Serbia

Solid vekst fortsetter inn i 2025

Den serbiske økonomien forventes å opprettholde en robust vekst i 2025, drevet av sterk innenlandsk etterspørsel og et mer gunstig investeringsklima. Husholdningenes forbruk (66 % av BNP) vil dra nytte av stigende reallønn, støttet av økninger i lønninger og pensjoner. Bedriftene vil igjen dra nytte av ekspansiv offentlig politikk, herunder økte infrastrukturutgifter og investeringsinsentiver for utenlandske investorer. Inflasjonen forventes imidlertid å holde seg på den øvre grensen av målet fastsatt av Serbias nasjonalbank (4,5 %), noe som vil få sentralbanken til å opprettholde høye renter, noe som kan dempe kredittveksten for både bedrifter og husholdninger.

Samtidig fortsetter den serbiske økonomien å tiltrekke seg betydelig utenlandsk kapital, særlig innenfor industri- og energisektoren, noe som ytterligere styrker landets produksjonskapasitet. Utviklingen av infrastrukturprosjekter, delvis drevet av regjeringens initiativ «Leap into the Future – Serbia Expo 2027», forventes å modernisere transportsektoren og forbedre den logistiske effektiviteten. Samtidig tar utvidelsen av energiproduksjonskapasiteten, særlig gjennom investeringer i fornybar energi, sikte på å avhjelpe strukturelle mangler i sektoren og sikre en mer stabil strømforsyning for bedrifter.

Arbeidsmarkedet vil fortsatt være en stor utfordring. Serbia hadde en arbeidsledighet på 8,6 % ved utgangen av 2024, noe som fremdeles er en bekymring til tross for tiltak for å få økonomien på fote igjen. Vekst i industrien, særlig innen bilindustrien, sammen med utvidelse av tjenestesektoren, forventes å øke sysselsettingen og bidra til en gradvis nedgang i arbeidsledigheten i 2025. Å styrke arbeidsstyrkens kompetanse gjennom opplæringsprogrammer tilpasset næringslivets behov kan også bidra til å dempe utvandringen av kompetent arbeidskraft til utlandet og støtte produktivitetsveksten. Behovet for å forbedre næringsklimaet og fremskynde strukturreformene er imidlertid fortsatt en sentral utfordring for å sikre bærekraftig vekst.

Offentlige finanser under press

Budsjettet vil fortsatt vise underskudd i 2025, drevet av en kraftig økning i utgiftene (lønninger i offentlig sektor, infrastruktur og forsvar) og høye finansieringskostnader. Lønnsøkningen på 8 % i offentlig sektor i 2025, sammen med investeringer i Serbia Expo 2027, vil øke statens økonomiske byrde. I tillegg vil kjøpet av 12 Rafale-jagerfly (for 2,5 milliarder euro) og gjeninnføringen av verneplikt i 2025 legge ytterligere press på budsjettet. For å dekke disse finansieringsbehovene er regjeringen avhengig av internasjonale og innenlandske obligasjonsmarkeder, samt prosjektlån fra sine partnere. Offentlig gjeld, anslått til 47 % av BNP i 2024, holder seg på et moderat nivå, og andelen av BNP forventes å fortsette å synke. Imidlertid er omtrent 70 % av gjelden utenlandsk og denominert i utenlandsk valuta (hovedsakelig euro), noe som øker valutarisikoen. Likevel bidrar den faste knyttingen av dinaren til euroen og den betydelige andelen av offisielle kreditorer (55 %) til å dempe risikoen.

På utenriksfronten vil driftsbalansen fortsatt vise underskudd i 2025, drevet av høy import som følge av sterk forbrukerefterspørsel, infrastrukturprosjekter og kjøp av militært utstyr. Samtidig vil svak økonomisk vekst i EU begrense eksportveksten, særlig innen landbruks- og næringsmiddelindustrien, bilindustrien, metallindustrien, elektrisk utstyr og plastsektoren. Tjenesteytende næringer – særlig turisme, IT-tjenester og veitransport – samt pengeoverføringer fra diasporaen, vil imidlertid delvis oppveie handelsunderskuddet. Underskuddet på driftsbalansen vil i stor grad finansieres av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og porteføljeinvesteringer, noe som også vil bidra til å øke valutareservene.

