Ungarn

Veksten er fortsatt sterkt hemmet av frysingen av EU-midler

Veksten vil trolig forbli relativt svak i 2026, men forventes å bli bedre sammenlignet med de tre foregående årene med nærmest økonomisk stagnasjon. Hovedårsaken er den langvarige frysingen av mer enn 20 milliarder euro i EU-midler som følge av uavklarte institusjonelle og styringsmessige problemer, noe som fortsatt legger en tung byrde på offentlige investeringer. Av dette beløpet skal nesten 10 milliarder euro fra gjenopprettingsfondet etter covid-19 (RRF – Recovery and Resilience Facility) utløpe ved utgangen av august 2026. Rundt 8 milliarder euro i samhørighetsmidler står også på spill, med frist ved utgangen av 2027, inkludert 2 milliarder euro som er tapt for godt fordi de ikke ble brukt. I tillegg kan EUs lavkostnadsfinansieringsprogram SAFE («Security Action for Europe»), som hovedsakelig er ment for forsvarsutgifter, tildele opptil 17 milliarder euro til Ungarn, men dette må ennå godkjennes. Likevel er den pro-europeiske regjeringen som kom til makten i april 2026 en positiv utvikling som kan fremskynde den gradvise og delvise frigjøringen av disse midlene i de kommende månedene. I begynnelsen av juni ble det inngått en avtale med EU-kommisjonen om å frigjøre 16,4 milliarder euro i tidligere frosne midler i bytte mot forpliktelser om reformer innenfor antikorrupsjon og styring. Private investeringer vil også fortsatt bli hemmet av vedvarende høye styringsrenter (6,25 % i mai 2026), til tross for en kraftig nedgang i inflasjonen (1,8 % på årsbasis i mars 2026), som for øyeblikket ligger under den ungarske sentralbankens mål (2–4 %) for første gang på nesten et tiår. Konflikten i Midtøsten, som har presset Brent-prisen opp til rundt 100 USD siden mars (om lag +40 %), har imidlertid begrenset utsiktene til rentenedsettelser i 2026 og bidrar til å øke inflasjonsrisikoen. Samtidig vil investeringer fra Asia forbli en viktig støttefaktor. Ungarn har gradvis etablert seg som et av de viktigste kinesiske industrisentrene i Sentral-Europa, særlig innen batterier og elektriske kjøretøy. BYD flyttet sitt europeiske hovedkvarter fra Nederland til Budapest i mai 2025. Prosjekter fra CATL i Debrecen, sammen med BYDs investeringer, bør fortsette å støtte investeringene i produksjonssektoren i 2026

Eksporten, som utgjør nesten 80 % av BNP, er fortsatt svært konsentrert mot Tyskland og resten av euroområdet, noe som gjør den ungarske økonomien særlig følsom for svak europeisk etterspørsel og for forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Bilsektoren alene utgjør nesten en tredjedel av den totale eksporten i en kontekst preget av sterk regional integrasjon med naboland som også er spesialisert på denne industrien (Slovakia, Tsjekkia og Romania). I henhold til den bilaterale avtalen fra juli 2025 ble amerikanske tollsatser på biler fastsatt til 15 %

2026 var også preget av parlamentsvalg, noe som støttet aktiviteten i første kvartal gjennom flere husholdningsvennlige finanspolitiske tiltak (skattelettelser, prislofter på energi og ekstraordinære inntektsstøttetiltak for husholdninger). Privatforbruket vil derfor fortsatt være den viktigste vekstmotoren, støttet av et fortsatt relativt sterkt arbeidsmarked, med en nominell lønnsvekst på 9,1 % på årsbasis i mars 2026 og en arbeidsledighet som holdes nede på 4,7 %

Det doble underskuddet vil fortsatt være under sterkt press

Budsjettunderskuddet vil forbli svært høyt i 2026 og svakere enn i 2025 på grunn av Fidesz’ tiltak før valget og det svært begrensede finanspolitiske handlingsrommet for det nye TISZA-partiet. Til tross for sin mer troverdige holdning til finanspolitisk konsolidering, forventes den nye regjeringen å opprettholde de fleste støttetiltakene for husholdningene: en dobling av skattefradragene for familier, skattefritak for mødre, en 13. måneds pensjon, økninger i minstelønnen og videreføring av energisubsidier. Midlertidige skatter på banker, telekommunikasjon og luftfart, samt en oppgang i skatteinntektene drevet av økt forbruk, vil ikke oppveie utgiftsøkningen, eller i så fall bare i svært liten grad. Offentlig gjeld vil derfor forbli høy, og utviklingen vil i stor grad avhenge av frigjøringen av EU-midler. EU-kommisjonen har allerede prognostisert et underskudd på 5,2 % av BNP i 2026, mens TISZA nå peker på et tall nærmere 6,8 %. Vårt anslag ligger omtrent midt imellom.

