Togo

Vedvarende sterk vekst takket være investeringer

Den økonomiske veksten forventes å forbli robust i 2026. Offentlige og private investeringer i infrastruktur – modernisering av havner, forbedringer av veinettet og utvikling av Adétikopé Industrial Platform (AIP) – vil øke eksporten (fosfater, soyabønner, tekstiler) og reeksporten, og dermed styrke landets rolle som regionalt transittknutepunkt. Arbeidet med å rehabilitere motorveien mellom Lomé og Cotonou (Benin) fortsetter som en del av Abidjan-Lagos-korridorprosjektet, som er utformet for å åpne opp produksjonsområder og legge til rette for regionale handelsstrømmer. Det nye offentlige investeringsprogrammet (PIP 2026–28) legger også opp til økte sosiale utgifter, styrket militærets kapasitet til å bekjempe terrorisme og elektrifisering av landsbygda. Industrien (21 % av BNP) forventes å fortsette å vokse. Landbruksnæringen og tekstilindustrien vil fortsette å utvikle seg i spesielle økonomiske soner, mens gruvesektoren, som utgjør en liten andel av økonomien, forventes å få ytterligere fart. Regjeringen satser særlig på å øke den lokale foredlingen av fosfat, som er det viktigste eksportproduktet. I tillegg startet manganproduksjonen ved Nayéga-gruven i juli 2025, og volumene forventes å ligge mellom 4 000 og 8 000 tonn per måned i perioden 2025–2030. Landbruket (20 % av BNP) kan dra nytte av en oppgang i bomullsproduksjonen. I den forbindelse har regjeringen som mål å bringe produksjonen nærmere rekordnivået fra 2018–19 (over 140 000 tonn), mens den for tiden sliter med å på en bærekraftig måte overstige den symbolske terskelen på 60 000 tonn. For å støtte sesongen 2025–26 opprettholder regjeringen insentivpriser for produsenter (300 CFA-franc per kilo bomullsfrø og 14 000 CFA-franc per sekk gjødsel) og planlegger å øke gjødselbruken (anslått til 85 000 tonn). Disse tiltakene tar også sikte på å møte utfordringene knyttet til matsuveränitet og motstandskraft i landdistriktene. Til slutt forventes det private forbruket å forbli sterkt, støttet av moderat inflasjon.

I 2025 nådde inflasjonen sitt laveste nivå siden 2017 på bakgrunn av fallende energi- og matvarepriser og bedre lokale avlinger. Prisnivået i 2026 vil imidlertid være utsatt for oppadgående risiko knyttet til værforhold, samt regional sikkerhet og geopolitiske spenninger. Utbruddet av krig i Iran i februar 2026 førte til en kraftig økning i de globale oljeprisene. Dersom konflikten vedvarer, kan dette igjen føre til importert inflasjon i dette landet, som er avhengig av oljeimport.

Finanspolitisk konsolidering på rett spor

I lys av de pågående jihadistiske angrepene i den nordlige delen av landet vil myndighetene fortsette å bevilge betydelige ressurser til forsvarssektoren, samtidig som de opprettholder et høyt nivå av offentlige investeringer, særlig i infrastruktur. Budsjettunderskuddet forventes imidlertid å reduseres ytterligere og nærme seg det regionale konvergenskriteriet på 3 % av BNP. Denne forbedringen skyldes økte inntekter fra omlastingsvirksomheten i Lomé havn, samt den pågående finanspolitiske konsolideringen som gjennomføres under IMFs Extended Credit Facility (ECF)-program, som ble inngått i mars 2024 for en periode på 42 måneder med en tildeling på 390 millioner USD. Budsjettet for 2026 (4 milliarder euro, en økning på 14 % fra forrige budsjett) legger opp til en gradvis reduksjon i subsidier, særlig for elektrisitet, offentlige tjenester og drivstoff, og opprettholder taket på de offentlige lønnskostnadene på 15 % av BNP. Sosiale utgifter vil fortsatt være en prioritet, da de forventes å utgjøre nesten halvparten av statsbudsjettet. Rasjonaliseringen av drivstoffsubsidiene – som innebar en reduksjon på 40 % innen 2026 – kan imidlertid bli avsporet av skyhøye oljepriser forårsaket av krigen i Iran. På inntektssiden har regjeringen som mål å øke skatteinnkrevingen gjennom nye tiltak: elektronisk fakturering for innkreving av merverdiavgift, innføring av en kildeskatt på 5 % på store gevinster fra pengespill og innføring av nye eksportavgifter på råvarer fra landbruket. Reformen av merverdiavgiften fortsetter også, med strengere unntak for fôr og innsatsvarer til husdyrhold og fiske. Regjeringen planlegger også å øke avgiftene (på tobakk og brukte biler) og utvide eiendomsskattegrunnlaget. Målet er å øke skatteinntektene med minst 0,5 % av BNP hvert år. Etter å ha nådd en topp i 2024 forventes den offentlige gjeldsgraden å avta gradvis takket være forsvarlig forvaltning. Myndighetene er klar over sin store eksponering mot det regionale markedet (60 % av den offentlige gjelden) og søker derfor å øke andelen av utenlandsk gjeld, som gir lengre løpetider og lavere renter. Myndighetene har derfor som mål å holde de høye gjeldsbetjeningskostnadene (14 % av BNP) under kontroll, noe som er en konsekvens av strammere regionale finansieringsvilkår. IMF anslår at risikoen for overgjeld, både samlet sett og eksternt, vil forbli moderat, støttet av robust vekst, fortsatt finanspolitisk konsolidering og gjenoppbygging av regionale reserver. Disse reservene er gradvis på vei opp igjen etter å ha nådd særlig lave nivåer, og vil ved utgangen av 2025 tilsvare om lag seks måneders import. Til tross for denne forbedringen er Togo fortsatt utsatt for betydelig kortsiktig refinansieringspress.

