Tyrkia

Veksten vil ta seg opp i takt med gradvis disinflasjon

Den underliggende vekstprofilen i den tyrkiske økonomien forventes å forbli relativt dempet ut resten av 2026, noe som gjenspeiler stramme finansielle forhold (begrenset lånevekst, høye realrenter) og svakere ekstern etterspørsel. Privat forbruk (rundt 55 % av BNP) vil trolig forbli svakt på kort sikt, ettersom høye lånekostnader, lavere real kredittvekst (rundt 25 % per juli 2026 mot en årlig inflasjon på 31,8 %) og den kumulative svekkelsen av husholdningenes kjøpekraft alle demper det diskresjonære forbruket. Likevel bør en relativ økning i reallønnene og den gradvise nedgangen i inflasjonen forhindre en mer markant svekkelse av husholdningenes etterspørsel. Investeringene (rundt 30 % av BNP) vil trolig også forbli ujevne: høye finansieringskostnader, svakere lønnsomhet og usikkerhet om etterspørselsutsiktene vil trolig fortsette å tynge investeringene i privat sektor, særlig for mindre bedrifter, mens investeringer i maskiner, automatisering og produktivitetsforbedring fra større selskaper bør vise seg mer motstandsdyktige. Ettersom pengepolitikken forventes å bli gradvis mer ekspansiv og disinflasjonen forbedrer husholdningenes kjøpekraft, vil forholdene for innenlandsk etterspørsel forbedres i 2027. Privatforbruket bør derfor få ny fart, mens lavere finansieringskostnader og økt næringslivstillit bør støtte en bredere oppgang i investeringene. Normaliseringen av den innenlandske etterspørselen, potensielt forsterket av en mer ekspansiv finanspolitikk i forkant av valgperioden (som er planlagt til 2028, men forventes å finne sted en gang i løpet av 2027), bør føre til akselerert vekst. Den påfølgende sterkere etterspørselen kan imidlertid komplisere sluttfasen av disinflasjonsprosessen ytterligere.

På sektornivå forventes bilindustrien å forbli relativt motstandsdyktig, støttet av eksport og integrering i europeiske forsyningskjeder. Aktiviteten forventes å ta seg gradvis opp i 2027 etter hvert som finansieringsvilkårene blir gunstigere og innenlandsk etterspørsel bedres. Tekstil- og klesbransjen vil sannsynligvis fortsatt være under press på grunn av høye lønnskostnader og konkurranse fra produsenter med lavere kostnader. Forholdene kan imidlertid stabilisere seg i 2027, særlig i segmenter med høyere verdiskaping. Turismen forventes å forbli relativt sterk til tross for den geopolitiske usikkerheten og svakere priskonkurranseevne. Utsiktene for sektoren bør forbedre seg ytterligere i 2027, forutsatt at de regionale spenningene avtar.

Disinflasjonstrenden forventes å fortsette, men i et relativt gradvis tempo. Forbedringen vil i første omgang være knyttet til svakere etterspørsel, en stram kredittpolitikk og en gunstig baseeffekt, mens tjenesteprisveksten (spesielt husleier og andre bakoverrettede komponenter som utdanning) sannsynligvis vil være betydelig mer trög enn vareprisveksten. Samtidig er inflasjonsutsiktene fortsatt utsatt for betydelige oppsiderisikoer knyttet til energi- og matvarepriser, geopolitiske utviklinger og valutakursgjennomslag. På denne bakgrunn forventer vi at sentralbanken vil opprettholde en forsiktig, datadrevet lettelses syklus, der den prioriterer å opprettholde tilstrekkelig høye realrenter fremfor å gjennomføre raske nominelle rentenedsettelser. Rommet for pengepolitisk lettelse bør øke ytterligere i 2027, ettersom både den samlede og den underliggende inflasjonen forventes å avta. Men med en økonomisk aktivitet som sannsynligvis vil styrke seg og en finanspolitikk som potensielt vil være mer stimulerende i forkant av valget, vil sentralbanken måtte kalibrere tempoet i rentenedsetningene nøye for å hindre at en tidlig oppgang i kreditt og forbruk undergraver disinflasjonsprosessen.