Balanse på driftsbalansen vil forverres i 2026 på grunn av vedvarende dempet europeisk etterspørsel, svak samlet eksport – særlig i bilsektoren – og fornyet press på energiimporten i en situasjon med vedvarende spenninger i Midtøsten. Overskuddet på tjenestebalansen, støttet av turisme, veitransport og forretningstjenester, vil imidlertid fortsatt delvis oppveie forverringen i varehandelen. Ungarn vil fortsatt være utsatt for svingninger i forinten, selv om den nye regjeringens tiltreden har forbedret markedssentimentet betydelig og ført til en sterk valutaoppgang siden årsskiftet, fra nesten 400 HUF/EUR i mars til rundt 356 i begynnelsen av mai. Denne forbedringen er likevel fortsatt skjør: enhver forsinkelse i frigjøringen av EU-midler eller avvik fra budsjettmålene kan raskt gjenopplive presset på valutaen og øke de eksterne finansieringskostnadene. Den høye utenlandsgjelden (78 % av BNP i 2025), knyttet både til utenlandske direkteinvesteringer og offentlig finansiering, vil fortsatt gjøre Ungarn sårbart for eksterne sjokk, til tross for den gradvise reduksjonen i andelen av offentlig gjeld denominert i utenlandsk valuta (for tiden rundt 30 %, sammenlignet med 50 % for ti år siden).

Et viktig politisk vendepunkt med valget av det nye TISZA-partiet

TISZAs jordskredsseier (sentrum-høyre) i parlamentsvalget i april 2026 markerer det viktigste politiske bruddet i Ungarn siden Viktor Orbán kom tilbake til makten i 2010. Péter Magyars parti vant 141 av 199 seter, mot 52 for Viktor Orbáns FIDESZ og 6 for Mi Hazánk (Vårt hjemland), noe som langt overstiger den to tredjedels-grensen som kreves for å endre grunnloven og kardinallovene. Dette overveldende flertallet gir den nye regjeringen de institusjonelle midlene til gradvis å avvikle de delene av den politiske og institusjonelle strukturen som Fidesz har bygget opp de siste femten årene, og som har blitt mest kritisert av europeiske institusjoner. Utover et enkelt regjeringsskifte vil utfordringen derfor være å omstrukturere den ungarske staten, særlig ved å bekjempe korrupsjon og misbruk av statlige ressurser. Dette omfatter reform av rettssystemet, tilsynsmyndigheter, offentlige medier og mekanismer for tilsyn med offentlige finanser. Denne overgangen kan imidlertid raskt skape betydelige institusjonelle og politiske spenninger. En betydelig del av forvaltningen, nominelt uavhengige myndigheter og økonomiske aktører er fortsatt tett knyttet til nettverk som ble bygget opp under Orbán-æraen, noe som øker risikoen for obstruksjon, konflikt og vedvarende polarisering til tross for TISZAs store valgseier. Videre mangler TISZA regjeringserfaring og vil sannsynligvis møte bemanningsmangel

På europeisk nivå forventes den nye regjeringen å innta en markant mer pragmatisk og pro-europeisk holdning for å fremskynde frigjøringen av frosne midler, noe som har blitt både en økonomisk og politisk nødvendighet. Ungarn vil forsøke å redusere sin isolasjon i forhold til Unionen og gjenopprette sin troverdighet overfor internasjonale investorer etter flere år med spenninger med Brussel om rettsstaten og forvaltningen av offentlige midler. Denne omleggingen vil imidlertid fortsatt være begrenset av flere strukturelle faktorer, nemlig sterk energiavhengighet av Russland, en økende andel kinesiske investeringer i ungarsk industri og TISZAs behov for å beholde en del av sin konservative og suverenistiske velgerbase. Regjeringen vil derfor måtte opprettholde en delikat balanse mellom tilpasning til EU og geopolitisk pragmatisme.

Sist oppdatert: juni 2026