Taiwan (Republikken Kina)

Vedvarende vekst drevet av teknologieksport

Taiwans økonomiske vekst forventes å avta, men fortsatt være robust i 2027 etter en kraftig oppgang i 2025 og 2026 på bakgrunn av en blomstrende eksport. Som verdens ledende produsent av halvledere drar øya stor nytte av den økende globale etterspørselen etter datakraft og AI-teknologier, noe som igjen gir et løft til halvledereksporten. Utenrikshandelen er fortsatt den viktigste vekstmotoren og står for 70 % av BNP-veksten så langt i 2026. Som et resultat er landet særlig sårbart for en nedgang i globale AI-investeringer, samt for både amerikansk og kinesisk proteksjonistisk politikk. Likevel forventes den sterke veksttrenden i elektronikksektoren å fortsette, selv om sektoren vil møte økende konkurranse ettersom USA, Kina og Sør-Korea søker å redusere sin avhengighet av taiwanske halvledere. Utvidet produksjonskapasitet kan legge et nedadgående press på prisene, særlig for eldre chip-typer, som er enklere å produsere. Samtidig sliter tradisjonelle sektorer med et mindre gunstig marked. Produksjonen i metall- og kjemisk industri, som utfordres av en tilstrømning av kinesiske produkter til konkurransedyktige priser, ligger betydelig under nivået fra 2021. Landbruksproduksjonen stagnert i 2025 før den viste moderat vekst i første kvartal 2026. Byggeaktiviteten var også dempet gjennom hele 2025 og i første kvartal 2026, ettersom landet fortsatt sliter med vedvarende boligrelaterte utfordringer. Den økende konsentrasjonen av økonomisk aktivitet i elektronikksektoren er et resultat av denne økonomiske dynamikken med to hastigheter.

Etter et dempet 2025 opplevde husholdningenes forbruk (41 % av BNP) en beskjeden oppgang og forventes å vokse med 3,6 % i 2026. Dette støttes både av statlige tiltak og bedrede arbeidsmarkedsforhold, selv om det fortsatt kun i liten grad drar nytte av den sterke utviklingen i elektronikkeksporten. På det politiske området har regjeringens doble prisdempingsmekanisme, der det statseide selskapet CPC absorberer en del av drivstoffprisøkningene mens Taipower absorberer en del av justeringene i strømtariffene, bidratt til å beskytte husholdningene mot det nylige energiprissjokket. Som et resultat har forbrukerprisinflasjonen, til tross for en kraftig økning i importprisene (+26 % på årsbasis i juni 2026), holdt seg moderat og ligger litt under Republikken Kinas sentralbanks (CBC) mål på 2 %. I denne sammenhengen virker det usannsynlig at det vil bli innført en strammere pengepolitikk i 2026 – styringsrenten var på 2 % i juli 2026. Husholdningenes forbruk har også blitt støttet av det universelle kontantoverføringsprogrammet som ble lansert i november 2025, og som utgjør 230 milliarder TWD, eller 0,7 % av BNP. Et lovforslag om å fornye ordningen er for tiden under behandling. Samtidig har forholdene på arbeidsmarkedet fortsatt å forbedre seg, med en arbeidsledighet som falt til 3,3 % i mai 2026, det laveste nivået for en mai-måned siden 2000. Utviklingen har i stor grad vært drevet av jobbskaping innen overnatting og tjenester. Forbedringen kan ytterligere styrke en positiv spiral mellom husholdningenes forbruk og sysselsettingen.

Investeringene (24 % av BNP) forventes å forbli svært robuste i 2026 (+6,2 %), til tross for en svak avmatning, hovedsakelig på grunn av lavere investeringer fra statseide foretak. Private investeringer forventes imidlertid å fortsette å vokse i et sterkt tempo, drevet av forpliktelser fra store globale elektronikkbedrifter. Importen av halvlederrelaterte kapitalvarer har steget med 22,4 %, noe som understreker den pågående kapasitetsutvidelsen i sektoren. AMD har kunngjort en investering på 10 milliarder USD for å støtte opptrappingen av produksjonskapasiteten for AI-serverrack i andre halvdel av 2026, mens Google så langt i år har økt sine lokale investeringer med 27 milliarder TWD (840 millioner USD) for å utvide sin datasenterinfrastruktur.

Sunn offentlig økonomi og begrenset gjeldsbelastning

Det forventes at budsjettbalansen vil forbli nær likevekt både i 2026 og 2027. Budsjettforslaget for 2026, som i juli ennå ikke var vedtatt, foreslår en betydelig økning i forsvarsutgiftene (+14 % til 3,2 % av BNP) og offentlige investeringer i teknologi (+13 %), særlig innen AI, halvledere, forsvarsforskning, sikkerhet og overvåking samt telekommunikasjon. Sosiale utgifter vil fortsatt utgjøre den største utgiftskategorien, med 11 % av BNP. Likevel kan det forventede underskuddet for 2026 (1 % av BNP) bli noe høyere enn forventet på grunn av gjennomføringen av tiltak for å støtte energiprisene. De statseide foretakene Taipower og CPC har fullt ut absorbert økningen i de internasjonale energiprisene, og naturgass utgjør 40 % av elektrisitetsmiksen, noe som har ført til betydelige tap for begge selskapene. Taipowers samlede gjeld utgjør alene 9 % av BNP. Til tross for dette presset er den offentlige gjelden fortsatt lav etter internasjonale standarder og eies hovedsakelig av innenlandske banker.

