Burkina Faso

Vekst drevet av gull og landbruk

Veksten vil avta noe i 2025, til tross for økningen i gullproduksjonen. Landbruksvirksomheten påvirkes av mindre gunstige nedbørsmengder, fallende bomullspriser og nedleggelsen i juli 2025 av SOCOMA, det nest største bomullsselskapet. Veksten forventes å ta seg opp igjen i 2026, støttet av fortsatt utvidelse av gullgruvedriften og oppgangen i landbruket, forutsatt at værforholdene er gunstige og sikkerhetssituasjonen ikke forverres. Oppsvinget i gruvedriften vil avhenge av gjenåpningen av anlegg som er stengt av sikkerhetsmessige årsaker, formaliseringen av småskala gruvedrift og igangsettingen av Kiaka-gruven i slutten av juni 2025. Høye gullpriser vil fortsette å tiltrekke seg utenlandske investeringer, noe som gradvis vil snu den produksjonsnedgangen som har vært observert siden 2022. Oppgangen i landbruket vil avhenge av gunstigere klimatiske forhold og forbedret sikkerhet i produksjonsområdene. «Agropastoral and Fisheries Offensive» vil fortsette å støtte sektoren gjennom tilførsel av innsatsmidler og utstyr, med over 104 milliarder CFA-franc (157,5 millioner euro) mobilisert for kampanjen 2025–2026. Økonomien vil også dra nytte av infrastrukturprosjekter som tar sikte på å forbedre transportforbindelsene, særlig den nye flyplassen mellom Ouagadougou og Donsin, som forventes å stå ferdig i 2026. Tjenestesektoren, som utgjør 22 % av BNP, vil også bidra til veksten, drevet av sterk aktivitet innen offentlige tjenester.

Imidlertid vil vedvarende usikkerhet og politisk ustabilitet fortsatt tynge tilliten blant investorer og givere. Til slutt, selv om endringer i USAs økonomiske politikk vil ha en begrenset direkte innvirkning, siden USA kun utgjorde 0,3 % av eksporten i 2024, kan de indirekte påvirke landet gjennom svingninger i gullprisen.

Inflasjonen forventes å holde seg på eller under målet på 3 % som ble fastsatt av Sentralbanken for vestafrikanske stater (BCEAO) i 2025 og 2026. Effektene av den gode kornavlingen i 2024 bidrar fortsatt til å dempe matvareprisene og støtte husholdningenes forbruk. Fallende energipriser og offentlige tilskudd for å dempe levekostnadene forsterker denne trenden. I 2026 bør disinflasjonen fortsette dersom de globale mat- og energiprisene fortsetter å falle og landbruksproduksjonen forblir sterk. Den avtagende inflasjonen, kombinert med pengepolitisk lettelse fra Den europeiske sentralbanken (ECB) – hvis syklus BCEAO følger – fikk BCEAO til å senke styringsrenten med 25 basispunkter til 3,25 % i juni 2025. Det forventes ytterligere kutt ved utgangen av 2025 og i 2026, noe som vil gi ytterligere støtte til veksten.

Finanspolitisk konsolidering under veiledning fra IMF

Burkina Faso arbeider med finanspolitisk konsolidering med støtte fra IMF for å redusere sin avhengighet av utenlandsk bistand. Det bilaterale programmet som ble undertegnet i september 2023, har som mål å styrke disiplinen i de offentlige finansene i bytte mot 302 millioner USD i finansiering over fire år under ECF, hvorav 131 millioner USD allerede var utbetalt per juni 2025. Selv om budsjettunderskuddet fortsatt ligger over WAEMU-samarbeidets terskel (3 % av BNP), forventes det å avta i 2025 og 2026. I 2025 skyldes denne reduksjonen bedre målretting av sosialstøtte og høyere skatteinntekter, særlig gjennom innføring av merverdiavgift på nettbasert salg. I tillegg kommer økningen i gullinntektene som følge av endringen i gruveloven fra 2024, høyere produksjon og stigende verdensmarkedspriser. I 2026 forventes inntektene å øke med 4 % sammenlignet med det reviderte budsjettet for 2025, mens utgiftene forventes å stige med 4,1 %. Underskuddet, selv om det er høyere i absolutte tall, bør avta som andel av BNP takket være sterkere vekst. En uventet økning i forsvarsutgiftene er fortsatt mulig, avhengig av sikkerhetssituasjonen. Underskuddet finansieres gjennom låneopptak på det regionale obligasjonsmarkedet, supplert med bilaterale og multilaterale lån. Finanspolitisk konsolidering og vekst vil bidra til å redusere gjeldsgraden, som vil forbli godt under WAEMU-konvergensgrensen (70 %). Offentlig gjeld anses av IMF å være bærekraftig.

