Niger

Økonomisk vekst drevet av olje og landbruk

Veksten, som gjennomgående drives av oljesektoren og landbruket, nådde 6,9 % i 2025, men forventes å avta noe til 6,7 % i 2026 og senere til 6,5 % i 2027. Olje har nylig blitt den viktigste drivkraften for eksportveksten, mens uran historisk sett har vært den ledende eksportvaren. Når det gjelder oljeinfrastruktur, ble den historiske rørledningen som forbinder Agadem-feltene med SORAZ-raffineriet i Zinder overført til statlig eierskap i mai 2026 og forvaltes av det nyopprettede statseide selskapet SNPI i henhold til vilkårene i avtalen som ble inngått med det kinesiske statseide oljeselskapet CNPC i mai 2026. Avtalen reduserer transportavgiften for rørledningen til oljeterminalen i Benin fra 27 til 15 USD per fat. Den innebærer også at 45 % av eierandelen i WAPCO – operatøren av Niger-delen og et datterselskap av CNPC – overføres til regjeringen. Rørledningen fortsetter imidlertid å levere skuffende resultater og genererer omtrent 50 % av de forventede gjennomstrømningsmålene. Til slutt opererer uranindustrien, preget av nasjonaliseringen av Somaïr (et datterselskap av det franske selskapet Orano) i 2025, med redusert kapasitet. Det søkes etter nye partnere. Det statseide selskapet TNUC, som ble grunnlagt i 2024, har inngått en avtale med det russiske selskapet Uranium One om å utvikle fremtidige gruver. Den kanadiske konsernen Global Atomic er den eneste vestlige operatøren som fortsatt er til stede, og har regjeringens uttrykkelige støtte. Konsernet eier en offentlig andel på 20 % i datterselskapet SOMIDA og har som mål å sette Dasa-gruven i drift i andre halvdel av 2026.

Selv om oljesektoren er i ferd med å ta fart, er økonomien fortsatt drevet av landbruket, som står for 40 % av BNP og 80 % av sysselsettingen. Regnvannsdyrket korn (hovedsakelig hirse og sorghum) utgjør hoveddelen av befolkningens kosthold (85 % av det innenlandske forbruket). I 2025 skjedde det en sterk oppgang i kornproduksjonen, og denne utviklingen forventes å fortsette inn i 2026. For å støtte denne viktige sektoren har Verdensbanken forpliktet seg til 24 tiltak (14 nasjonale og 10 regionale) til en samlet verdi av 4,7 milliarder USD, hvorav 11 % er bevilget direkte til landbruket. Spesielt finansierer den utviklingen av vanningsanlegg og husdyrhold (PACIPA), som har som mål å utvide det vannede arealet (fra 18 000 til 39 700 hektar innen 2027). Den finansierer også et program for motstandsdyktige matsystemer (PRSA) som sørger for distribusjon av frø og gjødsel, samt deling av agro-hydro-meteorologisk informasjon med omtrent 70 000 bønder. Landbruket har et betydelig potensial for Niger, forutsatt større motstandsdyktighet mot klimachokk, forbedrede veier og energiuavhengighet. Med disse utsiktene i tankene er ulike prosjekter i gang: den snart ferdigstilte Kandadji-vannkraftdammen, bygget av det kinesiske selskapet China Gezhouba, forventes å produsere 130 MW elektrisitet, med en vanningskapasitet på 45 000 hektar. Et termisk kraftverk finansiert av Algerie er satt i drift, mens det kullfyrte kraftkomplekset i Salkadamma ble erklært som offentlig tjeneste i juni 2026.

Inflasjonen har økt moderat i 2026 etter den omfattende prisnedgangen i 2025 som følge av gode avlinger og baseeffekten. Samtidig økte husholdningenes forbruk med 6,3 %. For å støtte den økonomiske aktiviteten og lette finansieringsvilkårene senket BCEAO styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, fra 3,25 % til 3,0 %. Regjeringen innførte også tiltak i budsjettforslaget for 2026 for å støtte kjøpekraften og innenlandsk produksjon. Det offentlige underskuddet forventes å øke midlertidig på grunn av utsatte investeringsutgifter og behov for gjenoppbygging etter flomkatastrofen.

