Sør-Afrika

Fortsatt svake vekstutsikter

Til tross for en merkbar forbedring i strømforsyningen siden toppen av energikrisen i 2022–23, er den sørafrikanske økonomien fortsatt fastlåst i en fase med lav vekst. På tilbudssiden er tjenestesektoren, særlig finanssektoren, fortsatt robust og den viktigste vekstmotoren. Imidlertid tynger volatiliteten i landbruket (bare 2,5 % av BNP, men likevel 19 % av sysselsettingen), kombinert med næringer (industri og gruvedrift) som fortsatt lider under svak innenlandsk og utenlandsk etterspørsel samt logistiske utfordringer (jernbane og havner), på den økonomiske aktiviteten. Videre er de private investeringene preget av økonomisk og politisk usikkerhet, samt av reduserte utgifter fra selskapene til uavhengige kraftproduksjonsprosjekter sammenlignet med tidligere år.

I 2026 bør veksten ta seg opp, hovedsakelig drevet av innenlandsk etterspørsel. Reformene som er gjennomført for å løse de strukturelle problemene i kritiske nettverk, vil forbedre de generelle økonomiske forholdene. Når det gjelder elektrisitet, planlegger Eskom å øke kapasiteten med 8 700 MW gjennom planer for integrert kraftproduksjon innen 2027, noe som bør føre til høyere kapitalutgifter og stabilisere forsyningen. I den forbindelse er strømrasjoneringen ennå ikke avsluttet, da høyere strømetterspørsel enn forventet, tap av produksjonsenheter og planlagt vedlikehold fortsatt fører til sporadiske strømbrudd, om enn i mye mindre omfang enn på krisens høydepunkt. Offentlige investeringer, selv om de er begrenset av et stramt finanspolitisk handlingsrom, bør bidra til vekst på mellomlang sikt, ettersom budsjettet for 2025–2026 legger opp til 1 billion ZAR (56 milliarder USD) til infrastrukturutgifter og kjøp av kapitalvarer de neste tre årene, hovedsakelig rettet mot energi, transport og logistikk, samt vann og sanitærforsyning. Ettersom inflasjonen forventes å øke noe (hovedsakelig på grunn av justering av regulerte priser og drivstoffavgiften), men likevel forbli under sentralbankens mål på 4,5 % i 2026, bør pengepolitikken forbli stort sett nøytral, noe som innebærer en reporente i intervallet 6,75–7,00 (7,00 % per august 2025). Likevel bør lavere rentekostnader sammenlignet med tidligere år, kombinert med uttak fra det todelte pensjonssystemet og relativt lav inflasjon, fortsette å støtte privatforbruket.

Den eksterne situasjonen er fortsatt svært utfordrende og usikker. Lavere global etterspørsel etter mineraler vil legge en demper på gruveindustrien. Videre er Sør-Afrika direkte utsatt for en økning i amerikanske tollsatser. I tillegg til den gjensidige tollsatsen på 30 % som skal tre i kraft 1. august 2025, er det allerede innført tollsatser på 25 % på biler og bildeler og 50 % på stål og aluminium, noe som direkte påvirker den sørafrikanske bil- og metallindustrien. Bilindustrien utgjør rundt 5 % av BNP og 18 % av eksporten. Selv om Sør-Afrika fortsatt prøver å forhandle frem unntak fra disse tollsatsene med den amerikanske regjeringen, er et gunstig utfall langt fra garantert, og presset på disse sektorene på eksportfronten vil trolig vedvare. På mellomlang til lang sikt kan situasjonen føre til en økning i eksporten til andre markeder, blant annet Kina (f.eks. landbruksvarer), som har kunngjort en nulltollpolitikk for 53 afrikanske land, inkludert Sør-Afrika.

