For en kreditor, en leverandør som vurderer risikoen for manglende betaling hos en kunde, eller en finansanalytiker som analyserer den finansielle styrken til en motpart, gir likviditetsgrad 3 verdifull innsikt: selskapets evne til å oppfylle sine umiddelbare betalingsforpliktelser uten å måtte selge eiendeler eller drive inn fordringer.
Definisjon og nytteverdi av likviditetsgrad 3 (cash ratio)
Blant likviditetsgradene som brukes i finansielle analyser, er likviditetsgrad 3 uten tvil den mest krevende. Mens andre likviditetsmål inkluderer ulike typer omløpsmidler, tar likviditetsgrad 3 (cash ratio) kun hensyn til de mest likvide midlene: kontanter, bankinnskudd og svært kortsiktige plasseringer som raskt kan omgjøres til kontanter.
I denne forstand er det det mest direkte målet på en virksomhets umiddelbare betalingsevne.
Likviditetsgrad 3 eller kontantlikviditet, måler selskapets evne til å dekke all kortsiktig gjeld ved kun å benytte de mest likvide eiendelene: tilgjengelige kontanter og kontantekvivalenter. Dette kan være pengemarkedsplasseringer eller svært kortsiktige verdipapirer som kan omgjøres til kontanter nesten umiddelbart og uten vesentlig risiko for tap.
Kundefordringer, varelager og andre eiendeler som krever tid før de kan omgjøres til kontanter, holdes uttrykkelig utenfor beregningen.
Den strenge tilnærmingen gir det mest konservative bildet av likviditeten. Den tar utgangspunkt i et verst tenkelig scenario, hvor ingen kunder betaler, ingen varer selges, og ingen ytterligere finansiering er tilgjengelig. Dette gjør likviditetsgrad 3 særlig nyttig ved analyse av motpartsrisiko, vurdering av risikoen for betalingsproblemer og som grunnlag for beslutninger knyttet til inkasso og kredittstyring.
Hvordan beregnes likviditetsgrad 3?
Formelen er:
Likviditetsgrad 3 = (Kontanter + kontantekvivalenter) / Kortsiktig gjeld
Telleren består av kontanter, bankinnskudd og svært kortsiktige plasseringer.
Nevneren omfatter all kortsiktig gjeld, blant annet:
- leverandørgjeld
- lån med forfall innen ett år
- skyldige skatter og avgifter
- skyldig arbeidsgiveravgift og andre offentlige forpliktelser
- kortsiktige banklån
Tallene kan normalt hentes direkte fra balansen. Kontanter og kontantekvivalenter finnes blant omløpsmidlene, mens den kortsiktige gjelden fremgår av kortsiktige forpliktelser.
Beregningen krever ingen kompliserte justeringer, noe som gjør den lett tilgjengelig også uten avanserte analyseverktøy.
Eksempel
Et selskap har:
- 800 000 kroner i kontanter og bankinnskudd
- 200 000 kroner i kortsiktige plasseringer
- 1 500 000 kroner i kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad 3 beregnes da slik:
(800 000 + 200 000) / 1 500 000 = 0,67
Selskapet har dermed 0,67 kroner i umiddelbart tilgjengelig likviditet for hver krone i kortsiktig gjeld.
Avhengig av bransje kan dette enten anses som et tilfredsstillende nivå eller som et signal om behov for nærmere oppfølging.
Hvordan tolkes likviditetsgrad 3?
Det finnes ingen universell grenseverdi som gjelder for alle virksomheter. Tolkningen avhenger av bransje, forretningsmodell og den økonomiske situasjonen.
Noen generelle referansepunkter er likevel nyttige:
Likviditetsgrad 3 under 0,5
Dette indikerer at virksomheten ikke har tilstrekkelig likviditet til å dekke mer enn halvparten av sin kortsiktige gjeld ved hjelp av tilgjengelige kontanter alene.
Det er ikke nødvendigvis kritisk dersom selskapet har bekreftede kredittrammer eller et arbeidskapitalbehov som normalt finansieres gjennom en rask driftssyklus. Likevel er det et forhold som bør følges nøye ved vurdering av motpartsrisiko.
Likviditetsgrad 3 rundt 1
Et forholdstall på omtrent 1 betyr at tilgjengelig likviditet i teorien dekker all kortsiktig gjeld.
Dette anses generelt som en komfortabel situasjon, med unntak av enkelte bransjer hvor kortsiktig gjeld er strukturelt høy.
Likviditetsgrad 3 betydelig over 1
Et svært høyt nivå kan indikere at virksomheten holder unødvendig mye kapital i kontanter.
Det kan være et tegn på at midlene kunne vært investert mer effektivt, eller at selskapet fører en svært defensiv finansstrategi.
Cash ratio bør alltid vurderes over tid.
Et forholdstall som gradvis svekkes gjennom flere år, er mer bekymringsfullt enn et midlertidig lavt nivå i ett enkelt regnskapsår. En slik utvikling kan tyde på et strukturelt forbruk av likviditet som driften ikke klarer å kompensere for.
Det er ofte i denne utviklingen over tid at den mest verdifulle informasjonen om selskapets finansielle styrke ligger.
Likviditetsgrad 1, 2 og 3: tre måter å vurdere likviditet på
De tre viktigste likviditetsmålene forsøker å besvare det samme spørsmålet:
Kan virksomheten dekke sine kortsiktige forpliktelser?
Forskjellen ligger i hvilke eiendeler som tas med i beregningen.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 (current ratio) inkluderer alle omløpsmidler:
- varelager
- kundefordringer
- kontanter og bankinnskudd
Dette er det bredeste og mest selskapsgunstige likviditetsmålet, og brukes ofte som et første mål på kortsiktig betalingsevne.
