IKT

Omsetningsveksten i IKT-bransjen vil trolig forbli svært ujevn i 2026, der AI-boomen fungerer både som en kraftig vekstmotor og en kilde til forstyrrelser. Investeringer i kunstig intelligens driver en eksepsjonell vekst innen halvledere, hvor omsetningen forventes å stige med nesten 90 % i 2026 til rundt 1 500 milliarder USD, før den øker ytterligere til rundt 1 900 milliarder USD i 2027. Dette støtter også serverleveransene, som forventes å vokse med 13 % i 2026, samt utgiftene til IT-tjenester og programvare, som forventes å stige med 5,3 %. Derimot legger AI-relatert mangel og høyere minnepriser en demper på markedene for sluttbrukerutstyr, der leveransene av smarttelefoner og datamaskiner forventes å falle med henholdsvis 14 % og 11 %, mens TV-leveransene stort sett holder seg stabile med en nedgang på 0,6 %. Telekommunikasjonstjenester er fortsatt relativt motstandsdyktige, men modne, med en forventet omsetningsvekst på 4,4 %.

Omfanget av den nåværende AI-drevne teknologisyklusen vekker imidlertid bekymring, uavhengig av om AI til slutt viser seg å være en suksess eller en skuffelse. Bransjen satser stort på AI-infrastruktur, fra halvledere og minnebrikker til servere og datasentre, men en stor del av oppgangen er fortsatt spekulativ, fordi kapitalutgiftene til datasentre og store språkmodeller fortsatt langt overstiger de påviste fortjenestene fra sluttbrukerapplikasjoner for AI. Hvis AI ikke klarer å levere tilstrekkelig lønnsomme bruksområder, kan de massive investeringene som er gjort gjennom hele IT-verdikjeden raskt gå i oppløsning og utløse en dyp og langvarig nedgang i bransjen. Omvendt, hvis AI lykkes og den lønnsomme sluttetterspørselen etter AI-drevne tjenester skyter i været, kan produksjonskapasiteten raskt bli overbelastet, og knapphet i flaskehalser som minnebrikker og avansert halvlederproduksjon kan forstyrre et bredt spekter av bransjer. I begge scenarier gjør volatiliteten og omfanget av AI-relaterte investeringer syklusen særlig prekær for globale forsyningskjeder og økonomisk stabilitet.

Til tross for en tilsynelatende våpenhvile mellom USA og Kina når det gjelder deres handels- og teknologiske rivalisering, mener vi at disse spenningene fortsatt er et strukturelt trekk ved det globale landskapet, og fungerer som en bærebjelke som driver frem en dypere fragmentering av forsyningskjeder, standarder og innovasjonsøkosystemer. USAs eksportkontroll og lisenskrav er særlig relevante innen halvledere og minnebrikker, der de forsinker kinesiske kapasitetsutvidelser som ellers kunne ha avhjulpet den globale knappheten, samtidig som de øker kostnadene og etterlevelsesrisikoen for selskaper i hele IKT-verdikjeden.

Elektronikkutstyr: AI-infrastrukturen vokser kraftig, mens forbrukerelektronikken går tilbake

De fleste segmentene i markedet for elektronikkutstyr forventes å oppleve en nedgang i 2026, med globale leveranser av smarttelefoner og datamaskiner som faller med henholdsvis 14 % og 11 %, mens TV-leveransene forblir stort sett stabile med en nedgang på 0,6 %. Servere er det viktigste unntaket, med en forventet vekst i leveransene på 13 %, noe som gjenspeiler fortsatt investering i AI-infrastruktur og datasentre. Kontrasten illustrerer den stadig mer todelte utviklingen i maskinvaremarkedet: AI-relatert infrastruktur fortsetter å vokse raskt, mens forbrukerelektronikk rammes av minnemangel, høyere komponentkostnader og forsinket videreføring av disse kostnadene til utsalgsprisene.

Til tross for den konjunkturelle oppgangen i utsendingene av enheter, er segmentet for elektroniske enheter fortsatt et svært modent marked, der det globale salget av TV-er, datamaskiner og smarttelefoner nådde sitt høydepunkt i henholdsvis 2011, 2013 og 2016. Salget drives hovedsakelig av erstatningskjøp av eksisterende utstyr, og i mindre grad av førstegangskjøp i fremvoksende økonomier. Begrenset volumvekst har ført til hard konkurranse om markedsandeler det siste tiåret, der kinesiske utfordrere ofte har fortrengt tidligere ledere fra Japan, Europa og USA.