Offentlige finanser presset av manglende inntekter

Sør-Afrikas offentlige finanser har forverret seg i de to foregående regnskapsårene til tross for konsolideringstiltak og vil fortsatt være under press i regnskapsåret 2025–2026. Selv om myndighetenes mål er å redusere underskuddet og stabilisere gjelden på mellomlang sikt (innen regnskapsåret 2027–2028), vil det ta tid før en eventuell forbedring blir synlig. Muligheten til å redusere utgiftene betydelig dempes av lønnspress, gjeldsbetjeningskostnader (22 % av inntektene, 5,6 % av BNP), økonomisk støtte til statseide selskaper og behovet for å støtte kritiske nettverk. Samtidig er økonomiens evne til å generere ytterligere inntekter svært begrenset. Dette skyldes svak vekst og lavere råvarepriser, samt det begrensede handlingsrommet for å øke skattene, ettersom Sør-Afrikas skattesatser for personlig inntekt (45 % for den høyeste satsen) og selskapsskatt (27 %) allerede er blant de høyeste blant fremvoksende økonomier. Opprinnelig foreslo budsjettet for 2025–2026 å øke merverdiavgiften fra 15 % til 16 %, men forslaget ble til slutt forlatt på grunn av sterk uenighet mellom African National Congress (ANC), som fremmet tiltaket for å øke de offentlige inntektene, og Democratic Alliance (DA) og andre mindretallspartier som motsatte seg tiltaket på grunn av manglende offentlig høring og det presset det ville legge på husholdningene, som allerede er hardt presset. Budsjettet ble derfor omarbeidet. Det endelige budsjettet for 2025–2026 inneholder derfor bare én enkelt skattetiltak, nemlig en inflasjonsjustert økning i den generelle drivstoffavgiften, noe som ikke er tilstrekkelig til å tette det mellomlang siktige finansunderskuddet.

Presset på de offentlige finansene vil bli noe lettet av forbedringen i Eskoms økonomiske stilling siden 2023. Den siste fasen av gjeldslettelsespakken for Eskom er derfor blitt endret. Den opprinnelig planlagte overtakelsen av selskapet av staten til en verdi av 70 milliarder ZAR (3,9 milliarder USD) vil bli erstattet av 40 milliarder ZAR i 2025–2026 og 10 milliarder ZAR i 2028–2029, noe som vil gi besparelser på 20 milliarder ZAR (1,12 milliarder USD). Selv om utviklingen i statsgjelden gir grunn til en viss bekymring, ettersom kostnadene ved gjeldsbetjening overstiger den økonomiske veksten, er risikoen for gjeldskrise fortsatt moderat på dette stadiet. Sør-Afrikas gjeld er i hovedsak innenlandsk (nesten 80 %), er denominert i rand og har lange løpetider, noe som gjør den mindre sårbar for eksterne sjokk. Dette gjør det innenlandske markedet mer sårbart for statsgjelden, men Sør-Afrika kan fortsatt stole på en stor, velkapitalisert og forsvarlig regulert bank- og finanssektor.

Utenriksbalansen vil fortsette å forverres

Underskuddet på driftsbalansen vil fortsette å øke i 2026, hovedsakelig på grunn av et lavere handelsoverskudd, men de øvrige komponentene forventes å forbli relativt stabile. Eksporten vil avta på grunn av lavere råvarepriser og de potensielle virkningene av amerikanske tollsatser, mens importen øker på grunn av sterkere innenlandsk etterspørsel. Mens inntektene fra turisme forventes å forbli solide, vil underskuddet på tjenestebalansen fortsatt bli drevet av transportkostnader (hovedsakelig frakt). Primærinntektsunderskuddet, som er den viktigste bidragsyteren til underskuddet på driftsbalansen, vil forbli stort på grunn av hjemføring av utbytte fra utenlandske selskaper og rentebetalinger på privat gjeld. Balansepost for sekundærinntekt vil også fortsette å vise et underskudd på grunn av utstrømningen av pengeoverføringer fra utlandsarbeidere til nabolandene. Gitt Sør-Afrikas betydelige aksje- og obligasjonsmarkeder, avhenger finansieringen av underskuddet på driftsbalansen hovedsakelig av utenlandske kapitalstrømmer, som vil forbli ustabile i et svært usikkert globalt økonomisk miljø, særlig når det gjelder porteføljeinvesteringer. En mulig fjerning av Sør-Afrika fra FATFs grå liste i 2026, takket være fremskritt i handlingsplanen, kan imidlertid støtte kapitalinnstrømningen på mellomlang sikt. Etter en merkbar økning i 2022–2023 har utenlandske direkteinvesteringer gått tilbake til lavere nivåer, men kan fortsatt dra nytte av de pågående reformene, for eksempel innen transport eller fornybar energi (sol, vind, batterier). Samlet sett betyr dette at randen, som er fullt fleksibel og preget av spekulasjon, vil forbli svak og volatil. Valutareservene bør forbli tilstrekkelige og dekke om lag fem måneders import.

