Tyskland
Tsjekkia
Ungarn
Polen
ØsterrikeFinanspolitisk konsolidering og inflasjon legger en demper på den økonomiske veksten
Den økonomiske veksten avtok markant i løpet av 2025 på bakgrunn av den pågående finanspolitiske konsolideringen, med innføringen av en høyere merverdiavgiftssats – standardsatsen steg fra 20 % til 23 %, og den reduserte satsen økte fra 10 % til 19 % – og den nye skatten på finansielle transaksjoner, som har svekket husholdningenes kjøpekraft og lagt en demper på forbruket. Som følge av dette ble det private forbruket negativt i forhold til samme periode året før i siste kvartal av 2025. Den svake etterspørselen fra husholdningene ble delvis oppveid av økende kapitalutgifter, en trend som forventes å fortsette i 2026 ettersom gjenstående prosjekter fremskyndes før fristene for utbetaling av EU-midler. Når det er sagt, utgjør Europaparlamentets resolusjon fra april 2026, der man oppfordrer Europakommisjonen til å utløse mekanismen for rettsstatsbetingelser, en betydelig risiko for utnyttelsen på kort sikt – særlig for de 12,6 milliarder euro i samhørighetsmidler som er tildelt frem til 2027. Eksporten har holdt seg robust til tross for globale handelsspenninger, støttet av økt produksjonskapasitet i bilsektoren. 2027 bør bringe nye prosjekter fra store bilprodusenter, som for eksempel Volvos produksjonsanlegg i Košice, noe som vil støtte eksporten, men også øke landets avhengighet av bilsektoren.
Ytterligere tiltak for finanspolitisk konsolidering fortsetter å legge et nedadgående press på husholdningenes forbruk. Videre vil den disinflatoriske prosessen knyttet til utløpet av merverdiavgiftsøkningene i 2025 sannsynligvis bli stoppet av den kraftige økningen i energi- og råvareprisene som følge av blokaden av Hormuzstredet. Selv med statlige inngrep i drivstoffmarkedet som begrenser prisøkningene i detaljhandelen. Økninger i drivstoffprisene slår raskt gjennom i inflasjonen, mens en langvarig blokade vil føre til bredere og mer vedvarende inflasjonseffekter ettersom prisstigningen smitter over på et bredere spekter av varer. Videre vil beslutningen om å fjerne taket på oppvarmingsprisene tidligere i år legge oppadgående press på inflasjonen. Det forventes at husholdningene vil bruke en større andel av forbruket sitt på drivstoff og andre berørte varer, noe som vil fortrenge utgiftene til innenlandsproduserte varer og tjenester.
EU-midler kan dempe den finanspolitiske innstrammingen
Den finanspolitiske konsolideringen vil fortsette, men i et langsommere tempo enn forventet, og vil bli bremset av strukturelle utgiftsstivheter og det forestående valget i 2027. Regjeringens tredje konsolideringspakke tidlig i 2026 var rettet mot både inntekter og utgifter, og innførte økte helseforsikringsbidrag for ansatte, økt progressivitet i inntektsskatten, nye minimumsnivåer for selskapsskatt og høyere merverdiavgiftssatser på utvalgte varer. Imidlertid begrenser vedvarende forsvarsutgifter – en permanent økning som følge av sikkerhetshensyn – og energistøttetiltak, som setter et tak på strøm- og gassprisene for de fleste husholdninger fram til minst 2027, handlingsrommet for ytterligere utgiftsjusteringer. Lønnsfrys i offentlig sektor i de fleste bransjer gir en viss lettelse, men lønnsindeksering innen utdanning og helsevesen oppveier besparelsene på andre områder. Det offentlige underskuddet forventes å forbli høyt, og full konsolidering til under 3 % av BNP er utsatt til etter de nåværende mellomlang sikt-utsiktene. Renteutgiftene fortsetter å stige som andel av inntektene, noe som forsterker bekymringene for den langsiktige finanspolitiske bærekraften. Regjeringens finanspolitiske kurs avhenger av effektiv utnyttelse av midlene fra EUs gjenopprettings- og motstandsdyktighetsplan, da disse tilførslene er avgjørende for å støtte investeringer og oppveie svak innenlandsk etterspørsel. Politisk press knyttet til de kommende valgene vil trolig begrense ytterligere konsolideringstiltak, særlig de som berører sysselsettingen i offentlig sektor eller sosiale overføringer.