Mulig mindre lemping av finanspolitikken i forkant av valget, samt et mindre underskudd på utenriksbalansen

Tyrkias finanspolitiske stilling forventes å forbedre seg gradvis, selv om tilpasningen neppe vil være lineær. Normaliseringen av gjenoppbyggingsutgiftene etter jordskjelvet (anslått til rundt 91 milliarder USD mellom 2023 og 2025), fortsatt sterke nominelle skatteinntekter (opp 40 % på årsbasis i perioden januar–juli 2026) og større utgiftsdisiplin bør støtte den finanspolitiske konsolideringen. Samtidig vil høye renteutgifter (rundt 15 % av de samlede utgiftene), lønns- og pensjonsjusteringer i offentlig sektor og andre forpliktelser knyttet til sosiale utgifter trolig bremse tempoet i forbedringene. Etter hvert som inflasjonen avtar, vil den positive effekten av høy inflasjon på de nominelle skatteinntektene gradvis avta, noe som gjør strengere kontroll over løpende offentlige utgifter og forbedringer i utgiftsvirkningen stadig viktigere for å muliggjøre en vedvarende finanspolitisk konsolidering. I tillegg kan finanspolitikken bli mindre restriktiv etter hvert som valgene nærmer seg, med president- og parlamentsvalg foreløpig planlagt til 2028, eller muligens tidligere. Samlet sett utgjør den relativt lave og stabile offentlige gjeldsbyrden en viktig buffer og plasserer Tyrkia i en sammenlignbar gunstig posisjon blant fremvoksende markedsøkonomier. Ettersom pengepolitikken forventes å bli lempet og den innenlandske etterspørselen å komme seg, vil det imidlertid være viktig å opprettholde en tilstrekkelig restriktiv finanspolitisk innretting, særlig for å sikre at finanspolitikken ikke motvirker disinflasjonsprosessen.

Utenriksbalansen forventes å forbli sterkere enn i tidligere perioder med innenlandsk etterspørselsdrevet vekst. Strammere finansielle forhold og det fortsatt moderate tempoet i privat forbruk forventes å fortsette å virke som en bremse på importetterspørselen på kort sikt, mens turisme (10 % av BNP) og inntekter fra andre tjenester utgjør en viktig kilde til valutainntekter. Energibalansen (nettoenergiimporten utgjorde rundt 3 % av BNP i 2025) vil fortsatt være en viktig faktor for utsiktene, noe som gjør at driftsbalansen er følsom for utviklingen i de globale olje- og naturgassprisene. I kjølvannet av disinflasjon og pengepolitisk lettelse forventes oppgangen i privat forbruk og investeringer å skape sterkere etterspørsel etter import av forbruksvarer og utstyr, som i 2025 utgjorde henholdsvis 18 % og 15 % av den totale importen. Likevel bør fortsatt eksportvekst, turisme og en mer balansert vekstsammensetning (mindre kredittintensiv og importorientert) gjøre det mulig for betalingsbalansen å forbedre seg ytterligere til tross for økt økonomisk aktivitet. Dette ville utgjøre en viktig kvalitativ forbedring av Tyrkias vekstprofil ved å redusere landets behov for ekstern finansiering og sårbarhet overfor endringer i den globale risikoviljen. Hvor varig denne tilpasningen blir, vil til syvende og sist avhenge av at man opprettholder konkurransekraften og øker andelen av langsiktig finansiering, særlig utenlandske direkteinvesteringer, mens fortsatt oppbygging av internasjonale reserver vil gi en ekstra buffer mot eksterne sjokk. Forbedringen i driftsbalansen bør legge til rette for denne oppbyggingen. Trenden er allerede tydelig, med totale valutareserver som har steget til 178,4 milliarder USD (rundt 110 % av Tyrkias kortsiktige utenlandsgjeld) og nettoreserver eksklusive swapper som nådde 50,6 milliarder USD per august 2026, hovedsakelig drevet av sentralbankens nye valutakjøp og høyere globale gullpriser.