For å unngå prisbasert konkurranse og kunne ta høyere priser fortsetter selskapene å innovere ved å lansere nye enheter med forbedret maskinvare, blant annet når det gjelder tilkoblingsmuligheter, skjermoppløsning, prosessorkraft og energieffektivitet, samt større integrering av tilleggstjenester som innholdsabonnementer, i tillegg til forbedringer av programvare og brukergrensesnitt. AI-drevne enheter har så langt ikke hatt noen vesentlig innvirkning på utskiftningssyklusene for maskinvare, gitt forbrukernes vedvarende skepsis til de ekstra funksjonene teknologien tilbyr. På kort sikt skader AI til og med deler av enhetsmarkedet indirekte, ettersom etterspørselen etter minne med høy båndbredde som brukes i datasentre fortrenger konvensjonelt DRAM og NAND som brukes i smarttelefoner og PC-er, noe som presser opp kostnadene og øker risikoen for produksjonsforstyrrelser.

Halvledere: en AI-drevet superkonjunktur med økende risiko for ustabilitet

Det globale halvledersalget forventes å stige fra rundt 800 milliarder USD i 2025 til 1 500 milliarder USD i 2026, en økning på nesten 90 %, før det når rundt 1 900 milliarder USD i 2027, ifølge WSTS, bransjens globale handelsorganisasjon. Omsetningen drives først og fremst av høyere priser i kritiske segmenter, særlig minnebrikker, noe som gjenspeiler en stram balanse mellom tilbud og etterspørsel og en forbedret produktmiks, med flere brikker som bruker de nyeste teknologiene og som kommer på markedet. Den nåværende konjunktursyklusen drives utvilsomt av den kraftig økende etterspørselen etter dyre brikker som driver frem AI-infrastrukturboomen, spesielt grafikkprosessorer, minne med høy båndbredde og avanserte logikkbrikker. Fordi de er mer avhengige av etterspørselen etter brikker med høyt volum og lavere pris – noe som er typisk for sluttmarkeder som industri, bilindustri og konvensjonell elektronikk – forblir segmenter som er mindre eksponert for AI langt svakere. Et tegn på dette to-trinns tempoet i bransjen er at mange halvlederbedrifter først nylig kom seg ut av halvledersresesjonen i 2022–2023, mens leverandører av minne- og AI-brikker allerede opererer i et usedvanlig stramt marked. En voksende trend innen eldre produksjonsnoder for halvledere er den økende konkurransekraften til kinesiske selskaper.

Denne AI-drevne halvledersyklusen medfører imidlertid sine egne sårbarheter: kapasitetsutvidelser gjennomføres på grunnlag av antakelser om fremtidig AI-etterspørsel som fortsatt er svært usikre. Enhver uoverensstemmelse – enten det er overskuddstilbud dersom inntektsgenereringen fra AI skuffer, eller fornyede flaskehalser dersom etterspørselen fortsetter å øke – kan raskt destabilisere globale forsyningskjeder og økonomien for øvrig. Minne-segmentet illustrerer allerede denne risikoen: Sterk etterspørsel etter høytytende minnebrikker som brukes i AI-datasentre fortrenger konvensjonelle minnebrikker som brukes i smarttelefoner og PC-er, noe som bidrar til prisøkninger på 50–100 % avhengig av minnetype og spesifikasjoner.

Geopolitisk risiko er en annen faktor som har fått økt betydning de siste månedene, ettersom rivaliseringen mellom USA og Kina gradvis omformer de globale handelsstrømmene. Innføringen av eksportrestriksjoner, svartelister og lisenskrav har skapt nye flaskehalser på kritiske områder som AI-kompatibelt minne og produksjonsutstyr, noe som øker sannsynligheten for forsyningsforstyrrelser. Samtidig står amerikanske halvlederbedrifter overfor krympende markedsmuligheter, og noen henter opptil halvparten av inntektene sine fra Kina. Det økende presset for å etterleve geopolitiske reguleringer utsetter også mindre bedrifter for betydelige finansielle og driftsmessige risikoer. Videre fører forskjellene i standarder og handelspolitikk mellom USA og Kina – og til og med innenfor den USA-allierte blokken – til ytterligere kompleksitet og kostnader, noe som potensielt kan føre til fragmentering og strategisk omstilling blant sentrale aktører som Taiwan, Japan, Sør-Korea og Europa.

IT-tjenester og programvare: AI støtter etterspørselen, men truer den tradisjonelle SaaS-modellen

IT-tjenester og programvare-sektoren omfatter undersegmentene rådgivning, programmering, databehandling, administrerte tjenester og programvare, som samlet genererer en verdensomspennende omsetning på 2 900 milliarder USD. Med en gjennomsnittlig årlig vekst på nesten 9 % det siste tiåret, skyldes sektorens robusthet bedrifters og offentlige myndigheters bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å forbedre effektiviteten. Veksten forventes å forbli positiv i 2026, på 5,3 %, hjulpet av utbredelsen av AI, skybaserte tjenester, cybersikkerhet og datarelaterte tjenester.