Underskuddet på driftsbalansen forventes å avta i 2025 og 2026, drevet av en økning i handelsoverskuddet. Gulleksporten (82 % av den totale eksporten i 2024) vil forbli sterk takket være høye priser og gjenoppretting av produksjonen, mens bomullseksporten vil ta seg opp igjen etter hvert som sektoren kommer seg. Samtidig vil fallende drivstoff- og matvarepriser begrense importverdien, selv om investeringer i gruvedrift og bruk av russiske private militære entreprenører vil øke importen av tekniske tjenester. Utvidelsen av gullproduksjonen, som i stor grad kontrolleres av utenlandske investorer, vil imidlertid føre til økt hjemføring av overskudd, noe som vil øke underskuddet på primærinntektene. Overskuddet i sekundærinntektene vil forbli sårbart på grunn av at en del av den bilaterale utviklingsbistanden er satt på vent. Til slutt vil den gunstige renteforskjellen mellom BCEAO og ECB bidra til å styrke valutareservene.

Vedvarende usikkerhet og politisk ustabilitet, kombinert med et brudd med Vesten

Etter et første kupp i januar 2022, der president Kaboré ble avsatt på grunn av sin manglende evne til å få bukt med den jihadistiske opprørsbevegelsen, ble oberstløytnant Damiba, som kom til makten, selv avsatt i september samme år av de samme grunnene. Siden da har Burkina Faso vært ledet av kaptein Ibrahim Traoré, som er president i Det nasjonale overgangsrådet. Valgene, som opprinnelig var planlagt til juli 2024, er utsatt til minst 2029. Den uavhengige nasjonale valgkommisjonen (CENI) ble oppløst i juli 2025.

Den politiske ustabiliteten vil forbli høy i 2025 og 2026. Juntaen har ikke klart å få bukt med den islamistiske opprørsbevegelsen ledet av Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) og Islamsk stat – Sahel-provinsen (ISSP), og over 30 % av territoriet er fortsatt utenfor statens kontroll. Manglende evne til å gjenopprette sikkerheten fører til dyp misnøye i de væpnede styrkene, og risikoen for et nytt kupp er fortsatt høy. Juntaen drar imidlertid fordel av sin kontroll over statsapparatet, sentraliseringen av makten rundt presidenten, sitt grep om strategiske økonomiske ressurser – hovedsakelig gruvedrift – og støtten fra russiske paramilitære styrker (Africa Corps). Den nyter også støtte fra nabolandenes militærregimer i Mali og Niger, samt fortsatt folkelig støtte, særlig i hovedstaden, der man setter pris på dens uavhengighetspolitikk, tiltak mot korrupsjon og innsats for å gjenvinne kontrollen over gullsektoren.

Siden de trakk seg ut av Det økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (ECOWAS) i januar 2025, har Burkina Faso, Mali og Niger styrket det økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige samarbeidet innenfor Konføderasjonen av Sahel-statene (CES), som ble opprettet i september 2023. Handelen med ECOWAS-landene har imidlertid fortsatt under forhandlingene om en ny avtale. Medlemskapet i WAEMU forblir uendret, særlig i valutaunionen, selv om CES-statene vurderer å opprette egne valuta- og økonomiske institusjoner, herunder et investeringsfond og et stabiliseringsfond, hvis finansiering er usikker på grunn av mangel på ressurser og ekstern støtte. For å redusere avhengigheten av utenlandske givere har de opprettet Konføderasjonens investeringsbank, som finansieres gjennom et bidrag tilsvarende 5 % av hver medlemsstats skatteinntekter. Forbindelsene med Russland og andre ikke-vestlige land styrkes, mens båndene til Vesten – særlig Frankrike – fortsatt er anspente. Etter utvisningen av franske, amerikanske og FN-styrker har Russland blitt den viktigste diplomatiske og militære partneren for Burkina Faso og andre CES-medlemmer. Mellom 100 og 200 russiske soldater fra Africa Corps (tidligere Wagner) er til stede i Burkina Faso og utfører for tiden hovedsakelig beskyttelses-, opplærings- og logistikkopdrag.

Sist oppdatert: oktober 2025