En utfordrende vei fremover for GNU

Det politiske landskapet i Sør-Afrika endret seg avgjørende etter parlamentsvalget i mai 2024. Som arvtaker til seieren over apartheid er African National Congress (ANC) fortsatt den dominerende politiske kraften, men partiets popularitet har vært i jevn nedgang de siste årene. Velgernes tillit har blitt undergravet av rekordhøye nivåer av strømrasjonering, nedslitt infrastruktur, dårlig forvaltning av vannforsyningsnettverkene, høye nivåer av korrupsjon og utnevnelser basert på vennskap. Misnøyen med dårlig styring ble forsterket av en anspent sosial situasjon preget av strukturelt høy arbeidsledighet, fattigdom, ulikhet og kriminalitet. Som et resultat mistet ANC sitt absolutte flertall i nasjonalforsamlingen ved parlamentsvalget i mai 2024 for første gang siden apartheid ble avskaffet i 1994. Partiet fikk 40,2 % av stemmene i 2024 og sikret seg 159 av 400 seter i nasjonalforsamlingen, mot 230 i 2019. President Cyril Ramaphosa sikret seg imidlertid gjenvalg av parlamentet ved å danne en koalisjonsregjering, Regjeringen for nasjonal enhet (GNU), sammen med Det demokratiske alliansen (sentrum), Inkatha Freedom Party (høyre) og den konservative Patriotic Alliance. Markedene reagerte positivt på utfallet, da denne sentrumsorienterte koalisjonen forventes å fokusere på økonomiske reformer for å stimulere vekst og forbedre styresettet, særlig på lokalt nivå. Tilliten til GNU har imidlertid vært synkende, hovedsakelig på grunn av politiske utfordringer og interne stridigheter mellom ANC og DA om sentrale temaer, som for eksempel budsjettavstemningen. Videre tvang en politiskandale i juli 2025, der høytstående tjenestemenn (inkludert kabinetsmedlemmer) ble anklaget for å ha sabotert etterforskningen av politiske drap, Ramaphosa til å suspendere politiministeren og nedsette en kommisjon for å undersøke saken, noe som ytterligere økte sårbarheten i regjeringskoalisjonen. GNU-regjeringens evne til å overleve frem til slutten av valgperioden vil dermed avhenge av dens evne til å gjennomføre sentrale reformer, samt økt samarbeid og kompromissvilje fra både ANC og DA – noe som foreløpig ikke er garantert.

På det utenrikspolitiske området er det diplomatiske forholdet til USA det største bekymringsområdet, og dette er fortsatt svært anspent. Den nåværende amerikanske administrasjonen har økt presset på Sør-Afrika på grunn av flere faktorer. For det første ble bistanden til Sør-Afrika (med unntak av PEPFAR, USAs globale program for bekjempelse av HIV/AIDS) stanset etter påstander om diskriminering av den hvite afrikaner-minoriteten, særlig bøndene. For det andre har de to landene hatt divergerende standpunkter når det gjelder krigen mellom Russland og Ukraina (Sør-Afrika har alltid opprettholdt en nøytral holdning) og konflikten i Gaza (Sør-Afrika anla sak om folkemord mot Israel for Den internasjonale domstolen). For det tredje er Sør-Afrikas nærhet til Russland og Kina, særlig på det militære området, fortsatt et stridspunkt. Følgelig vil den amerikanske regjeringens holdning til disse spørsmålene, til tross for Sør-Afrikas vilje til å dempe spenningene og forhandle om gunstigere tollsatser, komplisere ethvert forsøk på å oppnå en tilfredsstillende avtale.