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 (quick ratio) ekskluderer varelageret, siden det ikke nødvendigvis kan realiseres raskt uten prisavslag.
Målet inkluderer derfor:
- kundefordringer
- kontanter og bankinnskudd
Dette er et sentralt mål i bransjer hvor lagerbeholdningen utgjør en betydelig del av omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 3
Likviditetsgrad 3 (cash ratio) går enda lenger.
Også kundefordringer holdes utenfor, fordi innbetalingene avhenger av kundenes betalingsvilje og betalingsevne.
Kun kontanter og kontantekvivalenter inngår.
Dette gjør cash ratio til den mest konservative indikatoren på selskapets evne til å motstå et likviditetssjokk.
Vanlige spørsmål om likviditetsgrad 3
Når bør man legge særlig vekt på likviditetsgrad 3?
Likviditetsgrad 3 (cash ratio) er spesielt relevant i følgende situasjoner:
- Analyse av motpartsrisiko, for eksempel når en leverandør vurderer en kunde eller et kredittforsikringsselskap vurderer en kredittgrense.
- Krise- eller stresstester som måler evnen til å tåle svikt i innbetalinger.
- Bransjer der kundefordringer normalt har lange eller usikre betalingstider.
Som daglig styringsindikator er den ofte mindre relevant enn current ratio og quick ratio, fordi disse gir et mer representativt bilde av den ordinære driften.
Kan likviditetsgrad 3 forbedres raskt?
Ja, men tiltakene varierer i hvor stor effekt de faktisk har på likviditeten.
Følgende tiltak kan forbedre telleren:
- raskere innkreving av fordringer
- aktiv oppfølging av forfalte krav
- factoring
- reduksjon av ikke-kritiske kostnader
- salg av ikke-strategiske eiendeler
Nevneren kan reduseres ved:
- reforhandling av betalingsbetingelser
- refinansiering av kortsiktig gjeld til mellomlang eller lang løpetid
Vær imidlertid oppmerksom på kosmetiske effekter. Å utsette betalinger til leverandører kan gi en bedre likviditetsgrad ved regnskapsperiodens slutt, men samtidig svekke leverandørforholdet og øke risikoen for konflikter.
Hvilke regnskapsdokumenter brukes for å beregne likviditetsgrad 3?
De nødvendige opplysningene finnes direkte i balansen:
I telleren:
- kontanter og kontantekvivalenter blant omløpsmidlene
I nevneren:
- all kortsiktig gjeld, inkludert leverandørgjeld, lån med forfall innen ett år, skyldige skatter og avgifter samt øvrige kortsiktige forpliktelser
Ved ekstern analyse finnes disse opplysningene normalt i årsregnskap, årsrapporter og andre offentlig tilgjengelige regnskapsdokumenter.
Er likviditetsgrad 3 relevant for alle virksomheter?
Nei.
Likviditetsgrad 3 er spesielt relevant for virksomheter som må opprettholde store likviditetsreserver, som banker, forsikringsselskaper og holdingselskaper, samt ved analyse av høyrisikomotparter.
For industri- og handelsbedrifter kan et lavt forholdstall være mindre problematisk dersom varelager og kundefordringer er av god kvalitet og raskt kan omgjøres til kontanter.
Tallet må derfor alltid vurderes sammen med andre likviditetsmål og i lys av bransjeforholdene.
Hvilke risikoer følger med en for høy eller for lav likviditetsgrad 3?
For lav likviditetsgrad 3 øker risikoen for betalingsproblemer ved et likviditetssjokk, for eksempel dersom en stor kunde betaler sent, banken trekker en kredittramme tilbake eller virksomheten møter en uforutsett kostnad.
For høy likviditetsgrad 3 har også en kostnad. Den kan indikere at kapitalen ikke brukes effektivt, at kontanter blir stående ubrukt, eller at selskapet investerer for lite.
Utfordringen for økonomiledelsen er å sikre tilstrekkelig likviditet til å håndtere risiko og forpliktelser, uten å binde opp mer kapital enn nødvendig.
Hvilke plasseringer regnes som kontantekvivalenter?
Kontantekvivalenter er kortsiktige plasseringer som:
- er svært likvide
- kan omgjøres til kjente kontantbeløp
- har minimal risiko for verdiendring
Typiske eksempler er:
- pengemarkedsfond
- statskasseveksler og andre svært kortsiktige rentepapirer
- tidsinnskudd med løpetid under tre måneder
Følgende regnes normalt ikke som kontantekvivalenter:
- kundefordringer
- varelager
- veksler og andre fordringer
- aksje- og obligasjonsinvesteringer
- factoringforskudd som ennå ikke er gjort opp
Hvorfor bør kreditorer være spesielt oppmerksomme på likviditetsgrad 3?
For en leverandør som ønsker å vurdere risikoen for manglende betaling hos en kunde, kan mer generelle likviditetsmål gi et misvisende bilde.
Et selskap kan ha store omløpsmidler, men disse kan i stor grad bestå av tungt omsettelige varer eller kundefordringer med usikker kvalitet.
Cash ratio fjerner denne usikkerheten ved å vise hva virksomheten faktisk kan betale umiddelbart, uten å måtte selge eiendeler, drive inn fordringer eller skaffe ny finansiering.
Ved grundige analyser av kunder og andre motparter er cash ratio derfor et nyttig supplement til de bredere likviditetsmålene.
Bedriftsinformasjon fra spesialiserte leverandører gir tilgang til de finansielle opplysningene som trengs for beregningen, og kan være et viktig grunnlag ved vurdering av kredittrisiko og behovet for kredittforsikring.