Økende diplomatisk rolle i en ustabil region, innenrikspolitisk fokus på valg

Tyrkias geopolitiske posisjon byr på både betydelige muligheter og risikoer. Landets strategiske beliggenhet, NATO-medlemskap og økonomiske bånd til Afrika, Sentral-Asia, Europa og Midtøsten har styrket dets betydning i en tid med økende global fragmentering. Bedre forhold til EU – noe som særlig vil innebære fremskritt i moderniseringen av tollunionen (landbruk og tjenester er unntatt, men Tyrkia må tilpasse seg EUs frihandelsavtaler) og styrket samarbeid innen forsvar og industrisektoren – vil øke eksporten og utenlandske direkteinvesteringer. Tyrkias evne til å opprettholde gode relasjoner med USA, EU, Russland, Ukraina og Gulfstatene har styrket landets rolle som regionalt knutepunkt innen handel, energi og diplomati. Samtidig utgjør de nærmeste naboene en stor geopolitisk risiko. Stabilisering og gjenoppbygging i Syria kan skape muligheter for tyrkiske selskaper innen bygg- og anleggsbransjen, handel og infrastruktur. En gjenoppblomstring av regionale spenninger kan imidlertid øke ustabiliteten. En langvarig og omfattende konflikt, som fører til forstyrrelser i de regionale energistrømmene, vil være særlig skadelig for Tyrkia på grunn av stigende kostnader ved energiimport, nedgang i turismen, et økende underskudd på driftsbalansen, en kraftig økning i inflasjonen og press på valutaen.

Den innenrikspolitiske utviklingen vil trolig fortsette å være en viktig kilde til usikkerhet i 2026–2027, særlig ettersom oppmerksomheten gradvis vil skifte mot de neste president- og parlamentsvalgene, som foreløpig er planlagt til 2028. Det kan imidlertid ikke utelukkes at valget blir avholdt tidligere. En slik beslutning ville kreve et flertall på tre femtedeler i parlamentet, noe som betyr at regjeringskoalisjonen ville trenge støtte utenfor sin eksisterende parlamentariske blokk.

Betaling

Tradisjonelle kredittbetalingsinstrumenter er fortsatt i vanlig bruk på det tyrkiske hjemmemarkedet, da de ofte fungerer som omsettelige verdipapirer. Dette gjelder for eksempel gjeldsbrev, en løsning som ofte benyttes av små og mellomstore bedrifter i kommersielle transaksjoner. På samme måte fungerer etterdaterte sjekker både som betalingsmiddel og kredittinstrument. Sjekker sirkulerer i det innenlandske markedet som omsettelige verdipapirer frem til forfall. En lovendring som trådte i kraft 15. juli 2016 pålegger den ansvarlige for en «uinnløst sjekk» en straffebøte. Dersom bøten ikke betales, kan straffetiltaket omgjøres til en fengselsstraff på opptil 1 500 dager. I slike tilfeller gjennomføres verken oppgjør eller forskuddsbetaling. I tillegg får utstederen av en avvist sjekk i etterkant forbud mot å utstede sjekker eller åpne sjekkkontoer. Forbudet oppheves etter at sjekkbeløpet er betalt eller ti år etter rettsavgjørelsen. Selv om bankene nå er pålagt å utvise større årvåkenhet med hensyn til kundenes profiler, fastsetter loven om sjekker, som trådte i kraft i desember 2009, store økonomiske sanksjoner som utstederen av sjekken må betale i tilfeller av manglende betaling.

Det elektroniske SWIFT-nettverket er godt etablert i tyrkiske bankkretser og utgjør det mest brukte verktøyet for internasjonale betalinger.

Inndrivelse av gjeld

MINDLIG FASE

Minstekravsprosedyrer, som innebærer å sende et formelt betalingskrav, etterfulgt av gjentatte telefonsamtaler, er fortsatt en relativt effektiv metode. Besøk på stedet kan også bane vei for å gjenopprette kommunikasjonen mellom leverandører og kunder, og dermed øke sjansene for å fullføre vellykkede forhandlinger. Sivilprosessloven fastslår uttrykkelig at dommeren når som helst under rettssaken kan oppmuntre til en minnelig løsning av tvisten, forutsatt at dette springer ut av et reelt ønske fra partene om å oppnå en utenomrettslig løsning gjennom en forhandlet avtale.