Handelsunderskuddet (12 % av BNP) er strukturelt på grunn av landets store avhengighet av importerte forbruks- og kapitalvarer, men det ble redusert i 2025 takket være en oppgang i bomullsproduksjonen, utvidelsen av landbruksforedlingen og forbedrede handelsvilkår. Det siste skyldtes den daværende nedgangen i de globale olje- og matvareprisene, samt at valutaen var knyttet til euroen, som styrket seg mot dollaren. Trenden forventes å fortsette generelt i 2026, selv om en høyere gjennomsnittlig oljepris som følge av krigen i Iran kan gjøre importen dyrere. Togo drar også nytte av et strukturelt overskudd i tjenestesektoren (3 % av BNP), støttet av transitt- og turisthandel, samt et betydelig overskudd på sekundærinntektskontoen (6 % av BNP) takket være pengeoverføringer fra utlandet. Underskuddet på driftsbalansen forventes derfor å avta ytterligere i 2026. Fremgang i gjennomføringen av reformer støttet av IMFs ECF styrker den eksterne tilliten og vil gi Togo tilgang til regional og ekstern finansiering, enten den er på gunstige vilkår eller ikke.

Regimeskifte og vedvarende sikkerhetsrisikoer i nord

Ved parlamentsvalget i april 2024 vant Union pour la République (UNIR) – partiet til president Faure Gnassingbé, som har sittet ved makten siden 2005 – 108 av de 113 setene i nasjonalforsamlingen. I mai 2024 vedtok nasjonalforsamlingen en konstitusjonell reform som omgjorde systemet fra et presidentstyre til et parlamentarisk system. I landets aller første senatsvalg i februar 2025 vant UNIR 34 av de 41 setene i valget (de resterende 20 ble besatt ved utnevnelse). I mai 2025 ble Faure Gnassingbé, som leder av majoritetspartiet, utnevnt av nasjonalforsamlingen til formann for ministerrådet, en nyopprettet stilling som nå konsentrerer det meste av den utøvende makten. Fraværet av begrensninger på antall valgperioder og Gnassingbé-familiens tilstedeværelse ved landets ror siden 1967, kombinert med kontroll over sikkerhetsstyrkene og de politiske og rettslige institusjonene, tyder på at han vil forbli ved makten på lang sikt. Regjeringen drar også nytte av synlige økonomiske og sosiale fremskritt. Til slutt, også i mai 2025, ble Jean-Lucien Savi de Tové, den eneste kandidaten som stilte til valg, valgt av 150 parlamentsmedlemmer til republikkens president, en rolle som i stor grad har blitt symbolsk siden dens fullmakter ble redusert gjennom reformen i 2024.

Når det gjelder sikkerhet, er den nordlige delen av landet fortsatt utsatt for jihadistiske angrep på grunn av den porøse grensen til Burkina Faso. Unntakstilstanden som ble erklært i Savanes-regionen i 2022, er forlenget til mars 2027. Volden vil imidlertid være begrenset til grenseområdet, og myndighetene vil opprettholde effektiv kontroll over området.

Togo styrker gradvis sine bånd til medlemslandene i Alliansen av Sahel-stater (AES) – Burkina Faso, Mali og Niger – og inntar en mer forsonlig holdning overfor deres militærjuntaer, særlig fordi landet er sterkt avhengig av handel med gruppens medlemmer. Togo vil også videreføre sitt spesielle forhold til Kina, som er landets viktigste leverandør, bilaterale kreditor og sentrale investeringspartner. De to landene arbeider for tiden med å ferdigstille en protokoll som skal lette tilgangen for togolesisk soyabønner til det kinesiske markedet. Ifølge de kinesiske myndighetene var godkjenningsprosessen i sluttfasen ved utgangen av 2025. Videre har Togo og Russland styrket sine bånd. I november 2025 møtte Faure Gnassingbé Vladimir Putin i Moskva for å kunngjøre åpningen av deres respektive ambassader. Forholdet til Vesten, særlig Frankrike og USA, har imidlertid ikke blitt påvirket. Til slutt vil landets økonomiske resultater og evnen til å gjennomføre økonomiske reformer – noe som fremheves av IMFs engasjement – fortsette å styrke den positive stemningen blant internasjonale investorer og givere.

Sist oppdatert: mars 2026