Sveits
Tyskland
Italia
Kroatia
Østerrike
Kina
IndiaVekst drevet av forbruk og EU-midler
Etter en markant avmatning i 2025 i et turbulent internasjonalt handelsmiljø forventes det at veksten i Slovenia vil ta seg opp i 2026 og forbli robust i 2027, i et tempo som ligger godt over det i euroområdet. Privat forbruk (50 % av BNP) vil fortsatt være den viktigste drivkraften for økonomien, støttet av et arbeidsmarked som fortsatt er stramt. Arbeidsledigheten er lav (4,6 % i mars 2026), mens de nominelle lønningene i både offentlig og privat sektor fortsetter å vokse i et sterkt tempo (+7,3 % på årsbasis i mars 2026), særlig innen landbruk og eiendom (+12 % i begge sektorene). Imidlertid forventes den gjenoppblomstrende inflasjonen (3,6 % på årsbasis i mai 2026), hovedsakelig drevet av en kraftig økning i drivstoffprisene (+19,2 % i mai 2026 sammenlignet med +3,4 % i januar), gradvis å undergrave husholdningenes kjøpekraft. I denne sammenhengen kan ECBs tilbakevending til en mer restriktiv pengepolitikk – som konkretiseres gjennom en første renteøkning på 25 basispunkter i juni 2026 etter to år med lettelser – samt muligheten for ytterligere økninger dersom inflasjonspresset vedvarer i euroområdet, også dempe dynamikken i innenlandsk etterspørsel.
Investeringer vil fortsatt være den andre pilaren i veksten, støttet av videreføring av prosjekter finansiert av EU og av gjenoppbyggingsarbeidet etter de alvorlige flommene i 2023. Slovenia drar nytte av en pakke på 2,7 milliarder euro under Recovery and Resilience Facility (RRF), hvorav en femte del på 230 millioner euro nylig ble utbetalt (april 2026). Disse midlene (370 millioner euro innen utgangen av september 2026) vil fortsette å støtte investeringer i energiovergangen, digitalisering, infrastruktur, helsevesen og utdanning, med over 1 390 prosjekter som allerede er finansiert. Sektorer med høy verdiskaping forventes også å dra nytte av betydelige investeringer, særlig legemiddelindustrien, etter at et sveitsisk konsern i juli 2025 besluttet å opprette en ny produksjonsenhet for biosimilære legemidler, samt bilindustrien, med den planlagte produksjonen av den elektriske Renault Twingo ved anlegget i Novo Mesto, ledsaget av en investering anslått til mellom 120 og 400 millioner euro for 2026. Samtidig vil turismen (10 % av BNP) fortsette å støtte den økonomiske aktiviteten etter en økning på 6,2 % i antall ankomster registrert i 2025 sammenlignet med 2024, drevet av landets nærhet til de viktigste europeiske kildemarkedene – spesielt Tyskland, Østerrike, og Italia – samt av fortsatte investeringer i transport- og reiselivsinfrastruktur.
Sunn, men gradvis svekkende offentlig økonomi
Etter å ha økt i 2025 forventes det offentlige underskuddet å fortsette å forverres i 2026 og 2027 og nærme seg det europeiske anbefalte taket på 3 % av BNP. Utgiftene vil forbli høye, drevet av økninger i lønninger i offentlig sektor, pensjoner, sosiale ytelser samt økende forsvarsbehov. Den nye skattefrie vinterbonusen for ansatte i offentlig sektor vil også bidra til høyere offentlige utgifter. Inntektsveksten vil bli mer moderat, ettersom det nye bidraget som skal finansiere langtidspleie, bare delvis vil oppveie kutt i merverdiavgiften og i selskaps- og husholdningsskatten som ble innført i mai, samt reduksjoner i visse energiavgifter. Til tross for en fortsatt ekspansiv finanspolitikk forventes det offentlige gjeldsnivået målt i forhold til BNP å opprettholde sin nedadgående bane, støttet av robust nominell vekst og relativt begrensede finansieringsbehov.
Slovenia forventes å fortsette å oppvise et overskudd på driftsbalansen i 2026 og 2027, om enn noe lavere enn i 2025. Sterk innenlandsk etterspørsel vil støtte importen, mens økningen i energikostnadene – i hvert fall i 2026 – vil bidra til å øke handelsunderskuddet. Den vedvarende svakheten i den tyske bilindustrien, en viktig handelspartner, vil trolig fortsette å tynge visse eksportsektorer innen industrien, nemlig bilindustrien, maskiner og industrielt utstyr, metaller og mellomprodukter. Derimot vil legemiddelsektoren fortsatt være en støttefaktor. Tjenesteeksporten, særlig innen turisme og transport, vil fortsatt understøtte overskuddet i utenriksregnskapet.
En svært skjør ny koalisjon
Parlamentsvalget i mars 2026 førte til en betydelig omveltning i det politiske landskapet uten at det ble oppnådd et klart flertall. Frihetsbevegelsen (GS), et venstreparti ledet av den sittende statsministeren Robert Golob, sikret seg et flertall på 29 av 90 seter, foran Det slovenske demokratiske partiet (SDS), et konservativt høyreparti ledet av Janez Janša (28 seter). Til tross for sin knappe seier klarte ikke Robert Golob å danne en levedyktig koalisjon, noe som banet vei for at Janez Janša kom tilbake som statsminister for en fjerde periode i mai 2026. Den nye regjeringen er dermed basert på en mindretallskoalisjon av høyre og sentrum-høyre, som samler SDS, de konservative partiene NSi, SLS og Fokus (9 seter), samt Demokrati (sentrum-høyre, 6 seter), støttet av det høyrepopulistiske partiet Resni.ca (5 seter), sammen med de to representantene for den italienske og den ungarske minoriteten og én uavhengig parlamentsmedlem. Selv om denne konstellasjonen gjør det mulig for statsministeren å sikre seg et operativt flertall, øker avhengigheten av et bredt spekter av partnere med ulike politiske retninger risikoen for fragmentering og kan komplisere gjennomføringen av visse reformer.
Sett fra et eksternt perspektiv forblir landet fast forankret i EU, euroområdet og NATO, og støtter Ukraina. Forholdet til Kroatia er preget av grensekonflikten om Piranbukten, mens migrasjonsspørsmål langs den vestlige Balkan-ruten vil fortsette å skape sporadiske spenninger.