Rwanda

Stabil vekst til tross for inflasjonssjokket

Etter å ha nådd en topp i 2025 vil den økonomiske veksten avta i 2026 på grunn av stigende oljepriser, pengepolitisk stramming og svakere resultater i landbruket. Veksten forventes likevel å forbli robust og bør ta seg opp igjen i 2027, drevet av fortsatt investering i infrastruktur og dynamikken i tjenestesektoren. Tjenestesektoren (52 % av BNP i 2025) er den viktigste drivkraften for veksten, særlig innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (+22 % i 2025), transport (som står for rundt 40 % av de nye arbeidsplassene i 2025) og forretningsturisme, hvor et betydelig antall kunder ankommer med bil fra nabolandene. Utvidelsen av RwandAir og den nye Kigali internasjonale lufthavn har som mål å utvikle et regionalt knutepunkt for å fremme utenlandske direkteinvesteringer og turisme. Den første fasen av flyplassen forventes å tas i bruk innen utgangen av 2027, noe som vil gjøre det mulig å betjene rundt 8 millioner passasjerer i året – det dobbelte av den nåværende flyplassens kapasitet.

Landbruket utgjør en betydelig andel av BNP (15 %), sysselsettingen (39 %) og den samlede eksporten (40 %, hvorav 13 % er kaffe og 12 % er te). Etter de alvorlige flommene i 2023–2024, som påvirket avlingene, kom landbruksproduksjonen seg igjen i 2025 (+5 %) og fortsatte å vokse i første halvdel av 2026 (+7 % i verdiskaping i 1. kvartal). Utsiktene for landbruket er fortsatt gunstige for resten av året, men er sårbare for El Niño-fenomenet som forventes å inntreffe fra slutten av 2026. Avlingene kan derfor bli skuffende i 2027. Samtidig er sekundærsektoren i rask vekst, med en forventet vekst på 13 % i 2026. Bygg- og anleggssektoren drives frem av store infrastrukturprosjekter som den nye flyplassen (en investering på 2,6 milliarder USD) og det omfattende programmet for oppgradering og utvidelse av veinettet. Videre støttes produksjonsvirksomheten (matforedling, tekstiler, byggematerialer og plast) av regjeringen gjennom «Manufacture and Build to Recover»-programmet, som har vært i kraft siden 2022. Regjeringen satser også på mineraler, som litium, der det er planlagt flere leteprosjekter, selv om utvinningen fortsatt i stor grad foregår i liten skala. Til slutt fortsetter fremveksten av teknologisektoren med opprettelsen av et nasjonalt byrå for kunstig intelligens og utviklingen av et omfattende 5G-nettverk i samarbeid med Kina.

Innenlandsk etterspørsel forventes å forbli den viktigste drivkraften for veksten i 2026–2027. Husholdningene spiller en dominerende rolle i økonomien, og deres forbruk utgjorde 72 % av BNP i første kvartal 2026, sammenlignet med 14 % for offentlig forbruk. Det private forbruket kan imidlertid bli hemmet på kort sikt av kraftig stigende inflasjon i 2026, selv om subsidier til energi og gjødsel delvis vil dempe virkningen. Inflasjonspresset skyldes flere faktorer som har utspilt seg siden 2025: økninger i avgiftene på drivstoff, økninger i regulerte priser (elektrisitet, helsetjenester), dårligere avlinger, krigen i Midtøsten med den påfølgende oljekrisen og forstyrrelser i transporten, samt svekkelsen av den rwandiske francen. Inflasjonen forventes å gå tilbake til mer håndterbare nivåer fra og med 2027 og konvergere mot målet på 5 %. For å dempe andre-runde-effekter hevet nasjonalbanken styringsrenten i februar 2026, fra 6,75 % til 7,25 %, og igjen i mai 2026 til 8,25 %.

Økende dobbeltunderskudd

Regjeringens budsjett for regnskapsåret 2026–2027 tyder på en mer moderat vekst enn det man så i 2025–2026, ettersom det makroøkonomiske miljøet forverret seg mellom de to regnskapsårene på grunn av stigende inflasjon og en økonomisk avmatning knyttet til konflikten i Midtøsten. Underskuddet, på over 5 %, økte fra 2025–2026 og utover, før det viste en svak forbedring i 2026–2027. Store offentlige investeringer er hovedårsaken til det økende underskuddet, nemlig byggingen av en ny flyplass (40 % staten, 60 % Qatar Airways) og utviklingen av RwandAir (51 % staten og 49 % Qatar Airways). I tillegg kommer pensjonsreformer som innebærer en økning i arbeidsgiveravgiftene (inkludert statens andel) fra 6 % til 12 %, samt stigende militærutgifter og subsidier. For å gradvis redusere budsjettunderskuddet innførte regjeringen en strategi for gradvis finanspolitisk konsolidering i 2025–2026, som ble videreført i 2026–2027. På den ene siden forventes inntektene å vokse bærekraftig med innføringen av flere avgifter fra og med 2025: merverdiavgift på mobiltelefoner, visse IKT-utstyr og drivstoff, økte avgifter på pengespill, sigaretter og øl, samt en turistavgift og en miljøavgift. Utvidelsen av skattegrunnlaget må støttes gjennom økt bruk av elektronisk fakturering og strengere kontroll. Samtidig er den finanspolitiske konsolideringen avhengig av bedre kontroll med utgiftene (som skal reduseres fra 15,3 % av BNP i 2025–26 til 15,1 % i 2026–27), gjennom kutt i driftsutgiftene, prioritering av offentlige investeringer og strengere tilsyn med prosjekter finansiert av eksterne midler. Programmet, ledsaget av den 38 måneder lange utvidede kredittfasiliteten på 250 millioner USD som ble inngått med IMF i juni 2026, forventes å støtte innsatsen for finanspolitisk konsolidering.

