Armenia

Veksten er fortsatt svært sterk, men avtar

Etter en bemerkelsesverdig sterk vekst siden 2022 forventes Armenias økonomi å forbli svært robust i 2026, om enn i et mer moderat tempo. Normaliseringstrenden gjenspeiler den gradvise avtagningen av den ekstraordinære innvandringen fra Russland i kjølvannet av krigen i Ukraina, samt tilpasningen av reeksportaktivitetene som i stor grad hadde støttet den økonomiske aktiviteten. I 2025 understreket nedgangen i eksport og industriproduksjon – særlig drevet av den fullstendige stengingen i mars av en kanal som muliggjorde reeksport av russisk gull, til tross for at dette hadde vært underlagt internasjonale sanksjoner siden 2022 – hvor avhengige visse segmenter var av disse strømmene. I denne sammenhengen er veksten i økende grad avhengig av innenlandske drivkrefter. Den økonomiske aktiviteten vil fortsatt støttes av byggesektoren, som opplevde en eksepsjonell vekst i 2025 (+20 %), understøttet av et høyt nivå av offentlige investeringer, særlig i infrastrukturprosjekter finansiert av internasjonale finansinstitusjoner (IMF og EU). Segmenter med høyere verdiskaping, som IKT (8 % av BNP) og finansielle tjenester, har fortsatt en positiv utvikling og vil fortsette å bidra til omstillingen av den økonomiske modellen. Private investeringer er fortsatt mer ujevne og begrenset av fortsatt restriktive finansieringsvilkår, med styringsrenten holdt på 5 % i april 2026, men de samlede investeringene er fortsatt høye takket være offentlig støtte og ekstern finansiering fra russiske, asiatiske og europeiske kilder.

Husholdningenes forbruk (67 % av BNP) vil fortsatt være den viktigste drivkraften for den økonomiske aktiviteten, støttet av fortsatt vekst i reallønnene (+6 % år-til-åri de første månedene av 2026) og et arbeidsmarked i bedring, der arbeidsledigheten synker fra 15 % tidlig i 2025 til nær 12 % tidlig i 2026. Dette momentumet blir imidlertid i økende grad hemmet av at inflasjonen er tilbake (4,6 % i mars 2026), hovedsakelig drevet av matvareprisene, og nå overstiger den armenske sentralbankens målintervall (2–4 %). Dette forsterkes av et mindre gunstig eksternt miljø: stigende energipriser på bakgrunn av spenninger i Midtøsten og det faktum at Brent-råoljeprisen har klatret tilbake over 100 USD per fat, kan forsterke inflasjonspresset og tynge husholdningenes kjøpekraft i andre halvdel av året. Samtidig oppstår det arbeidskraftmangel i sektorer med høy vekst, særlig i byggebransjen, noe som gir opphav til lønnspress og avdekker kapasitetsbegrensninger. I denne sammenhengen vil veksten bli mer avhengig av innenlandske drivkrefter og i økende grad utsatt for interne begrensninger.

Dobbelte underskudd vil forbli høye

I likhet med i 2025 forventes det at budsjettet vil være i underskudd også i 2026. Denne utviklingen gjenspeiler en videreføring av den ekspansive finanspolitikken, drevet både av valgkonteksten og av økende sosiale utgifter, særlig knyttet til mottak av mer enn 100 000 flyktninger fra Nagorno-Karabakh siden 2023. De offentlige investeringsutgiftene vil også fortsette å øke, særlig innen transportinfrastruktur og veinettet, støttet av internasjonale finansinstitusjoner (IFI-er). Budsjettet for 2026 (+5 % sammenlignet med 2025) bekrefter denne trenden, med høyere helseutgifter og innføring av et universelt helseforsikringssystem, mens forsvarsutgiftene forventes å falle med rundt 15 %, etter å allerede ha nådd om lag 6 % av BNP. På inntektssiden vurderes en oppjustering av merverdiavgiftssatsen (for tiden på 20 %) for å utvide skattegrunnlaget, selv om tidspunktet for dette fortsatt er usikkert. Finansieringen vil fortsatt være avhengig av innenlandske ressurser og støtte fra internasjonale finansinstitusjoner (EU, IMF, EBRD), noe som bidrar til å begrense kortsiktige risikoer. I denne sammenhengen forventes den offentlige gjelden – som fortsatt er relativt lav – å fortsette å stige i et moderat tempo, med en i stor grad gunstig struktur (rundt 80 %), noe som demper refinansieringsrisikoen.

