Bak de positive signalene om sysselsetting og offentlige finanser, sliter den italienske økonomien med å få fart på veksten. Bak fasaden er bildet preget av lav produktivitet og vedvarende strukturelle utfordringer.
Treg vekst bremser gjeninnhentingen etter pandemien
I andre kvartal 2025 krympet italiensk BNP med 0,1 % sammenlignet med kvartalet før – den første nedgangen på to år. Dette bekrefter hvor skjør veksten fortsatt er. Landet nådde først nivået fra før finanskrisen i 2008 mot slutten av 2024. Nedgangen skyldes hovedsakelig sviktende etterspørsel fra utlandet, som igjen henger sammen med svakheten hos Italias viktigste handelspartnere og økt geopolitisk usikkerhet. Vareeksporten falt med 2,2 % etter en midlertidig oppgang knyttet til forventede amerikanske tollsatser. Samtidig holder husholdningenes forbruk seg lavt, hemmet av lav tillit og kjøpekraft som fortsatt sliter med å komme seg – til tross for at inflasjonen har stabilisert seg.
(data for grafen i .xls format)
Investeringer: det eneste lyspunktet
Investeringer, støttet av EU-midler fra NGEU-programmet (Next Generation EU), er den viktigste vekstmotoren. Italia er den største mottakeren i absolutte tall og har allerede fått utbetalt 122 milliarder euro – 63 % av den totale tildelingen, godt over EU-gjennomsnittet på 49 %. Midlene går til strukturelle reformer og investeringer i strategiske områder som digitalisering, grønn omstilling og sosial inkludering, og forventes å gi varig effekt.
Sysselsetting: tallene skjuler en mer kompleks virkelighet
Arbeidsmarkedet er på et historisk høyt nivå, med en arbeidsledighet på 6 % og en sysselsettingsgrad på 62,8 %. Men bak tallene skjuler det seg en skjev fordeling: jobbveksten skjer hovedsakelig i lavproduktive sektorer som bygg, handel og hotell, og det er særlig personer over 50 som drar nytte av utviklingen. Resultatet er at produktiviteten per innbygger faller, noe som forsterker den onde sirkelen med svak vekst.
Offentlige finanser: en skjør forbedring
Takket være stram budsjettstyring og gradvis nedtrapping av «Superbonus»1-ordningen, ble budsjettunderskuddet halvert i 2024 til 3,4 % av BNP. Dette har beroliget markedene og ført til lavere renter på statsgjeld. Likevel er gjelden fortsatt høy, og det er begrenset handlingsrom – særlig fordi den potensielle veksten er svak.
Italia har vært en sentral aktør i Europas økonomiske gjenoppbygging etter pandemien, men nå ser det ut til at landet faller tilbake i gamle spor: innenlandsk etterspørsel stagnerer, utenrikshandelen er under press, og midlertidig fremgang klarer ikke å omsettes til varig vekst.
Laurine Pividal, økonom for Sør-Europa, Coface
[1] Superbonus ble innført i 2020 av Conte-regjeringen og tilbød generøse skattefordeler på 110 % for energieffektive renoveringer av boliger.
