraften i økonomien og drar nytte av en moderat inflasjon, som ligger i den øvre enden av målområdet (3 % +/- 1 %) fastsatt av Nicaraguas sentralbank (CBN). I fotsporene til den amerikanske sentralbanken (Fed) har CBN senket styringsrenten tre ganger siden slutten av 2024, og satte den til 6,25 % i januar 2025, samtidig som den opprettholdt en positiv differanse i forhold til Fed. CBN forventes å fortsette sin lempingspolitikk i tråd med Fed, og det forventes ytterligere kutt innen utgangen av 2025 og tidlig i 2026. Pengeoverføringer (26,6 % av BNP i 2024), hvorav 82,6 % kommer fra USA, vil fortsette å støtte forbruket. Likevel kan pengeoverføringene fra utlendinger avta som følge av en strengere innvandringspolitikk i USA: for det første gjennom innføringen av en amerikansk skatt på 1 % på overføringer utenom bankene fra januar 2026, for det andre ved å oppheve den midlertidige oppholdstillatelsen til 532 000 statsborgere fra Mellom-Amerika, inkludert Nicaragua, og til slutt ved å sikre grensen mot Mexico. Mer enn én million nicaraguanske statsborgere bor i USA, inkludert nesten 300 000 ulovlige innvandrere. Offentlige investeringer vil fortsette å øke, særlig gjennom det offentlige investeringsprogrammet (8,1 % av BNP i 2025), som vil støtte bygge- og anleggsvirksomheten. Utenlandske investeringer fra USA og andre vestlige land vil forbli moderate, hemmet av det dårlige forretningsklimaet. Myndighetene vil styrke båndene til Kina, som finansierer prosjekter som ombyggingen av en militær flyplass til en sivil terminal (400 millioner USD), solkraftverk og motorveier. Likevel vil det offentlige forbruket fortsatt være begrenset av finanspolitiske innstramninger, noe som særlig gjenspeiles i nedskjæringer i offentlig tjeneste og en konsentrasjon av utgiftene på støtte til eksportbedrifter og hjemvendte fra USA.

Mens USA sto for 52 % av Nicaraguas eksport i 2024 (landets største avtaker), innførte USA i august 2025 en tollsats på 18 % på varer importert fra Nicaragua. Flere sektorer er utsatt, blant annet klesbransjen (20 % av den totale eksporten), ettersom Nicaragua er den nest største leverandøren til USA blant CAFTA-DR-landene. Eksporten av elektriske ledninger til bilindustrien (10 %), biffprodukter (10 %) og premium-sigarer (6,3 % av totalen, hvorav 78 % er bestemt for USA) vil også komme under press. Det er fare for tap av konkurranseevne sammenlignet med naboland som er underlagt lavere tollsatser. I tillegg kommer USAs trussel om å ekskludere Nicaragua fra CAFTA-DR-frihandelsavtalen. Til slutt vil turistsektoren fortsette å være underutviklet på grunn av motviljen fra regjeringen og det lokale næringslivet, noe som virker avskrekkende på investorer.

Sunn offentlig økonomi og en solid utenriksøkonomisk stilling

Regjeringen fører en streng finanspolitikk, begrenset både av høy offentlig gjeld og begrenset tilgang til internasjonal finansiering, og med sikte på å bevare handlingsrom i tilfelle forverrede forhold til USA. Denne finanspolitiske disiplinen har gjort det mulig for regjeringen å oppnå budsjettoverskudd siden 2022, støttet av robust vekst. For 2025 anslår budsjettet inntekter på 4,3 milliarder USD (20,8 % av BNP, +14,5 % sammenlignet med 2024) og 4,2 milliarder USD i utgifter (20,2 % av BNP), hvor en markant økning i investeringene (+36,7 %) forklarer den moderate reduksjonen i budsjettoverskuddet som forventes i 2025 og 2026. Utgiftene fordeles hovedsakelig på helse (17 %), utdanning (12 %), infrastruktur (13 %) og sikkerhet (10 %). I tillegg vil innsatsen for å støtte sosiale programmer opprettholdes. Regjeringen forventes å fortsette å gjennomføre nedbemanninger. I tillegg økte inntektene med 15,4 % mellom januar og april 2025, drevet av forbedret skatteinnkreving. Denne utviklingen forventes imidlertid å avta på grunn av den forventede nedgangen i pengeoverføringer i 2026.

