Portugal

Privat forbruk og EU-midler – drivkreftene bak solid vekst i 2026

I 2026 forventes den portugisiske økonomien å fortsette å prestere bedre enn gjennomsnittet i regionen (1,2 % i eurosonen). Nye ekspansive finanspolitiske tiltak, en stort sett stabil inflasjon og økende sysselsetting vil understøtte et robust privat forbruk. Den sysselsatte befolkningen økte med 3,3 % i oktober 2025, det raskeste tempoet siden oppgangen etter pandemien, og arbeidsledigheten er fortsatt lav (6 %). Global usikkerhet kan imidlertid legge en demper på forbruket, noe som fremgår av husholdningenes sparerate (12 % av disponibel bruttoinntekt i 3. kvartal 2025), som ligger godt over det historiske gjennomsnittet. Offentlige investeringer forventes å øke betydelig, drevet av den akselererte gjennomføringen av gjenopprettings- og motstandsdyktighetsplanen (RRP) finansiert av EU – gitt at programmet snart avsluttes. Per 1. desember 2025 hadde Portugal mottatt 13,8 milliarder euro (62 % av det totale RRP-beløpet). Selv om landet i teorien kunne motta mer enn 8 milliarder euro (3 % av BNP) i programmets siste år, vil beløpet i realiteten bli betydelig lavere på grunn av vedvarende forsinkelser i gjennomføringen. Samtidig forventes det at private investeringer vil øke, støttet av forbedrede finansieringsvilkår i kjølvannet av fire kutt i ECBs styringsrenter siden januar 2025 og en ytterligere reduksjon i selskapsskatten (IRC).

Tjenestesektoren (77 % av BNP i 2024) forventes å forbli dynamisk, særlig innen turisme og relaterte aktiviteter (hoteller, restauranter, detaljhandel). Imidlertid vil dens innvirkning på veksten være mindre markant enn i gjenopprettingsfasen etter pandemien. Bygg- og anleggssektoren viser samtidig tegn til bedring, særlig innen anleggsvirksomhet, takket være EU-midler. Boligmarkedet holder seg robust takket være forbedringen i husholdningenes økonomi (andelen misligholdte boliglån falt til 1,1 % i andre kvartal 2025). Sektoren vil imidlertid fortsatt stå overfor strukturelle begrensninger, særlig stigende produksjonskostnader for nye boliger (+4,5 % på årsbasis i oktober 2025) knyttet til en vedvarende arbeidskraftmangel, som hemmer igangsettingen av nye byggeprosjekter. Endelig er risikoen knyttet til at USA i august 2025 innførte en tollsats på 15 % på import fra EU særlig høy for visse portugisiske sektorer – særlig bensin-, gummi- og vinsektoren – som er i økende grad avhengige av det amerikanske markedet.

I 2026 vil inflasjonen fortsette å avta og gradvis nærme seg ECBs mål. Presset opprettholdes av lønnsutviklingen og en sterk innenlandsk etterspørsel. Videre bidrar den nylige styrkingen av euroen og lavere energipriser til å dempe den importerte inflasjonen.

Fortsatt finanspolitisk konsolidering opprettholder en solid finanspolitisk kurs

I 2026 vil den sentrum-høyre-regjeringen føre en ekspansiv finanspolitikk, med fokus på å øke utgiftene til offentlige tjenester og pensjoner, heve lønningene og senke skattene. Likevel vil denne politikken forbli moderat, ettersom å opprettholde et balansert budsjett fortsatt er en sentral prioritet på den politiske dagsordenen. Budsjettet for 2026 forutser et nytt overskudd, om enn beskjedent, noe som markerer det fjerde året på rad med balanserte budsjetter. Inntektsskattesatsen vil bli redusert i den andre til femte skatteklassen (av ni), og selskapsskatten vil falle fra 20 % til 19 % (fra 16 % til 15 % for SMB-bedrifter på de første 50 000 euro av skattepliktig inntekt). I tillegg vil de laveste pensjonene økes, og minstelønnen vil stige fra 870 euro til 920 euro per måned (over 14 måneder). Regjeringen planlegger også en betydelig økning i forsvarsutgiftene, noe som er muliggjort ved aktivering av en nasjonal unntaksklausul, som tillater at disse utgiftene økes med 1,5 % av BNP per år de neste fire årene. Til slutt bør sterk BNP-vekst, kombinert med en generelt forsiktig finanspolitikk, gjøre det mulig for den offentlige gjelden å fortsette sin markante nedadgående bane i 2026, etter å ha oversteget 130 % av BNP på krisens høydepunkt i 2011. Den portugisiske økonomien står imidlertid fortsatt overfor flere strukturelle svakheter som uunngåelig vil belaste de offentlige finansene på mellomlang sikt: rask demografisk aldring, lav produktivitet og en boligkrise som driver frem utvandringen av unge mennesker.

