Oppgangen er fortsatt beskjeden på grunn av svak innenlandsk og utenlandsk etterspørsel
Den britiske økonomien forventes å vokse bare moderat gjennom resten av 2026 og inn i 2027, hemmet av svakt forbruk blant husholdningene, høye lånekostnader og et utfordrende eksternt miljø. Selv om arbeidsmarkedet ser ut til å ha passert sitt svakeste punkt, forventes oppgangen å bli gradvis, mens fornyet inflasjonspress i 2026 undergraver gevinstene fra den nylige lønnsveksten. Høyere boliglånsutgifter og vedvarende usikkerhet om de økonomiske utsiktene tynger også forbrukertilliten og boligaktiviteten, noe som begrenser mulighetene for en sterkere oppgang i privat etterspørsel. Pengepolitikken forventes å forbli relativt restriktiv, ettersom vedvarende inflasjon begrenser Bank of Englands mulighet til å senke rentene betydelig. Som følge av dette vil finansieringsvilkårene sannsynligvis forbli utfordrende for husholdninger og bedrifter gjennom store deler av prognoseperioden. Offentlige utgifter og investeringer vil derfor fortsatt spille en viktig rolle for å støtte veksten, særlig gjennom økte forsvarsutgifter, infrastrukturprosjekter og boliginvesteringer. Selv om planleggingsreformer gradvis bør støtte byggeaktiviteten og investeringene, vil eventuelle betydelige økonomiske fordeler trolig bli tydeligere i løpet av 2027.
De eksterne forholdene er fortsatt vanskelige. Langsommere global vekst, amerikanske tollsatser og vedvarende svakhet i viktige eksportmarkeder legger en demper på handelsutviklingen. Selv om forholdet mellom Storbritannia og EU gradvis har blitt bedre, fortsetter handelsfriksjoner å begrense vareeksporten. Som følge av dette forventes den økonomiske veksten å forbli mer avhengig av innenlandsk etterspørsel enn av utenrikshandel.
Antallet konkurser blant bedrifter er fortsatt høyt, til tross for en viss avtakning fra toppnivået i 2024. Selv om antallet konkurser avtok i første halvdel av 2026, har presset økt i sektorer som er mest utsatt for høyere energikostnader, global konkurranse og svakere etterspørsel, blant annet bilindustriens underleverandører, byggematerialer, metallproduksjon, transport og eiendom. Fremover forventes vedvarende kostnadspress, dempet etterspørsel og høyere renter over lengre tid å bidra til en ny økning i konkursene mot slutten av 2026 og i 2027.
Den offentlige finanssituasjonen forbedres sakte til tross for økende gjeld
Storbritannias budsjettunderskudd forventes å avta gradvis i løpet av 2026 og 2027, støttet av sterkere skatteinntekter som følge av høyere nominelle lønninger og nylige skatteøkninger. Offentlige utgifter vil imidlertid også øke, særlig innenfor forsvar, offentlige tjenester og investeringsprogrammer. Følgelig forventes det at den offentlige gjelden vil fortsette å øke som andel av BNP, om enn i et langsommere tempo enn de siste årene. Samtidig forventes det at Bank of England vil fortsette å redusere beholdningen av statsobligasjoner, selv om tempoet i den kvantitative innstrammingen sannsynligvis vil forbli gradvis.
Underskuddet på driftsbalansen forventes å forbli stort sett uendret i prognoseperioden. Et betydelig overskudd i tjenestehandelen, understøttet av Storbritannias styrker innen finansielle tjenester og profesjonelle tjenester, vil fortsette å oppveie en del av det vedvarende underskuddet i varehandelen. Økende innenlandsk etterspørsel og offentlige investeringer vil trolig støtte importveksten, noe som vil begrense en betydelig forbedring i utenriksbalansen. Selv om de fleste handelsjusteringene etter brexit nå er blitt absorbert av bedriftene, fortsetter de høyere kostnadene knyttet til handelsforholdet mellom Storbritannia og EU å tynge handelsvolumene.
Nytt lederskap omformer de politiske prioriteringene
Til tross for at den sikret seg et stort flertall i parlamentet ved parlamentsvalget i 2024, opplevde Labour-regjeringen synkende oppslutning blant befolkningen i løpet av 2025 og første halvdel av 2026. Dette kulminerte i et lederskifte i juni 2026, da statsminister Keir Starmer trakk seg og ble etterfulgt av Andy Burnham, en tidligere Labour-kabinettminister og mangeårig borgermester i Greater Manchester. Selv om den nye regjeringen fortsatt er forpliktet til de overordnede målene i Labours valgmanifest fra 2024, har Burnham lagt større vekt på regional desentralisering, boliginvesteringer, sosialomsorg og bekjempelse av ungdomsledighet.
Den nye regjeringen forventes å fokusere mer på tradisjonelle samfunnsspørsmål med økte investeringer i boligbygging, lokal infrastruktur og regional utvikling. Selv om ytterligere skatteøkninger fortsatt er sannsynlige, forventes disse å være mer målrettede og beskjedne enn tidligere antatt, noe som gjenspeiler bekymringer for hvordan høyere skatter vil påvirke næringslivets investeringer og husholdningenes forbruk. For å støtte høyere nivåer av offentlige investeringer samtidig som man holder seg innenfor regjeringens finanspolitiske regler, forventes det at tilleggsfinansieringen i økende grad vil basere seg på offentlige finansinstitusjoner og offentlig-private investeringsordninger, snarere enn kun konvensjonell statsgjeld. Lederskiftet har forbedret Labours stilling i meningsmålingene, selv om støtten til partiet fortsatt er tett omstridt med Reform UK, noe som tyder på et mer konkurransepreget politisk miljø. Det neste parlamentsvalget skal ikke avholdes før i august 2029, selv om det fortsatt spekuleres i at Burnham kan søke et tidligere mandat dersom de økonomiske forholdene og meningsmålingene fortsetter å forbedre seg.
Samtidig fortsetter Storbritannia å navigere i et komplekst internasjonalt miljø, der landet balanserer forholdet til USA samtidig som det søker tettere samarbeid med EU. Forsvars- og sikkerhetssamarbeid har blitt stadig viktigere samarbeidsområder, og regjeringen ser på sterkere europeiske partnerskap som et middel til å støtte både økonomiske og geopolitiske mål.

USA
Tyskland
Nederland
Irland
Frankrike
Kina