2024: et avgjørende år! Q4 2023 Coface Country and Sector Risk Barometer

Last ned dokument(er)

Etter et noe turbulent 2023, som til slutt ble mye bedre enn forventet, ser 2024 ut til å bli like avgjørende som det er usikkert. Dette gjelder både i geopolitisk forstand, med over 60 nasjonale valg - enten presidentvalg eller parlamentsvalg. Samtidig øker risikoene i en fortsatt avtagende global økonomi.

I denne sammenhengen har vi oppdatert 13 landrisikovurderinger (12 oppgraderinger og 1 nedgradering) og 22 sektorrisikovurderinger (17 oppgraderinger og 5 nedgraderinger). Dette gjenspeiler en betydelig forbedring av utsiktene, om enn skjør, i et klima som forblir svært ustabilt og derfor usikkert.

 

Den globale veksten svekker seg fortsatt, men knekker ikke sammen ennå

For tredje år på rad ser det ut til at veksten i verdensøkonomien vil avta til 2,2 % i 2024, etter en vekst på 2,6 % i 2023.

Mens en myk landing ser ut til å være det mest sannsynlige i USA, forventes det at den økonomiske aktiviteten vil fortsatte å synke i første halvår. Dette i kjølvannet av husholdningenes forbruk, da overskuddet av oppsparte midler som ble akkumulert under pandemien, nå i stor grad er brukt opp og vil fortsette å reduseres.

Den kinesiske økonomien, som så ut til å ha gjenvunnet fotfestet i andre halvdel av 2023 endte året med en BNP-vekst på 5,2 %. Dette var noe over det offisielle vekstmålet. I begynnelsen av 2024 er veksten i ferd med å stagnere. Oppsvinget i forbruket er fortsatt skjørt, og bekymringer knyttet til korreksjonen i eiendomsmarkedet, nedbetalingen av lokal statsgjeld og deflasjonspresset fortsetter å tynge de private investeringene og forbrukerstemningen.

I Europa forventes tilnærmet stagnasjon i første halvår. Produksjonsorienterte industri fortsetter å lide under vedvarende høye kostnader og svak ekstern etterspørsel.

 

Inflasjon og renter: et ugunstig miljø for bedriftene

Til tross for et fall i 2023 og en ganske betryggende utvikling på kort sikt er kjerneinflasjonen fortsatt dobbelt så høy som sentralbankens mål i de fleste utviklede pengepolitiske områder. Utfordringen i 2024 blir å se om den pengepolitiske innstrammingen som har pågått i mer enn 18 måneder, er nok til å bringe inflasjonen tilbake til 2 %. Samt at den holdes under kontroll på dette nivået.

Det fortsatt stramme arbeidsmarkedet, med en arbeidsledighet under det strukturelle nivået, historisk høy andel ledige stillinger og vedvarende lønnsdynamikk, tyder på at slaget ennå ikke er vunnet - uavhengig av eventuelle utfordringer som kan oppstå i dagens geopolitiske situasjon.

Med mindre noe skulle skje, er den rentesituasjonen som alle aktører - husholdninger, bedrifter og myndigheter - har blitt vant til de siste 15 årene, nå et tilbakelagt stadium, og rentene bør holde seg på et høyt nivå gjennom hele året i alle utviklede økonomier.

Markedets forventninger om opptil seks rentekutt (på 25 bp[1] hver) i løpet av året virker for høyt. Dette gjelder på begge sider av Atlanterhavet. Til tross for den svake aktivitetsutviklingen i Europa er det fortsatt et kjerneinflasjonspress på over 2 %, noe som gjør at ECB - og Bank of England - i beste fall ikke vil begynne med pengepolitiske lettelser før sommeren 2024.

Disse ugunstige økonomiske rammebetingelsene vil gjøre at den vanskelige situasjonen for bedriftene vil vedvare. En kraftig økning i antall konkurser er derfor en av de største nedsiderisikoene i vårt 

 

Utviklingsland driver den globale veksten, men det er fortsatt store forskjeller landene imellom

I 2024 vil utviklingslandene være en av de viktigste drivkreftene i verdensøkonomien og bidra med 1,7 prosentpoeng til veksten i verdens BNP på 2,2 %. Fremvoksende økonomier vil dermed stå for tre fjerdedeler av den globale veksten, den høyeste andelen siden 2013. Sørøst-Asia vil igjen være en av de mest dynamiske regionene, med en vekst på 4,6 %, etter 4 % i fjor.

De fattigste og mest gjeldstyngede landene vil få det vanskeligere. Med høye renter og en fortsatt sterk dollar er det all grunn til å frykte en oppblomstring av mislighold av statsgjeld. Noen land har allerede misligholdt eller er nær ved, for eksempel Sri Lanka, Ghana, Etiopia, Malawi, Pakistan og Laos.

 

Økende spenninger i Rødehavet og økte kostnader for sjøtransport

Ustabilitet i Rødehavsregionen er en stor trussel mot skipstrafikken. Denne handelsruten gir tilgang til Suezkanalen, som er den raskeste sjøveien mellom Europa (særlig Rotterdam og London) og Asia. Rundt 12 % av verdenshandelen og 30 % av verdens containertrafikk går gjennom kanalen.

På grunn av trusselen i regionen unngår de fleste rederier allerede Suezkanalen og velger i stedet Kapp det gode håp, som tar dem rundt det afrikanske kontinentet og forlenger reisetiden med over ti dager.

For de som fortsetter å bruke kanalen, skyter sikkerhets- og forsikringskostnadene i været.

For å kompensere for disse kostnadene omdirigerer transportørene skipene sine til handelsruter i Europa og Middelhavet. Dette fører til en reduksjon av plassen som er tilgjengelig for gods på ruter over Stillehavet og nord-sør-ruter, noe som igjen fører til høyere priser.

Til tross for at fraktratene har mer enn doblet seg fra Shanghai, og til og med tredoblet seg på enkelte ruter til Europa, ligger de i gjennomsnitt fortsatt under rekordnivåene fra begynnelsen av 2022. Foreløpig tror vi at inflasjonseffekten vil være begrenset - i størrelsesorden 0,1 prosentpoeng inflasjon på globalt nivå (0,2 prosentpoeng i Europa), og det virker ikke sannsynlig at det vil påvirke vårt hovedscenario.

[1] Basispunkter