Forsiktig budsjettforvaltning og oljeinntekter

Budsjettunderskuddet har stabilisert seg på rundt 3 % (UEMOA-standarden) takket være økende offentlige inntekter som en del av den IMF-støttede finanspolitiske konsolideringen. Regjeringen forventes å hente inn mer inntekter gjennom økt oljeeksport, en reduksjon i skattefritak, bredere skatteinnkreving og tiltak for å bekjempe korrupsjon. I tillegg har den offentlige finansforvaltningen blitt bedre med den gradvise innføringen av den felles statskassen («CUT» på fransk), målrettet skatteinnkreving og en reduksjon i restanser. Prioriterte utgifter opprettholdes: sikkerhet, helse, gjenoppbygging og bistand til sårbare husholdninger. Visse utgifter øker, for eksempel infrastrukturinvesteringer: vanning, energi (demninger) og store prosjekter som styrker innenlandsk produksjon. Det forventes at budsjettet vil holde seg på rett kurs frem til 2027, forutsatt at utgiftene til sikkerhet og humanitær bistand ikke stiger for kraftig.

Den offentlige gjeldsgraden ligger godt under UEMOA-referanseverdien på 70 %. Om lag 61 % av gjelden eies av utenlandske kreditorer – multilaterale og bilaterale långivere – på gunstige vilkår. IMF forventes å godkjenne en tiende utbetaling under Extended Credit Facility, som skal brukes til å dekke behovet for ekstern finansiering. Resten av gjelden eies av den lokale og regionale banksektoren i form av statspapirer som generelt gir en avkastning på over 10 %. Landet står overfor en betydelig refinansieringsspiss i 2026: 869,01 milliarder FCF (tilsvarende 1,3 milliarder euro) i statspapirer forfaller, noe som utgjør 43 % av den utestående gjelden.

Underskuddet på driftsbalansen er strukturelt fordi, selv om eksporten øker (med fokus på noen få utvinnings- og landbruksprodukter), importeres det store mengder utstyr og tjenester for å kompensere for mangelen på transport, utstyr og kompetanse, særlig ekspertise i utvinningssektoren. Forbedringen vil først og fremst komme fra oljen, takket være rørledningen mellom Niger og Benin, som allerede vil gjøre det mulig å eksportere en stor del av de 35 millioner fatene som produseres i 2026. Nasjonaliseringen av utenlandske utvinningsselskaper, harmoniseringen av lønn mellom innfødte og utlendinger og reduksjonen i antall stillinger besatt av kinesiske arbeidere reduserer netto utstrømningen av primærinntekt. Sekundærinntekt bidrar til å oppveie underskuddet på driftsbalansen, men bidraget har gått ned siden 2023 på grunn av redusert budsjettstøtte.

Økte sikkerhetsrisikoer og avvisning av langvarige samarbeidspartnere

Den 26. juli 2023 ble president Mohamed Bazoum, som hadde blitt demokratisk valgt i februar 2021, styrtet av medlemmer av presidentgarden. Sammen med andre deler av de væpnede styrkene opprettet kuppmakerne Det nasjonale rådet for beskyttelse av fedrelandet (CNSP), ledet av Abdourahamane Tiani, den selvutnevnte presidenten. Den 26. mars 2025 trådte en overgangskonstitusjon i kraft, som fastsatte en femårig overgangsperiode frem til valget i 2030, som kan forlenges i tilfelle sikkerhetsrisikoer eller forsinkelser i reformene. Denne konstitusjonen oppløste også de 172 eksisterende politiske partiene. Den opprinnelige folkelige støtten, som ble drevet frem av nasjonaliseringer, er i ferd med å avta på grunn av vedvarende høy fattigdom, som rammer 41 % av befolkningen, men fremfor alt på grunn av vedvarende usikkerhet. Juntaen har blitt tvunget til å håndtere en jihadistisk opprørsbevegelse med utspring i Burkina Faso og Mali (to angrep på Niamey lufthavn i januar og juli 2026).

Siden de vestlige styrkene (spesielt de franske) trakk seg ut, har Niger styrket sitt sikkerhetssamarbeid med Mali og Burkina Faso under Alliansen av Sahel-statene (AES). Forholdet til Algerie har blitt bedre, noe som kommer til uttrykk gjennom at ambassadørene kom tilbake i 2026 og at byggingen av gassrørledningen mellom Nigeria, Niger og Algerie er gjenopptatt. Dialogen er også gjenopptatt med Benin, som nettopp har valgt en ny president, Romuald Wadagni. Begge landene arbeider for å gjenåpne den felles grensen.

Det russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs besøk i Niamey i juli 2026 vitnet om varmere forhold mellom de to landene. Formålet med besøket var å styrke det militære og tekniske samarbeidet gjennom Africa Corps. Niger har styrket båndene til andre ikke-vestlige land, som Kina og Tyrkia. Derimot har forholdet til Vesten (som står for 51 % av Nigers eksport), og særlig til Frankrike og USA, blitt forverret.

Sist oppdatert: juli 2026