Loven om mekling i sivile tvister fastsetter at mekling kun skal anvendes ved løsning av privatrettslige konflikter som oppstår som følge av handlinger eller transaksjoner utført av berørte parter som har evne til å løse slike konflikter. Partene står fritt til å henvende seg til en mekler når som helst, for å fortsette, avslutte eller avbryte prosessen.

Avhengig av skyldnerens betalingsevne kan vilkårene for avtalen variere fra full betaling, til tilbakebetaling i avdrag, til delbetaling som endelig oppgjør. Dersom det ikke oppnås en frivillig avtale, er trusselen om konkursbegjæring (iflâs) en ofte brukt taktikk for å fremkalle en reaksjon fra skyldneren og få vedkommende til å betale restansene.

Rettssaker

Inndrivelsesprosedyre – via et forvaltningsorgan

 Omsettelige verdipapirer, som veksler, gjeldsbrev og sjekker, gjør det mulig for kreditorer (uten å innhente en forutgående kjennelse) å henvende seg direkte til tvangsfullbyrdelseskontoret (Icra Dairesi) for å få utstedt et betalingspåbud til skyldneren. De kan deretter, om nødvendig, gå videre med beslag av skyldnerens eiendeler. Beslag er en prosess som innledes med utfylling av en betalingspålegg, som deretter forkynnes for skyldneren. Dersom det ikke fremsettes innsigelser mot pålegget, realiseres skyldnerens eiendeler for å dekke fordringene. Dersom skyldneren ikke godtar pålegget, har vedkommende mulighet til å be om at kreditoren beviser fordringen for retten. Skyldneren har ti dager på seg til å betale det aktuelle restbeløpet, eller fem dager til å henvende seg til tvangsfullbyrdelsesretten og bestride betalingen med begrunnelse i at for eksempel signaturen på dokumentet ikke er hans egen, eller at gjelden ikke lenger eksisterer.

Dersom kreditoren beslutter å forkynde et betalingspåbud for skyldneren til tross for at vedkommende ikke er i besittelse av omsettelige verdipapirer, slik som veksler, gjeldsbrev og sjekker, kan skyldneren gjøre innsigelse mot betalingspåbudet innen 7 dager etter mottakelsen. Denne innsigelsen suspenderer tvangsfullbyrdelsesprosedyren inntil kreditor anlegger og vinner en sak om opphevelse av innsigelsen vedrørende sitt krav. Med forskriften som trådte i kraft 1.1.2019, ble henvendelse til mekleren en forutsetning for saker som anlegges mot krav om betaling av et bestemt pengebeløp og erstatning. For at kreditor skal kunne reise søksmål om opphevelse av innsigelsen for å gjenoppta tvangsfullbyrdelsesprosessen, må vedkommende derfor først henvende seg til mekleren.

Dersom innsigelsen anses å være misbruk, kan skyldneren pålegges store bøter.

Rettssak – behandles av retten

Hvis de rettslige forhåndsprosedyrene for innkreving av gjelden fra partneren/leverandøren mislykkes, kan det reises søksmål mot skyldneren ved handelsdomstolene. Handelsretten (asliye ticaret mahkemeleri), som er en spesialavdeling ved førsteinstansretten, har kompetanse til å behandle handelstvister og insolvenssaker. I saker hvor gyldigheten av kravet bestrides, er den eneste muligheten å innlede ordinær prosess ved stevning for å møte i retten.

Dersom Tyrkia ikke har inngått en bilateral avtale eller en gjensidighetsavtale med saksøkerens hjemland, må saksøkeren stille en sikkerhetsstillelse, judicatum solvi, hos den kompetente lokale domstolen. Dette beløpet utgjør omtrent 15 % av kravet. Det samme gjelder tyrkiske saksøkere som ikke har fast bosted i Tyrkia. Ved slutten av rettssaken tilbakebetales sikkerhetsdepositumet til kreditor av retten.