Landets utenriksbalanse forventes å fortsette å forbedre seg i 2026, drevet av vedvarende høye overskudd på drifts- og kapitalbalansen. Det strukturelle underskuddet i varebalansen – knyttet til økt import av maskiner og kapitalvarer i en situasjon med vedvarende investeringer – vil i stor grad bli oppveid av overskuddet på tjenestebalansen, drevet av inntekter fra turisme. Pengeoverføringer fra den portugisiske diasporaen vil oppveie utbytte som repatrieres av utenlandske investorer, mens økte europeiske kapitaloverføringer vil styrke overskuddet på kapitalbalansen.

Fragmentering i parlamentet lover politisk ustabilitet

Tidlige parlamentsvalg i mai 2025, utløst av statsminister Luís Montenegros avgang etter påstander om interessekonflikt, resulterte nok en gang i et fragmentert parlament – ett år etter den sosialistiske regjeringens fall. Montenegro ble til slutt gjenutnevnt som regjeringssjef og leder nå en sentrum-høyre-minoritetsregjering (Det demokratiske alliansen, en koalisjon av PSD og CDS-PP) som har 91 av de 230 setene i parlamentet. For første gang har det høyreekstreme partiet Chega blitt den viktigste opposisjonskraften, med 60 seter, foran Det sosialistiske partiet (PS, 58 seter). Denne økningen i popularitet har ført til mer pragmatiske forhold mellom den tradisjonelle høyresiden og Chega. I juli 2025 vedtok regjeringen et lovpakke mot innvandring som hadde til formål å begrense visum, stramme inn på familiegjenforening og avskaffe forenklede regulariseringsprosedyrer. De siste to årene har stabiliteten imidlertid vært avhengig av sosialistenes «ansvarlighet», som gikk med på å avstå fra å stemme over budsjettene for 2025 og 2026, og dermed muliggjorde at de ble vedtatt. Dette samarbeidet er imidlertid fortsatt skjørt og situasjonsbestemt. Den nåværende fragmenteringen av parlamentet tyder på en periode med usikkerhet og mulig politisk ustabilitet i årene som kommer.

Betaling

Sjekker brukes ofte i Portugal, og det er vanlig praksis å avtale betalingsordninger med etterdaterte sjekker som kan innløses ved fremvisning. Hvis det ikke er tilstrekkelig dekning på bankkontoen, dekkes sjekkene av banken opp til et maksimumsbeløp på 150 euro. Ved avviste sjekker er det forbudt for en privatperson eller et selskap å motta eller utstede flere sjekker i en periode på inntil to år (eller eventuelt seks år, dersom det foreligger en rettsavgjørelse).

Veksler brukes ofte i handelstransaksjoner i Portugal. For å være gyldige må de pålegges stempelavgift, og satsen fastsettes hvert år i statsbudsjettet. En veksler anses generelt som uavhengig av den kontrakten den knytter seg til.

Sjekker, veksler og gjeldsbrev gir kreditorer effektive garantier mot mislighold, da de er rettslig håndhevbare instrumenter som gir kreditorer rett til å innlede «tvangsmidler». I henhold til denne prosessen kan kreditorer begjære at retten utsteder en tvangsfullbyrdelsesordre og underretter skyldneren om at dette er gjort. Dersom skyldnerne fortsatt unnlater å betale gjelden, kan kreditorene be om at rettsbetjenten utsteder en beslagsordre mot skyldnernes eiendom.

Elektroniske overføringer via SWIFT-nettverket er mye brukt av portugisiske selskaper og utgjør en rask, pålitelig og økonomisk betalingsmåte. Dersom kjøperen unnlater å foreta en overføring, er den rettslige muligheten å innlede ordinær eller forenklet rettsbehandling, basert utelukkende på en ubetalt faktura.

Ved betalingsmislighold er kreditorene ikke pålagt å sende et protestbrev før de anlegger sak for retten, men et slikt brev kan brukes til å offentliggjøre saken og dermed legge press på skyldnerne for å oppfylle sine forpliktelser, om enn med forsinkelse.

Inndrivelse

Minskelig fase

Den minnelige innkrevingen innledes med at skyldneren mottar fire krav om betaling av hovedstolen. Det kan kreves renter på hovedstolen, men det er normalt vanskelig å innkreve disse i Portugal. Betalingsavtaler som inngås mellom kreditorer og skyldnere i etterkant, kan inneholde garantier for å sikre at betalingene skjer som avtalt.

Rentesatsene fastsettes av Finansdepartementet. Satsene offentliggjøres i Diário da República i løpet av de to første ukene i januar og juli hvert år, og gjelder for de påfølgende seks månedene. Disse rentesatsene gjelder som standard, med mindre partene i en kommersiell avtale har avtalt noe annet.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

Betalingspåleggsprosedyren (Injunção), som gjelder ubestridte kommersielle krav, ble innført i mars 2003. Disse sakene, uavhengig av beløpets størrelse, behandles av den domstolen som har jurisdiksjon over forpliktelsen, eller av domstolen der skyldneren har bosted. Siden september 2005 kan disse betalingspåbudene også forkynnes elektronisk.