Sektoren består i hovedsak av nasjonale og regionale markeder, som de fleste tjenesteaktiviteter, men opplever likevel en økende internasjonalisering innen segmentene programvare, administrerte tjenester, programmering og databehandling. For eksempel har IT-tjenesteeksporten fra India og USA mer enn doblet seg det siste tiåret, og utgjør nå over 150 milliarder USD i året. Etter big data, skytjenester og cybersikkerhet fokuserer nå bedrifter i sektoren på innføring av kunstig intelligens for å akselerere veksten ytterligere. AI forandrer også sektorens egen drift gjennom kodingsassistenter, automatisert testing, agentbaserte arbeidsflyter, verktøy for kunnskapsstyring og AI-drevet kundestøtte, noe som øker produktiviteten, forkorter leveringstidene og reduserer arbeidsintensiteten i enkelte oppgaver.

Å møte den økende etterspørselen er den største utfordringen for bedrifter i denne sektoren, der arbeidskraft både er den største kostnadsposten – mellom 50 % og 75 % av omsetningen, avhengig av segment – og den viktigste kilden til konkurranseevne. De siste årene har mangel på kvalifisert arbeidskraft hemmet bedriftenes evne til å møte etterspørselen, noe som dermed har drevet opp lønnskostnadene. AI kan delvis lette denne begrensningen ved å forbedre utvikleres produktivitet og automatisere oppgaver med lavere verdi, men det vekker også frykt for en «SaaSpocalypse»: risikoen for at AI-agenter, «low-code»-verktøy og internt utviklede applikasjoner reduserer behovet for enkelte tradisjonelle programvareabonnementer. Bransjen må også forholde seg til de økende kravene fra tilsynsmyndighetene, særlig når det gjelder datainnsamling, hosting og sikkerhet i henhold til EUs personvernforordning (GDPR), samt kontroll av ulovlig eller villedende innhold i henhold til forordningen om digitale tjenester. Fremveksten av AI legger til et ytterligere lag av kompleksitet, ettersom selskaper må investere i nye ferdigheter, infrastruktur, styring og evne til å overholde regelverket før lønnsomheten ved mange AI-anvendelsestilfeller er solid etablert.

Telekommunikasjon: bruken eksploderer mens omsetningen stagnerer

Telekommunikasjonssektoren genererer en årlig omsetning på rundt 1 350 milliarder USD på verdensbasis. Telekommarkedene er nasjonale, oligopolistiske og domineres oftest av et tidligere statlig monopol. Internasjonale konsern er unntaket, og de fleste av dem har de siste årene redusert virksomheten utenfor hjemlandet og hjemregionen betydelig på grunn av manglende stordriftsfordeler og tilstrekkelige synergier. Telekommunikasjonstjenestene forventes å forbli relativt motstandsdyktige i 2026, med en omsetningsvekst på 4,4 %.

Drevet av den raske utviklingen av faste og mobile nettverk i utviklede økonomier mellom 1995 og 2015, er sektoren nå i stor grad moden, og lønnsomheten avhenger av størrelsen på og konsentrasjonsgraden i de innenlandske markedene. I denne sammenheng drar amerikanske operatører nytte av et marked som både er enormt (330 millioner innbyggere) og konsentrert (Verizon, AT&T og T-Mobile har over 90 % av markedet), noe som muliggjør høye marginer. I kontrast til dette er de europeiske markedene fortsatt nasjonale og mer fragmenterte, og er derfor relativt sett mindre lønnsomme, selv om en pågående endring i EUs konkurranselovgivning og Digital Networks Act kan åpne for større konsolidering både på nasjonalt og europeisk nivå.

I fremvoksende land opprettholder utbyggingen av mobilkommunikasjon fortsatt en lavavkastningsvekst på grunn av en relativt lav gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU). Antallet mobil- og fastbredbåndsabonnementer over hele verden forventes å vokse med henholdsvis 1 % og 3 % per år de neste fem årene. Etter et tiår med nesten nullvekst vil sektorens omsetning trolig bare øke marginalt i samme periode.

Bruken av telekommunikasjon fortsetter imidlertid å vokse i jevnt tempo takket være utbyggingen av raskere og mer omfattende faste (fiberoptiske) og mobile (5G) nettverk. Datamengdene som overføres på mobil- og fastnett over hele verden forventes å vokse med henholdsvis 20 % og 12 % per år de neste fem årene. Utfordringen for telekomoperatørene er å tjene penger på denne forbedringen i tjenestekvaliteten overfor forbrukere som er opportunistiske og prisbevisste (i utviklede land) eller har begrenset budsjett (i fremvoksende land).

I fravær av vedvarende forretningsvekst vil telekomoperatørene være avhengige av kostnadsbesparelser for å øke fortjenesten. I Europa har mange operatører gradvis trukket seg ut av driften av mobilnettverkene sine ved å opprette tårnselskaper, som de ofte har åpnet for kapitalinnskudd i. Outsourcing av disse aktivitetene oppfyller det doble behovet for å redusere sektorens svært høye kapitalintensitet – investeringer utgjør 15–20 % av omsetningen – og for å skaffe midler til å redusere det høye gjeldsnivået. En rekke fusjoner og oppkjøp samt tilbakekjøpsprogrammer for egne aksjer har funnet sted som følge av store investeringer i nettverksinfrastruktur.