Til tross for underskuddet forventes den offentlige gjeldsgraden å forbli stort sett stabil mellom 2026 og 2027, støttet av sterk økonomisk vekst og innsatsen for finanspolitisk konsolidering. Videre reduserer strukturen i den offentlige gjelden refinansierings- og likviditetsrisikoen: den eksterne offentlige gjelden utgjør 59,3 % av BNP og mer enn 80 % av den totale offentlige gjelden. Likevel er gjeldsbetjeningskostnadene fortsatt høye, på 7,2 % av BNP, hvorav 2,3 % er rentebetalinger. Nesten all gjelden er opptatt hos multilaterale kreditorer (hovedsakelig IMF, Verdensbanken og AfDB) og bilaterale kreditorer på gunstige vilkår, med lange løpetider (i gjennomsnitt 19 år) og lave renter. For å diversifisere finansieringskildene søker Rwanda å utvikle sitt innenlandske obligasjonsmarked, hvor de viktigste innehaverne er forretningsbanker og Rwandas trygdeetat (RSSB).

Det store underskuddet på driftsbalansen skyldes et strukturelt handelsunderskudd (-14,5 % av BNP i 2025): importen overstiger eksporten med stor margin, med henholdsvis 1,3 milliarder USD og 0,4 milliarder USD i første kvartal 2026. Det høye importnivået skyldes i stor grad byggingen av den nye flyplassen og anskaffelsen av nye fly, i tillegg til høyere energi- og transportkostnader. Handelsunderskuddet oppveies delvis av inntekter fra tjenester, selv om disse i seg selv tynges av import av tjenester knyttet til store infrastrukturprosjekter, samt av pengeoverføringer fra rwandere som bor i utlandet. For å finansiere underskuddet på driftsbalansen er Rwanda avhengig av en kraftig økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI), som forventes å nå 1,07 milliarder USD i 2026, hovedsakelig i forbindelse med den nye Kigali International Airport og RwandAir.

Innenriks stabilitet i et anspent regionalt miljø

Paul Kagame, som har ledet landet siden 2000, ble ikke overraskende gjenvalgt 15. juli 2024 med over 99 % av stemmene. Han blir jevnlig beskyldt for å undergrave demokratiske friheter gjennom overvåking og hyppige arrestasjoner av opposisjonsfigurer, men han får også æren for å ha gjenopprettet den sivile freden, sikret politisk stabilitet, redusert fattigdommen betydelig (43 % i 2023, sammenlignet med 75 % i 2000) og bekjempet korrupsjon.

På regionalt nivå fører Rwanda en aktiv utenrikspolitikk preget av inngrep som er motivert av sikkerhetsmessige, diplomatiske og økonomiske hensyn. I det østlige DRC er landet involvert i Kivu-konflikten gjennom sin støtte til M23, en væpnet opprørsgruppe som fremstiller seg som forsvarere av kongolesiske tutsier, og gjennom tilstedeværelsen av sine tropper, noe som er dokumentert av FN, men benektet av Kigali. Ifølge de rwandiske myndighetene er denne intervensjonen motivert av sikkerhetshensyn, nemlig å nøytralisere FDLR (en hutumilits som flyktet fra landet etter folkemordet på tutsiene i 1994 og søkte tilflukt i det østlige Zaire). Den er også drevet av rivalisering med Uganda og Burundi, som begge opprettholder en militær tilstedeværelse i området. Til slutt søker den å sikre tilgang til strategiske mineraler som coltan, gull og kobolt. Fredsavtalen som ble undertegnet med Den demokratiske republikken Kongo 5. desember 2025 i regi av USA og Qatar, innebærer tilbaketrekning av rwandiske tropper, nøytralisering av FDLR og et trilateralt samarbeid om gruvedrift mellom Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og USA. I mellomtiden undertegnet DRC og M23 i februar 2026 en rammeavtale om gjennomføring og overvåking av våpenhvilen som inngikk i deres rammeavtale fra november 2025. Den 15. juli 2026, som var langt etter den 90-dagers fristen som var fastsatt i avtalen for tilbaketrekningen av de rwandiske troppene, var det ikke observert noen vesentlige endringer. Kampene fortsatte flere steder i Sør-Kivu. Gitt det høye nivået av internasjonalt engasjement synes det likevel usannsynlig at situasjonen vil eskalere til en åpen militær konflikt mellom de to landene.

Forholdet mellom Rwanda og vestlige land har forverret seg som følge av konflikten i Den demokratiske republikken Kongo. Selv om Den europeiske unionen fortsatt er en viktig økonomisk og diplomatisk partner, innførte den i mars 2025 sanksjoner mot flere personer knyttet til konflikten, samt mot landets viktigste gullraffineri. Nylig kunngjorde EU at det ikke ville utbetale de planlagte 20 millioner euro i støtte til Rwandas forsvarsstyrker (RDF), som er utplassert i Mosambik mot islamistiske jihadister med tilknytning til regjeringen. Tidlig i 2026 fulgte USA etter ved å innføre sanksjoner mot RDF, fire høytstående militære offiserer og det samme raffineriet.

Sist oppdatert: juli 2026