Saksøker er også forpliktet til å stille med en fjerdedel av rettsgebyrene, som er proporsjonale med kravets størrelse, ved saksinnledningen. I tillegg må notariusbekreftede dokumenter fremlegges for retten.

Vanlige rettssaker er organisert i tre faser. Den første fasen omfatter innlegg fra hver part (saksfremstilling og svarskrift). I den andre og lengre fasen undersøker retten saken og vurderer relevansen av det fremlagte bevismaterialet for å avgjøre om det er avgjørende eller skjønnsmessig bevis. Til slutt, i hovedforhandlingen som utgjør den tredje fasen, hører retten begge parter og deres advokater før den feller en kjennelse.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Enhver rettsavgjørelse kan fullbyrdes gjennom tvangsfullbyrdelses- og konkursmyndigheter dersom den som er dømt, ikke frivillig etterkommer rettsavgjørelsen innen fristen. Fullbyrdelsen varierer noe avhengig av gjeldstypen, men ligner generelt på gjeldsinndrivelsesprosedyren. I motsetning til gjeldsinndrivelsesprosedyren er imidlertid innsigelse mot fullbyrdelsen av en rettslig avgjørelse en unntakssituasjon.

Insolvensbehandling

KONKORDAT

En skyldner som er gjenstand for konkurs, kan søke om et forslag til akkordavtale (konkordato projesi). Dersom forslaget av handelsretten anses som gjennomførbart, innfører retten et moratorium og utpeker en akkordkommissær (konkordato komiseri) for å undersøke skyldnerens forhold. Den vanligste formen for forslag er full eller delvis tilbakebetaling over en viss periode. Et forslag kan imidlertid også ta form av en overdragelse av hele eller deler av skyldnerens eiendeler til dekning av kreditorenes krav. Dersom forslaget ikke godkjennes, kan det avsies en konkurskjennelse.

REORGANISERING

Gjeldsmannen vil avsette deler av eller hele sin formue til fordel for kreditorene, foreslå at disse eiendelene selges (eller overdras til tredjeparter), og at salgsinntektene skal fordeles til kreditorene. En gjeldsmann som ønsker å gjennomføre en omorganisering (eller en kreditor som har rett til å innlede konkursbehandling), kan søke den kompetente tvangsfullbyrdelsesretten med et omorganiseringsforslag. Dersom tvangsfullbyrdelsesretten fastslår at forslaget har gode utsikter til å lykkes, vil den innkalle til et kreditormøte for å avgjøre om kreditorene godtar omorganiseringsforslaget. Dersom det godkjennes, vil forslaget deretter bli fremlagt for retten for godkjenning. Dersom retten fastslår at omorganisering vil være mer lønnsomt enn konkurs, vil den godkjenne forslaget.

OMSTRUKTURERING

Et skyldnerforetak som står overfor økonomiske vanskeligheter eller overhengende risiko for insolvens, har rett til å søke handelsretten om godkjenning av et restruktureringsprosjekt som tidligere er godkjent av det nødvendige kvorumet av kreditorer som berøres av det (berørte kreditorer).

De nye bestemmelsene i EBC (Enforcement and Bankruptcy Code) oppmuntrer skyldneren og kreditorene til å inngå en frivillig avtale for å rehabilitere den kriserammede, men fortsatt levedyktige virksomheten. Innholdet i forslaget trer i kraft etter at kreditorene har godkjent det og retten har gitt sin godkjenning. Kreditorene har imidlertid rett til å søke retten om rettsmidler dersom skyldneren ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til planen. Retten har rett til å erklære skyldneren konkurs dersom forpliktelsene ikke oppfylles. Restrukturering er kun tilgjengelig for selskaper og kooperativer, med unntak av banker og forsikringsselskaper.

KONKURS

Vanlig konkurs

Kreditor innleder denne prosedyren ved å be fullbyrdelseskontoret om å forkynde en betalingspålegg for en forfalt gjeld til skyldneren. Skyldneren har syv dager etter forkyndelsen til å bestride gjelden eller betale. Dersom skyldneren ikke betaler eller bestrider gjelden, kan kreditor søke handelsretten om en konkurskjennelse, som retten vanligvis vil innvilge.

Sist oppdatert: 20.08.2026