Gjeldsgraden vil fortsette sin nedadgående utvikling på bakgrunn av primære overskudd og moderat vekst. Nesten all offentlig gjeld er denominert i amerikanske dollar (93 %), noe som gjør den følsom for valutarisiko, selv om denne risikoen dempes av solide internasjonale reserver og et fast valutakursregime. Nicaraguas utenlandsgjeld (85 % av den totale gjelden i 2024) vil i stor grad fortsatt være opptatt på gunstige vilkår. Omtrent 78 % eies av multilaterale kreditorer, herunder Den interamerikanske utviklingsbanken (28 % ved utgangen av 2023), Den sentralamerikanske banken for økonomisk integrasjon (27 %) og Verdensbanken (11 %). Tilgangen til internasjonale markeder vil imidlertid fortsatt være praktisk talt umulig, og finansieringen fra multilaterale organisasjoner kan gradvis avta under press fra USA.

Når det gjelder utenriksregnskapet, vil overskuddet på driftsbalansen øke i 2025, drevet av høyere pengeoverføringer (+11,9 % mellom januar og april 2025) og gullpriser (18 % av den totale eksporten i 2024) på bakgrunn av økt gullutvinning. Overskuddet kan imidlertid svekkes i 2026 som følge av en kombinasjon av svakere etterspørsel fra USA, høyere amerikanske tollsatser og lavere pengeoverføringer fra utlendinger. I tillegg vil underinvestering, arbeidskraftmangel forårsaket av masseutvandring og klimafarer ramme nøkkelsektorer som kaffe (7 % av den totale eksporten i 2024). Overskuddet på driftsbalansen vil fortsette å styrke valutareservene, som i april 2025 utgjorde 6,7 milliarder USD og dekket seks måneders import. Dette bør være tilstrekkelig til å opprettholde cordobas binding til dollaren.

Konsolidering av et stadig mer isolert autoritært regime

Daniel Ortega har vært president i Nicaragua siden januar 2007, og hans kone, Rosario Murillo, har vært offisiell medpresident siden januar 2025. Deres parti, Sandinistiske nasjonale frigjøringsfront (FSLN, sandinistene), har 76 av de 92 setene i nasjonalforsamlingen. Paret utøver absolutt makt i et regime preget av undertrykkelse av motstandere, utrydding av det organiserte sivilsamfunnet og nøytralisering av motmakter. Det er lite sannsynlig at parlamentsvalget, som er utsatt til november 2027, vil føre til et maktskifte. På hjemmefronten fortsetter regimet sin kontrollstrategi, noe som illustreres av en grunnlovsreform vedtatt i januar 2025. Den tar sikte på å styrke den utøvende makten ved å forlenge presidentperioden (fra fem til seks år), opprette stillingen som medpresident – som for tiden innehas av Murillo – og oppheve den lovgivende og dømmende maktens uavhengighet. Tiltaket ble ledsaget av opphevelse av den juridiske statusen til tusenvis av frivillige organisasjoner, fratakelse av statsborgerskap for hundrevis av dissidenter (hvorav noen har blitt statsløse) og utmelding av FNs menneskerettighetsråd i februar 2025. Ortega-familien presser demonstrantene til å flykte, hovedsakelig til USA og Costa Rica. Noen av disse flyktningene kan imidlertid bli sendt tilbake til Nicaragua på grunn av innstrammingen i USAs innvandringspolitikk.

Den internasjonale isolasjonen øker. Europeiske sanksjoner mot høytstående embetsmenn har vært i kraft siden oktober 2019 og er forlenget til minst oktober 2025. USA har også innført målrettede sanksjoner, særlig gjennom Renacer-loven fra 2021, som gir fullmakt til økonomiske og diplomatiske tiltak mot medlemmer av regimet og til å stanse multilaterale lån. Renacer-loven baner også vei for at Nicaragua blir utestengt fra CAFTA-DR-frihandelsavtalen. Regimet lar seg ikke påvirke av disse sanksjonene, som har liten innvirkning på økonomien. Spenningene med USA har eskalert etter at regjeringen anerkjente Taliban i Afghanistan, brøt forbindelsene med Israel og etter at USA innførte tiltak for å begrense migrasjonsstrømmene.

Samtidig styrker Ortega-familien sine bånd til Russland og Kina. En bilateral avtale med Moskva sikrer gjensidig rettslig beskyttelse for ledere, mens det pågår drøftelser om økt militært samarbeid. Endelig har forholdet til Kina blitt styrket siden landet knyttet seg til Beijing i 2021. Ikrafttredelsen av frihandelsavtalen tidlig i 2024 har banet vei for økt kinesisk engasjement i strategiske sektorer.

Sist oppdatert: august 2025