Det nasjonale påleggskontoret (Balcão Nacional de Injunções, BNI) har eksklusiv jurisdiksjon i hele landet for elektronisk behandling av betalingspåleggsprosedyrer.

Vanlig rettsprosess

I saker der kravet er omstridt, kan kreditorer innlede formelle, men mer kostbare, fastsettelsessaker (acção declarativa) for å oppnå en kjennelse som fastslår deres rett til betaling. Når kravet er innlevert til retten og skyldneren er underrettet, kan det inngis et svarskrift innen 30 dager. Manglende svar gir retten rett til å avsige en dom ved uteblivelse. Dersom dommeren dømmer til fordel for kreditor, kan retten tilkjenne erstatning dersom den saksøkende parten anmoder om dette. Kreditor må deretter innlede «fullbyrdelsesprosedyre» (acção executiva) for å håndheve rettens kjennelse.

I henhold til den reviderte sivilprosessloven anses ethvert originalt dokument bekreftet med privat segl (dvs. ethvert skriftlig dokument utstedt til en leverandør) der kjøperen utvetydig erkjenner sin gjeld, som en avtale som er rettskraftig. Siden 2013, da den siste revisjonen av sivilprosessloven ble gjennomført, kan skriftlige, signerte betalingsplaner kun brukes til å innlede tvangsfullbyrdelsesprosedyre dersom de er bekreftet av en notarius.

Som en del av den nylige omstruktureringen av de portugisiske domstolene, som har pågått siden 2014, er det opprettet flere domstoler som spesialiserer seg på handelsrettslige saker. Antallet førsteinstansdomstoler er redusert til 23 (i hver distriktshovedstad), mens det nå finnes 21 spesialiserte domstoler (Secções de Competência Especializada) for handelssaker (secção de Comércio). Disse avdelingene behandler spesifikt insolvenssaker og saker knyttet til handelsselskaper. I samme periode er det også opprettet 16 avdelinger som spesialiserer seg på tvangsfullbyrdelsesprosedyrer (Secções Especializadas).

Rettssaker i Portugal kan ta flere år, avhengig av sakens kompleksitet. Fullbyrdelsesprosedyrer kan gå raskere, avhengig av om det finnes eiendeler.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Når alle ankemuligheter er uttømt, blir en dom normalt endelig og kan fullbyrdes. Hvis skyldneren ikke etterkommer avgjørelsen, kan kreditor be om tvangsfullbyrdelsesmekanismer for retten – enten gjennom en beslagskjennelse eller ved å la gjelden innkreves fra en tredjepart som skylder skyldneren penger (tredjepartsbeslag).

Utenlandske dommer avsagt i andre EU-land omfattes av spesifikke tvangsfullbyrdelsesmekanismer, som for eksempel den europeiske tvangsfullbyrdelsesordren (som kan brukes dersom kravet er ubestridt) eller den europeiske småkravsprosedyren. Dommer avsagt i land utenfor EU må være omfattet av en bilateral eller multilateral avtale med Portugal om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av rettsavgjørelser.

Insolvensbehandling

Utenfor retten

En spesiell utenrettslig administrativ prosedyre (Regime Extra Juditial de Recuperação de Empresas, RERE) trådte i kraft 1. juli 2017. Denne prosedyren for restrukturering av selskapers gjeld gjennomføres av spesialiserte meglere. Den er utformet for å gjøre det mulig for kreditorer og skyldnere å nå et kompromiss på en fortrolig og konsensuspreget måte.

Restruktureringsprosedyrer

Reformene som ble gjennomført i 2012 omfattet innføringen av en spesiell redningsprosedyre (Processo Especial de Revitalização, PER). Målet med denne nye prosedyren er å sikre innkreving av gjeld fra skyldnere som befinner seg i en «vanskelig økonomisk situasjon» uten å innlede en insolvensprosedyre. Ledelsen er forpliktet til å be om tillatelse fra den midlertidige rettsforvalteren for å kunne utføre «særlig relevante handlinger». I løpet av denne prosessen utarbeider forvalteren en gjenopprettingsplan som må godkjennes av kreditorene og en dommer.

Konkurs

Insolvenslovgivningen i Portugal omfatter også insolvensbehandling (Processo de Insolvência). Hovedmålet med disse prosedyrene er å sikre betaling til selskapets kreditorer gjennom gjennomføring av en insolvensplan. Det kan utarbeides insolvensplaner der selskapet omstruktureres og kan fortsette driften. Dersom dette viser seg å være umulig, blir den insolvente partens bo avviklet, og det påfølgende utbyttet fordeles blant kreditorene.

Sist oppdatert: desember 2025