Betaling

Elektroniske pengeoverføringer (ETF), inkludert SWIFT-betalinger og internasjonale overføringer, brukes til betalinger i utenlandsk valuta. Sjekker brukes sjelden, da de er utdaterte, dyre å behandle og utsatt for svindel. Sjekkbetalinger er også underlagt en clearingperiode på 10 virkedager. De fleste bedrifter bruker dem ikke lenger. Kontantbetalinger forekommer fortsatt, men har de samme ulempene. Remburser utstedes mellom banker og fungerer som en garanti for betalinger til en bestemt person under bestemte vilkår, blant annet ved import og eksport. I de fleste tilfeller utstedes ugjenkallelige remburser og bekreftede ugjenkallelige remburser. Vilkårene kan være tyngende og bør forstås fullt ut før man aksepterer disse rembursene. Partene kan noen ganger sikre betaling ved levering via bankgaranti. Pengene settes inn på en bankkonto, og banken utsteder i sin tur en garanti for betaling ved bekreftelse av levering. Denne betalingsformen brukes hovedsakelig i saker som gjelder eiendomsoverdragelser.

Inkasso

Forliksfasen

Den nasjonale kredittloven fastslår at kreditor må forsøke å kontakte debitor via telefon før det utstedes et formelt kravbrev (som redegjør for den utestående forpliktelsen og sendes via e-post, rekommandert post eller leveres personlig). Når dette er gjort, forsøker partene å forhandle frem en avtale innenfor en rimelig tidsramme. Siden kreditorer ikke er forpliktet til å godta betaling i avdrag, kan de velge å gå videre med rettslige tiltak for å sikre full betaling i én omgang. Denne fasen er langt mindre kostbar enn å gå direkte til rettssak. Den gir også bedre innsikt som grunnlag for forberedelsene til rettssaksfasen. Avhengig av kravets art og verdi er det noen ganger mulig å hoppe over denne fasen og gå direkte til rettssak.

Rettssaker

Rettspleien og lovens anvendelse i Sør-Afrika utføres av sivil- og straffedomstolene. De ordinære domstolene er distrikts- og regionale magistratdomstoler, provinsavdelingene av High Court og Supreme Court of Appeal. Konstitusjonsdomstolen er den høyeste domstolen for konstitusjonelle saker. Det er opprettet spesialdomstoler for ulike rettsområder, blant annet arbeidsdomstoler, domstolen for jordkrav, spesialdomstoler for inntektsskatt og valgdomstolen.

Hvorvidt saken skal behandles i en lavere domstol eller i høyesterett, avhenger av kravets art og verdi. Avgjørelser fra de lavere domstolene kan sendes til granskning eller ankes til de høyere domstolene. Enkelte typer saker kan kun behandles av High Court, uavhengig av kravets størrelse. Som hovedregel utøver en domstol jurisdiksjon på grunnlag av at saksøkte er bosatt eller har hjemsted i domstolens område, eller dersom saksgrunnlaget oppsto i dette området.

Saksbehandlingen i magistrats- og regionsdomstolene innebærer vanligvis en rettssak (aksjonsprosedyre). Saksbehandling ved begjæring (ved hjelp av erklæring under ed) er begrenset til kun visse saker. Høyesterett kan gjennomføre både rettssaker (aksjonsprosedyre) og saksbehandling ved begjæring (søknad). I rettssaker innledes prosessen med en stevning og avsluttes med en rettsforhandling, der vitner avgir vitneforklaringer. Ved søknadsbehandling avgjøres saken utelukkende på grunnlag av skriftlige dokumenter, og som hovedregel er muntlige vitneforklaringer ikke tillatt. Bevismaterialet fremgår av skriftlige erklæringer og kan ikke bestrides gjennom kryssforhør. Selv om saker som behandles ved begjæring generelt var raskere og billigere enn søksmål, kan begjæringer nå ende opp med å koste mer enn rettssaker. Når retten står overfor en begjæring der det er åpenbart at det foreligger en vesentlig uenighet om faktum mellom partene, vil den henvise saken til rettssak.

