Nord-Makedonia

Vekst drevet av investeringer

Veksten forventes å forbli moderat i 2025, i likhet med 2026, og ligge under veksten i de nærliggende landene på Balkan, men likevel støttet av et høyt nivå av offentlige investeringer (10 % av BNP). For å finansiere infrastrukturprosjekter knyttet til korridorene 8 og 10d mobiliserer regjeringen betydelige beløp fra EU: 700 millioner euro innen 2026 (Global Gateway, EIB, WBIF, IPA III) og et statslån på 110 millioner euro fra EBRD til både vei- og jernbaneinfrastruktur. Disse bidragene suppleres av bilateral finansiering: et ungarsk lån på 1 milliard euro finansiert av kinesiske banker og avtalt ved utgangen av 2024 for å finansiere logistikk- og transportprosjekter, samt en strategisk avtale med Storbritannia i mai 2025 verdt 6 milliarder britiske pund, som særlig skal dekke jernbanekorridor 10 og helseinfrastrukturprosjekter. Prosjektene forventes å ha en direkte innvirkning på aktiviteten i bygg- og anleggssektoren, byggevarebransjen og ingeniørsektoren, samtidig som de støtter sysselsettingen i regioner som er varig rammet av høy arbeidsledighet. Korridor 8, som forbinder Bulgaria med Albania via Nord-Makedonia, er en del av en regional integrasjonsstrategi som er i tråd med EUs strategi for sammenkobling på Vest-Balkan. Nord-Makedonia er dermed det første landet som mottar forhåndsfinansiering fra EUs nye vekstplan, med 52,2 millioner euro utbetalt våren 2025.

Husholdningenes forbruk (69 % av BNP) fortsetter å understøtte veksten på bakgrunn av stadig stigende nominelle lønninger, særlig i offentlig sektor og tjenestesektoren. Reallønnen har kommet seg igjen siden slutten av 2024, støttet av en økning i minstelønnen (+8 % i april 2025) og en ekstraordinær pensjonsjustering (+20 % for hele 2024). Likevel er inflasjonen fortsatt høy (4,5 % i juni 2025), til tross for regjeringens tiltak for å kontrollere matvareprisene. Så langt har Nord-Makedonias sentralbank valgt en forsiktig tilnærming i sin pengepolitiske lettelsesfase og har senket rentene saktere enn Den europeiske sentralbanken (ECB). Det forventes imidlertid at inflasjonspresset gradvis vil avta mot slutten av 2025, noe som baner vei for bedre pengepolitiske forhold i 2026. Dette gunstigere miljøet bør stimulere private investeringer fra både husholdninger og bedrifter.

Industriaktiviteten (25 % av BNP) er konsentrert i eksportorienterte spesielle økonomiske soner som er spesialisert på montering av bilkomponenter, elektriske ledninger og elektronikk. Den er svært utsatt for europeisk etterspørsel. Tyskland alene står for over 40 % av den totale eksporten, hovedsakelig innen bilsektoren. Usikkerheten rundt handelen er fortsatt stor, særlig når det gjelder spørsmålet om amerikanske tollsatser. Som følge av dette forventes eksportutviklingen fortsatt å være avhengig av eksterne faktorer, og dens bidrag til veksten vil trolig være begrenset i 2025. Likevel kan den få ny fart i 2026 på bakgrunn av en industriell oppgang i Tyskland.

Dobbelt underskudd under press

Budsjettunderskuddet vil forbli stort i 2025–2026 på grunn av begrensede skatteinntekter, som påvirkes både av omfanget av den uformelle økonomien og av en lav skattesats (10 %). Inntektene forventes å øke bare marginalt, mens regjeringen fortsatt er presset av høye løpende utgifter, særlig på grunn av stigende lønninger og pensjoner i offentlig sektor, noe som reduserer det finanspolitiske handlingsrommet. Til tross for den nye regjeringens vilje til å redusere underskuddet, er målene ikke i tråd med den lovfestede grensen (3 %): det offentlige underskuddet forventes å ligge på rundt 4,5 % av BNP i 2025, med lite rom for nedjustering i 2026. Det største stridspunktet er den økende byrden ved nedbetaling av gjeld, hvorav 60 % er denominert i euro. Eurokoblingen og det faktum at 45 % skyldes bilaterale og multilaterale kreditorer, demper imidlertid risikoen, som IMF anser som moderat. En euroobligasjon på 700 millioner euro forfaller i 2026, noe som utgjør nesten 7 % av BNP. Evnen til å skaffe refinansiering i markedene eller gjennomføre et mulig delvis tilbakekjøp allerede i 2025 vil være en avgjørende test av landets finanspolitiske troverdighet og evne til å få tilgang til ekstern finansiering. På kort sikt gir valutareservene (som dekker mer enn fire måneders import) og ECBs repolinje tilstrekkelig dekning. Men opprettholdelsen av ekstern stabilitet avhenger i stadig større grad av betingede forpliktelser: forsinkelser i gjennomføringen av reformene som er lovet til Brussel, eller eventuelle interne politiske spenninger, kan få kreditorene til å revurdere sin posisjon.

På den eksterne fronten, med et strukturelt handelsunderskudd tilsvarende nesten 20 % av BNP, vil driftsbalansen forbli i underskudd til tross for innbetalinger fra utvandrere (15 % av BNP). Importen av utstyr og energi er fortsatt sterk, men eksporten sliter med å ta seg opp i en svak europeisk konjunktur. I 2026 forventes det imidlertid en positiv effekt av en oppgang i den tyske industrielle etterspørselen, noe som kan gi nytt liv til ordrebøkene i bil- og elektronikksektoren og dermed begrense en eventuell forverring av handelsunderskuddet. Underskuddet på driftsbalansen finansieres hovedsakelig gjennom utenlandske direkteinvesteringer (FDI).

Politisk stabilitet preget av usikkerhet rundt den europeiske dagsordenen

Regjeringen som ble dannet etter valget i mai 2024, er basert på en koalisjon dominert av VMRO-DPMNE, et høyreorientert nasjonalistisk parti som har 58 av 120 seter. Den støttes av to partnere: ZNAM-partiet, en ny sentrum-venstre-sammenslutning med nasjonalistiske undertoner, og den albanske koalisjonen Vlen, som samler flere små partier som representerer den albanske minoriteten. Til sammen kontrollerer koalisjonen 75 seter, noe som gir et komfortabelt flertall. Med denne sammensetningen har regjeringen tilstrekkelig parlamentarisk handlingsrom til å sikre politisk stabilitet på kort sikt. Det er ikke planlagt noen nasjonale valg før parlamentsvalget i mai 2028, og regjeringen forventes å fullføre sin valgperiode uten store institusjonelle utfordringer.

Denne stabiliteten garanterer imidlertid ikke raske fremskritt på den europeiske fronten. VMRO-DPMNEs nektelse av å gjennomføre de konstitusjonelle reformene som Sofia krever for å anerkjenne det bulgarske mindretallet, blokkerer den formelle åpningen av kapitlene i EU-tiltredelsesforhandlingene. Stoppet kan strekke seg utover 2025 dersom det ikke lykkes å oppnå et internt politisk kompromiss. Risikoen er en avmatning i reformtempoet og tap av fremdrift i tilpasningen av regelverket, noe som kan forsinke tilgangen til betinget finansiering under EUs vekstplan for Balkan. Videre kan enhver forverring på områdene rettsstatsprinsippet, domstolenes uavhengighet eller håndteringen av maktfordelingsprinsippet sette landets europeiske kurs i fare, med direkte innvirkning på investorers tillit og internasjonale relasjoner.

Sist oppdatert: juli 2025