Det forventes at driftsbalansen vil forbli i underskudd i 2026, og enda mer markant enn i 2025. Tilpasningen av eksporten etter stengingen av reeksportkanaler (spesielt for gull) tynger handelsdynamikken, mens eksportgrunnlaget fortsatt er konsentrert om produkter med lav verdiskaping (diamanter, metaller, landbruksvarer). Russland er fortsatt den viktigste handelspartneren (over 40 % av den totale handelen og nesten 90 % av landbrukseksporten), noe som opprettholder et høyt avhengighetsnivå, selv om noen strømmer omdirigeres mot De forente arabiske emirater og Den europeiske union (EU). Importen forventes å forbli høy, støttet av sterk innenlandsk etterspørsel og høy energiavhengighet, noe som begrenser muligheten for en betydelig forbedring i utenriksbalansen. Eksterne risikoer har økt på grunn av regionale spenninger: den iranske korridoren, som står for en betydelig andel av handelen, kan bli forstyrret, mens stigende energipriser legger ytterligere press på handelsbalansen. I denne sammenhengen er behovet for ekstern finansiering fortsatt betydelig, men likviditetsrisikoen holdes i sjakk takket være fortsatt støtte fra internasjonale partnere og vedvarende tilgang til finansiering.

Økt politisk risiko i forkant av valget

Den politiske risikoen forventes å forbli høy i 2026, på bakgrunn av vedvarende interne spenninger og det forestående parlamentsvalget som er planlagt i juni. Statsminister Nikol Pashinyan forventes å forbli ved makten etter parlamentsvalget, i fravær av et troverdig alternativ, til tross for svekket popularitet siden tapet av Nagorno-Karabakh i 2023. Spenningen med opposisjonen er fortsatt høy, men forsterkes nå ytterligere av en åpen konfrontasjon med den armenske apostoliske kirken, som offentlig har beskyldt regjeringen for å ha avstått territorium. Denne fastlåste situasjonen svekker den utøvende makten ytterligere og gir næring til den allerede høye misnøyen i befolkningen. I denne sammenhengen forventes valgkampen i 2026 å dreie seg om et klart valg mellom fortsatt tilnærming til EU og en mer nasjonalistisk linje fremmet av en fragmentert og delvis prorussisk opposisjon. Til tross for en nedgang i velgerstøtten de siste årene har Pashinyan fortsatt en fordel, særlig på grunn av økende anti-russiske holdninger etter Moskvas manglende støtte under den aserbajdsjanske offensiven. Den gradvise fremveksten av nye politiske partier og den stadig hardere politiske debatten kan imidlertid øke den eksisterende ustabiliteten, med en ikke ubetydelig risiko for sosiale spenninger og ekstraordinære valg etter 2026.

På den utenrikspolitiske fronten er utsiktene fortsatt preget av fredsprosessen med Aserbajdsjan, som påvirker den overordnede politiske og økonomiske balansen. Det er inngått en foreløpig avtale, men det gjenstår fortsatt store stridspunkter, særlig revisjonen av den armenske grunnloven og spørsmålet om Zangezur-korridoren. Eventuelle ytterligere innrømmelser er fortsatt politisk følsomme og kan gjenantenne interne spenninger, selv om myndighetene søker å sikre en varig avtale. På mellomlang sikt er det fortsatt sannsynlig at en fredstraktat vil bli undertegnet, men dette vil kreve betydelige politiske tilpasninger. Samtidig forfølger Armenia en strategisk omorientering mot Vesten, med en klar intensjon om å styrke båndene til Den europeiske unionen, og forventes å søke om EU-medlemskap rundt 2026–27. Denne omleggingen ledsages av en varig forverring av forholdet til Russland, til tross for begrensede forsøk på å gjenopprette balansen mellom de ulike kreftene, særlig i energisektoren. Samtidig kan den gradvise normaliseringen av forholdet til Tyrkia åpne for nye økonomiske muligheter, spesielt innen handel og regional tilknytning, men dette avhenger fortsatt av hvordan forholdet til Aserbajdsjan utvikler seg.

Sist oppdatert: april 2026