Alternativet til rettssaker er å henvise tvisten eller kravet til voldgift, selv om få parter er villige til å godta de påkrevde kostnadene. Voldgift kan være raskere enn rettssaker, og saksomkostningene fordeles likt mellom partene. Tvister eller avgjørelser i voldgiftshøringen kan prøves ved å inngi en begjæring til domstolen. Voldgiftskjennelser kan gjøres til en rettskjennelse ved begjæring, med henblikk på tvangsfullbyrdelse.

0

0

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Høyesterett behandler i stor utstrekning tvangsfullbyrdelse mot eiendom, både løsøre og fast eiendom. Rettens regler gir hjemmel for beslag og salg av eiendom for å oppfylle dommen som er avsagt vedrørende gjelden.

Utenlandske dommer fullbyrdes i Sør-Afrika gjennom midlertidige fullbyrdelsesprosedyrer. De kan ikke fullbyrdes direkte. Domstolene som avsatte dommen må ha hatt den nødvendige jurisdiksjonen som kreves for å behandle saken, i henhold til prinsippene anerkjent av sørafrikansk lov om utenlandske domstolenes jurisdiksjon.

Insolvensbehandling

FORLIKSPROCEDYRE FOR KREDITORER

En forliksprosess kan innledes ved vedtak i styret eller etter instruks fra en likvidator. De kan foreslå et forlik til alle kreditorer eller en bestemt gruppe av kreditorer og må underrette Kommisjonen for selskaper og immateriell eiendom (CIPC) om forslaget. Det utnevnes en bobestyrer for å føre tilsyn med prosessen. Forslaget må godkjennes av et flertall på minst 75 % av verdien av de relevante kreditorene eller fullmektigene som er til stede på møtet. Dersom forslaget godtas, kan det legges frem for retten for bekreftelse. Når det er bekreftet, må selskapsretten sende kjennelsen til CIPC innen fem dager.

BEDRIFTSREDNING

Målet med en bedriftsredning er å gi selskaper i økonomiske vanskeligheter mulighet til å restrukturere og omorganisere seg for å unngå insolvens. En bedriftsredning innledes ved et vedtak i selskapets styre, vedtatt med simpelt flertall. Tilsyn og kontroll utføres av en bedriftsredningskonsulent, utnevnt av selskapet og lisensiert av CIPC. Prosessen avsluttes når enten: retten opphever vedtaket eller kjennelsen som innledet saken; retten omgjør bedriftsredningen til en likvidasjonsprosess; redningskonsulenten sender inn en melding om avslutning av bedriftsredningsprosessen; bedriftsredningsplanen blir avvist; eller bedriftsredningsplanen blir vedtatt og det sendes inn en melding om vesentlig gjennomføring.

LIKVIDASJON

Likvidasjonsprosessen for et selskap innledes enten med en rettskjennelse på begjæring fra enhver person og på grunnlag av bestemmelsene i selskapsloven av 2008, en begjæring om frivillig likvidasjon, eller en søknad til retten fra aksjonærene, kreditorene eller selskapet selv om likvidasjon (når selskapet er insolvent). Det utnevnes en likvidator for å avvikle selskapet. Likvidatoren innhenter alle eiendeler og fordringer som tilkommer selskapet, selger dem og fordeler inntektene blant kreditorene. Det er avgjørende at kreditoren melder inn sin fordring til likvidatoren, uavhengig av om vedkommende har en dom eller en rettskjennelse. Når alle inntektene er fordelt, legger likvidatoren frem det endelige likvidasjons- og fordelingsregnskapet og utfører eventuelle utbetalinger som er angitt der. Deretter underretter likvidatoren Master of the High Court om at forvaltningen av boet er fullført.

Sist oppdatert: juli 2025