Slovakias utenrikshandel er fortsatt sårbar for svak europeisk etterspørsel og usikkerhet i verdenshandelen. Nettoeksporten tok seg opp igjen i 2025, men eksportsektorene er fortsatt sterkt avhengige av bilproduksjon, noe som skaper en konsentrert eksportavhengighet. Handelsunderskuddet forventes å øke ettersom den globale volatiliteten innen energi og råvarer vil føre til økt import gjennom priseffekten og muligens legge en demper på den økonomiske aktiviteten i Vest-Europa, inkludert en viktig handelspartner, Tyskland. Det vil oppstå en betydelig oppsidemulighet mot slutten av 2027 med oppstarten av ny bilproduksjonskapasitet i Košice, noe som bør gi et betydelig løft for eksporten og bidra til å gjenvinne markedsandeler som er gått tapt siden pandemien. Underskuddet på driftsbalansen, drevet av handelsubalanse og inntektsutstrømning, understreker økonomiens avhengighet av tilstrømning av EU-midler og utenlandske direkteinvesteringer – selv om sistnevnte fortsatt hemmes av investorers bekymringer knyttet til utenrikspolitikk og hyppige endringer i skattepolitikken som skaper usikkerhet for næringslivet.
Det politiske skillet i Slovakia øker
Det politiske landskapet i Slovakia er fortsatt dypt polarisert, der trepartikoalisjonen bestående av Direction – Sosialdemokrati (Smer, venstrepopulistisk), Det slovakiske nasjonalpartiet (SNS, nasjonalkonservativt) og Stemme – Sosialdemokrati (Hlas-SD, sosialdemokratisk og populistisk) står overfor økende politisk motvind. Fico-regjeringens forsøk på å styrke kontrollen over nasjonale institusjoner – senest gjennom tiltak for å avskaffe landets kontor for beskyttelse av varslere, et tiltak som ble opphevet av Slovakias høyesterett – gjenspeiler eskalerende spenninger innenfor koalisjonen og bredere demokratiske bekymringer. Ficos forslag om å utsette regionvalgene til 2027 ble også møtt med offentlig motstand fra koalisjonspartneren Hlas-SD. Etter hvert som de finanspolitiske konsolideringstiltakene slår inn og de makroøkonomiske forholdene forverres, mister den sittende koalisjonen, særlig Smer og Hlas, gradvis popularitet til det sentrumsliberale opposisjonspartiet Progressive Slovakia og det høyreekstreme Republikkbevegelsen, som foreløpig ikke er representert i parlamentet. Denne skiftende politiske dynamikken tyder på at valgpresset vil tilspisse seg etter hvert som regionalvalget i 2026 nærmer seg og valgkampen for parlamentsvalget i 2027 starter, noe som begrenser regjeringens evne til å gjennomføre ytterligere kostbare eller upopulære finanspolitiske tilpasninger.
Slovakias internasjonale relasjoner har gjennomgått en subtil, men betydningsfull omlegging. Tapet av Viktor Orbán som en sentral alliert i Ungarn etter dennes nylige valgfiasko har svekket Ficos forhandlingsmakt i EU-spørsmål og fjernet en innflytelsesrik stemme for obstruktive holdninger i EU-blokken. Tidligere delte Orbán og Fico en felles holdning mot EU-sanksjoner mot Russland, militær støtte til Ukraina og dypere europeisk integrasjon, så uten denne alliansen har Fico-regjeringen kommet under større press for å tilpasse seg EUs standpunkter. Denne endringen har allerede kommet til uttrykk i Slovakias holdningsendring når det gjelder Ukrainas EU-medlemskap. De nærliggende fristene for utbetaling av EU-midler og det presserende behovet for å få fart på økonomien før valget i 2027 vil også overtale Fico til å innta en mer samarbeidsvillig holdning overfor Brussel. Likevel vil Fico trolig opprettholde en fast holdning i spørsmål med direkte økonomiske konsekvenser for Slovakia, særlig når det gjelder den fortsatte strømmen av russisk olje gjennom Druzhba-rørledningen. Slovakia kan også finne felles grunnlag med andre land i Visegrád-gruppen, særlig Tsjekkia og Ungarns nye regjering, som forventes å føre en pragmatisk politikk overfor Russland, spesielt med tanke på felles avhengighet av energiimport.