KI kan fremstå enkelt for brukeren, men bak teknologien pågår en global industriell og geopolitisk maktkamp.USAs lederposisjon, Kinas offensiv, kritiske avhengigheter og Europas veivalg: Hvilke geopolitiske utviklingstrekk er i ferd med å endre hvordan data og KI brukes? Aurélien Duthoit, sektorøkonom i Coface, ser nærmere på utviklingen og hva den betyr for selskaper som skal sikre vekst i en tid med store teknologiske endringer.
I teknologisektoren, og langt utenfor den, er oppmerksomheten nå for alvor rettet mot data og kunstig intelligens (KI). Det gjelder både utviklingen i teknologiens kapasitet og bruksområder, og hvilke forventede og dokumenterte konsekvenser den har for produktiviteten i næringslivet og arbeidsmarkedet. Med de enorme summene som investeres og potensialet teknologien representerer, er KI også blitt et spørsmål om økonomisk og industriell makt, og i stadig større grad om geopolitisk makt.
Geopolitikken bidrar samtidig til å øke tempoet i den teknologiske utviklingen og endrer hvordan data og KI brukes. Bak teknologien, som fremstår som både umiddelbar og nærmest usynlig når vi møter den gjennom et enkelt chatvindu, ligger investeringer på flere hundre milliarder dollar i infrastruktur, stadig mer komplekse finansieringsmodeller og verdikjeder konsentrert rundt et fåtall store aktører.
KI handler ikke lenger bare om innovasjon eller produktivitet. Det har blitt et verktøy for økonomisk, industriell og geopolitisk makt.
Aurélien Duthoit, sektorøkonom i Coface.
1 – Hvor sterk er USAs dominans innen KI?
Nvidia er i dag verdens høyest verdsatte selskap, med en markedsverdi på 2 000 milliarder dollar. Nå har også Anthropic og OpenAI varslet børsnoteringer i løpet av de kommende månedene. Det er en betydelig utvikling, ikke minst fordi Anthropics børsnotering omtales som tidenes største.
Dette gir amerikanske selskaper i sektoren enda et konkurransefortrinn. I dag står de for 70 prosent av den samlede verdsettelsen i det globale KI-markedet. I tillegg kommer USAs dominerende posisjon innen infrastruktur, som servere og datasentre. Halvparten av dagens kapasitet er lokalisert i USA, og det samme gjelder 70 prosent av kapasiteten som nå er under bygging.
Enten vi ser på finansiell verdsettelse eller infrastruktur, er USAs lederposisjon svært sterk. Og ser vi på kapitalstrømmene, tyder alt på at denne utviklingen bare vil forsterkes.
Aurélien Duthoit, sektorøkonom i Coface.
Men lederposisjonen skjuler en betydelig industriell avhengighet. USA er fortsatt sterkt avhengig av import av sentrale maskiner og komponenter som trengs for å drive KI-teknologien. Denne avhengigheten har økt kraftig og er firedoblet de siste årene. Det skaper et paradoks: Hvordan kan et land dominere en teknologi i så stor grad og samtidig være avhengig av andre land for helt avgjørende komponenter?
Dette peker mot et nytt mønster i den teknologiske geopolitikken: Et land kan sitte på verdiene, programvaren og kapitalen uten samtidig å kontrollere alle komponentene som teknologien er avhengig av. For selskaper betyr denne oppsplittingen at valg av teknologileverandør blir en strategisk beslutning.
Samtidig som USA dominerer sektoren, har landet altså en strategisk svakhet i forsyningskjedene. Jo lenger ned i den fysiske delen av verdikjeden vi beveger oss, og ikke bare når det gjelder mikrobrikker, desto tydeligere blir USAs sårbarhet.
USA investerer nå betydelig for å redusere denne avhengigheten, men utviklingen går ikke raskt nok til å endre maktbalansen så mye som forventet.
Aurélien Duthoit, sektorøkonom i Coface
2 – Kan Kina utfordre USA i kampen om KI-modellene?
For 18 måneder siden ble «DeepSeek-øyeblikket» en påminnelse til hele teknologisektoren om at konkurransen ikke bare handler om hvem som kan investere mest i å utvikle den kraftigste språkmodellen. Den virkelige utfordringen ligger også i balansen mellom ytelse, kostnader og hvordan modellene kan tas i bruk.
Det blir enda viktigere når Kina nå utfordrer USA med en annen strategi. Flere kinesiske modeller er «åpne». Det betyr at de kan tas i bruk utenfor utviklernes egne systemer og i det IT-miljøet selskapet selv velger, enten lokalt eller hos en europeisk leverandør. Dette skiller seg fra lukkede løsninger der modell, tjeneste og infrastruktur leveres som én samlet løsning.
Ved å tilby modeller med høy ytelse som samtidig er lettere tilgjengelige, trenger ikke kinesiske aktører nødvendigvis å vinne teknologikappløpet. Strategien kan også gjøre det vanskeligere for amerikanske konkurrenter å omsette sitt teknologiske forsprang i varige globale inntekter og politisk innflytelse.
Dermed handler konkurransen ikke lenger bare om hvem som kan utvikle de beste teknologiske modellene, men om hvem som kan tilby det beste forholdet mellom kvalitet og pris.
For Kina ligger den geopolitiske interessen i å begrense amerikanske selskapers mulighet til å omsette sitt teknologiske forsprang i varige globale inntekter. Samtidig reduserer Kina den geopolitiske innflytelsen USA kan utøve over resten av verden.
Aurélien Duthoit, sektorøkonom i Coface.
3 – Hvilken rolle kan Europa spille i KI-kappløpet?
Hvilken rolle kan Europa spille i denne nye geopolitiske og teknologiske virkeligheten?
De store digitale markedene beveger seg mot oligopoler. For språkmodeller skyldes det nettverkseffekter, mens utviklingen innen skytjenester drives av stordriftsfordeler. For selskaper som tar i bruk KI, er risikoen for å bli avhengig av et lite antall leverandører derfor svært reell.
Når det gjelder komponenter og KI-modeller, ligger Europa etter. Det henger direkte sammen med mer grunnleggende svakheter knyttet til blant annet regulering, integrasjon og strategisk retning, som allerede er trukket frem i Draghi-rapporten.
Europa står likevel ikke uten sterke kort i møte med Kina og USA. Europeiske selskaper har sentrale posisjoner i verdikjeden som Europa kan utnytte bedre:
- ASML innen fotolitografi
- Zeiss innen optisk inspeksjon
- Spea innen elektrisk testing
- Siltronic innen silisiumskiver
Europa kan også dra nytte av størrelsen på sitt eget marked. Som verdens nest største kan det gi regionen betydelig forhandlingsmakt.
Fire spørsmål Europa og bedrifter bør stille om KI-avhengighet:
- Hva er vi avhengige av?
- Hvor kritisk er denne avhengigheten?
- Hvilke alternativer finnes?
- Hva koster det å bytte fra én løsning til en annen?
Én ting er uansett avgjørende: Europa må ikke bli hengende etter i bruken av ny teknologi. Produktivitetsgevinstene kan bidra til å styrke både marginene og konkurransekraften.
Vil du vite mer om utviklingen i teknologisektoren? Se Cofaces analyse av IKT-sektoren.