Handelsbalansen forventes å forbli solid i overskudd, noe som vil bidra til å understøtte Taiwans usedvanlig store overskudd på driftsbalansen. Eksportveksten vil trolig forbli sterk i andre halvdel av 2026, støttet av en solid ordrereserve og økende AI-relaterte investeringer fra leverandører av skytjenester. Google, Amazon, Meta og Microsoft har samlet sett oppjustert sine prognoser for kapitalutgifter i 2026, fra 670 milliarder USD i februar (+62 % fra år til år) til 725 milliarder USD i mai (+75 % fra år til år). I kontrast til dette har eksporten av ikke-teknologiprodukter gjennomgående hatt svakere utvikling, med en vekst på bare 7,5 % mellom januar og mai 2026. Sentralbanken i Republikken Kina (CBC) har pekt på flere ikke-teknologiske bransjer som med hell kan omstille seg for å dra nytte av AI-boomen, blant annet petrokjemisk industri gjennom spesialprodukter, metallindustrien gjennom kjølesystemer og serverrackkomponenter for AI-infrastruktur, samt bygg- og anleggssektoren gjennom ingeniørtjenester for halvlederproduksjonsanlegg. Tjenestebalansen har tradisjonelt vist et underskudd (unntatt under Covid-19-perioden), som følge av taiwanske utgifter i utlandet. Den kan imidlertid dra nytte av en økning i antall besøkende fra Sør-Asia, Sørøst-Asia og Stillehavsområdet i henhold til «New Southbound Policy» som ble lansert i 2016, samt utsiktene til en reell gjenåpning av turismen fra fastlands-Kina. Det er imidlertid lite sannsynlig at turistnivået raskt vil komme tilbake til nivået før pandemien. Overskuddet på driftsbalansen vil fortsette å finansiere økende utenlandske direkteinvesteringer, etter en kraftig økning i 2025 (+40 % fra året før). I denne sammenhengen har TSMC kunngjort en investering på 100 milliarder USD i halvlederproduksjon i USA. Fordelt over flere år utgjør dette det største utenlandske direkteinvesteringsprosjektet som for tiden er i gang på verdensbasis.

Til tross for politisk og geopolitisk usikkerhet drar den taiwanske dollaren nytte av overskuddet på driftsbalansen, noe som kan undergrave konkurranseevnen, særlig overfor Sør-Korea. CBC griper inn fra tid til annen for å begrense oppadgående press, men står overfor press fra USA, ettersom Taiwan står på det amerikanske finansdepartementets overvåkningsliste for valutamanipulering. Valutareservene tilsvarte 10 måneders import i juni 2026 og består hovedsakelig av amerikanske statsobligasjoner.

Innenrikspolitisk uro, press fra Kina og usikkerhet rundt USA

Siden valget i januar 2024 har det regjerende Demokratiske progressive partiet (DPP) kun hatt 51 av de 113 setene i Legislativ Yuan (et enkammerparlament), noe som har fratatt partiet dets parlamentariske flertall. Kuomintang (KMT), med 52 seter, har flertall med regelmessig støtte fra Taiwans folkeparti (TPP), som har åtte seter. Opposisjonen lyktes i å få vedtatt lovgivning som kan undergrave maktfordelingen ved å styrke lovgivende myndighets autoritet og forstyrre forfatningsdomstolens virkemåte. I mai 2026 forsøkte opposisjonspartiene uten hell å innlede en riksrettssak mot president Lai. Per juli 2026 var budsjettforslaget for 2026 fortsatt ikke vedtatt, selv om budsjettet for 2025 var blitt forlenget og flere bevilgninger, særlig innenfor forsvarssektoren, var blitt godkjent. De viktigste stridspunktene gjelder forslag om økning i militære lønninger og utgifter til sosial velferd. Kommunalvalgene som er planlagt i november 2026, forventes å ha kun begrenset innvirkning på nasjonalpolitikk. Det neste presidentvalget skal avholdes i 2028.

Presset fra Beijing på Taipei forventes å vedvare. I desember 2025 var Kinas nye militærøvelse «Justice Mission», som simulerte en fullstendig blokade av øya, spesielt bemerkelsesverdig. I tillegg til trusselen om en militær invasjon fortsetter det diplomatiske presset å undergrave Taiwans internasjonale anseelse. I 2026 er det bare tolv land (hovedsakelig småstater i Karibia, Latin-Amerika og Stillehavsområdet) som fortsatt formelt anerkjenner Republikken Kina (Taiwan), sammenlignet med tjuetre i 2016. Taiwan er også utestengt fra de fleste internasjonale organisasjoner.

Taiwans forhold til USA forventes å forbli sterkt. Washington vil trolig opprettholde sin politikk med strategisk tvetydighet når det gjelder potensiell intervensjon i tilfelle en væpnet konflikt, samtidig som de fortsetter å levere militært utstyr i samsvar med «Taiwan Relations Act». Taiwans posisjon som en sentral global leverandør av halvledere fungerer også som en avskrekkende faktor, til tross for Trump-administrasjonens forsøk på å flytte deler av halvlederproduksjonen til USA. Det hersker usikkerhet rundt fremtiden til avtalen mellom USA og Taiwan om gjensidig handel (ART), som ble undertegnet i februar 2026 og som har til formål å stimulere taiwanske investeringer i USA i bytte mot preferensiell tollbehandling av utvalgte produkter, i kjølvannet av den amerikanske høyesteretts avgjørelse om å oppheve IEEPA-baserte tollsatser. Taiwan forventes også å fortsette å styrke uoffisielle bånd med Australia, India, Japan og Europa. Til slutt, selv om president Lai fortsetter å understreke Taiwans særegne identitet og behovet for å ivareta landets suverenitet og demokratiske friheter, vil den offentlige opinionen sannsynligvis fortsatt i stor grad støtte opprettholdelsen av status quo når det gjelder forholdet til fastlands-Kina.

Sist oppdatert: juli 2026