I en situasjon preget av stor politisk uro

Det serbiske politiske landskapet domineres av det nasjonalistisk-konservative Det serbiske progressive partiet (SNS) – som har sittet ved makten siden 2012 og ledes av president Aleksandar Vučić. SNS styrket sin posisjon ytterligere etter å ha vunnet det ekstraordinære valget i desember 2023 med 48,1 % av stemmene (129 av 250 seter i parlamentet). Partiet står overfor en fragmentert politisk opposisjon som kritiserer regjeringspartiet og presidenten for deres stramme grep om institusjonene og mediene. Vučić har så langt dratt nytte av en svak opposisjon og sterk folkelig støtte på bakgrunn av kraftig økonomisk vekst og nasjonalistiske strømninger. SNS’ dominans vekker imidlertid bekymring for maktfordelingen, mediepluralismen og kampen mot korrupsjon. På den innenrikspolitiske scenen har den utøvende makten betydelig innflytelse: presidentembetet, regjeringen og parlamentet er formelt sett adskilt, men det mangler til tider reelle institusjonelle maktfordelingsmekanismer. Internasjonale observatører (OSSE, EU) har rapportert om uregelmessigheter i ulike valg, og gjentatte protester understreker den økende misnøyen i sivilsamfunnet.

Siden slutten av 2024 har Serbia stått overfor den alvorligste politiske krisen for Det serbiske progressive partiet (SNS) siden det kom til makten. Sammenbruddet av det nylig renoverte taket på jernbanestasjonen i Novi Sad i november 2024, der 15 mennesker omkom, utløste omfattende protester mot korrupsjon og manglende åpenhet i offentlige anbudsprosesser. Under økende press trakk statsminister Milos Vucevic seg 28. januar 2025, noe som kastet regjeringen ut i usikkerhet. Mistilliten blant befolkningen er fortsatt stor, til tross for president Vučićs forsøk på å dempe spenningene ved å offentliggjøre dokumenter, stille tjenestemenn til ansvar og benåde noen av de arresterte demonstrantene. Hvis det ikke raskt dannes en ny regjering, må det utlyses et ekstraordinært valg, og parlamentsvalget vil trolig bli avholdt våren 2025. SNS-lederne satser på at en splittet opposisjon – som hovedsakelig består av unge og er konsentrert i de store byene – vil sikre dem makten, selv om de risikerer å miste sitt parlamentariske flertall. På det sosiale området sliter Serbia fortsatt med høy arbeidsledighet, vedvarende korrupsjon og hjerneflukt, særlig blant unge fagfolk. Til tross for sterk økonomisk vekst fører ulikhet til frustrasjon og utløser protestbevegelser, noe som tvinger regjeringen til å love reformer for å opprettholde innenriks stabilitet.

Serbia følger en multipolar tilnærming, opprettholder dialog med EU, USA, Russland og Kina, og fortsetter samtidig sin vei mot EU-medlemskap. Kosovo-spørsmålet er fortsatt et stort hinder, i likhet med bekymringene for vestlig press om formell anerkjennelse av Kosovos uavhengighet. NIS, landets største olje- og gasselskap, som er majoritetseid av Gazprom Neft og Gazprom, har siden januar 2025 vært gjenstand for amerikanske sanksjoner mot den russiske energisektoren. Selv om disse sanksjonene er utsatt til 28. mars 2025 for å gi rom for en omstrukturering av aksjonærene, understreker de Serbias delikate posisjon – å balansere sine energibånd til Moskva, som landet ikke innfører sanksjoner mot, og forsøket på å knytte tettere bånd til EU.

Sist oppdatert: mars 2025