Kenya

Robust vekst takket være et mer stabilt innenlandsk miljø

Veksten forble solid og bredt basert i 2025, drevet av økt landbruksproduksjon takket være bedre værforhold og en oppgang i industri- og byggeaktiviteten, mens tjenestesektoren forble dynamisk, om enn med en noe lavere veksttakt enn i tidligere år. I 2026 vil veksten forbli stabil. Landbruket (anslått til rundt 18 % av BNP og over 40 % av sysselsettingen) vil fortsatt være en støttende faktor, med mindre det oppstår ekstreme værforhold, industriaktiviteten (16 % av BNP) bør dra nytte av lavere produksjonskostnader takket være en mer stabil valutakurs, og tjenestesektoren (58 % av BNP) vil fortsatt dra nytte av turisme, samt reformer i IKT-sektoren (AI, cybersikkerhet og digital styring), noe som bør komme finans- og offentlige tjenester til gode. Imidlertid vil presset på statsbudsjettet begrense muligheten til å stimulere økonomien gjennom offentlige utgifter, noe som tidligere har vært en sterk vekstdriver for den kenyanske økonomien.

På etterspørselssiden bør forbruket dra nytte av et mer stabilt sosialt miljø, store tilstrømninger av pengeoverføringer og et relativt stabilt prispress. Inflasjonen forventes å holde seg innenfor Kenyas sentralbanks (CBK) målområde (5 ± 2,5 %), ettersom en stabil shilling vil bidra til lavere importdrevet inflasjon, mens mat- og oljeprisene forventes å forbli relativt lave. Følgelig har CBK, som innledet sin lettelsesrunde i august 2024 og siden har senket styringsrenten med 375 basispunkter (9,25 % i desember 2025), fortsatt et lite handlingsrom for å kutte rentene dersom inflasjonen viser seg å være vedvarende hardnakket. Dette bør støtte kredittveksten i privat sektor gjennom lavere renter, noe som vil komme husholdningene til gode, men enda viktigere, stimulere investeringene (18 % av BNP), hvis bidrag til veksten har vært svakt de siste årene på grunn av høye finansieringskostnader og usikkerhet både på nasjonalt og globalt nivå.

Offentlige finanser under vedvarende press

Kenyas finanspolitiske situasjon er fortsatt en bekymring, selv om risikoen for mislighold har avtatt. Myndighetene klarte å refinansiere gjennom flere obligasjonsutstedelser i 2024 og 2025, hvorav den siste var på 1,5 milliarder USD som en del av en gjeldsoppkjøpsplan via 7-årige (til 7,875 %) og 12-årige (8,8 %) i oktober 2025. Kenya konverterte også tre jernbanebyggelån fra Kina fra USD til renminbi for å redusere rentebetalingen. Videre ønsker myndighetene å finansiere sentrale prosjekter (jernbaneutvidelse til Uganda, oppgradering av Nairobi lufthavn) med obligasjoner sikret ved inntekter knyttet til bruken av denne infrastrukturen. Disse tiltakene for å håndtere gjeldsbyrden bedre er en del av den bredere finanspolitiske konsolideringen som myndighetene har forpliktet seg til. I rammeverket for finanspolitikken for regnskapsåret 2025–2026 er det mellomlang siktige målet å redusere underskuddet til under 3 % av BNP og bringe gjeldsgraden ned mot 55 % innen regnskapsåret 2028–2029. Når det gjelder inntektsmobilisering, tar de planlagte reformene sikte på å fortsette gjennomføringen av den nasjonale skattepolitikken, forbedre skatteforvaltningen (utvidelse av skattegrunnlaget, økt bruk av digitale løsninger for å forbedre skatteprosessene, tette inntektshull osv.) og øke ikke-skatteinntektene gjennom offentlige tjenester. På utgiftssiden er reformpakken rettet mot strengere kontroll og effektivisering av offentlige utgifter, og omfatter rasjonalisering av ikke-essensielle utgifter, mer effektive og gjennomsiktige anskaffelsesprosesser, økt bruk av offentlig-private partnerskap (OPP), modernisering av den offentlige pensjonsforvaltningen og fremskynding av reformene av statlige selskaper.

Selv om disse planene er et skritt i riktig retning, er det lite sannsynlig at de skisserte målene vil bli nådd. På grunn av den store belastningen fra rentekostnader (32 % av inntektene i 2024) og lønnskostnader (22 %) er det lite handlingsrom for å redusere utgiftene betydelig uten å ofre veksten, noe som følgelig ville føre til lavere skatteinntekter. Videre vil det ta litt tid før reformene av skattesystemet gir effekt på inntektsveksten. Derfor vil underskuddet forbli stort, og Kenya vil fortsatt stå overfor en høy risiko for gjeldskrise på kort sikt, ettersom sammensetningen av den offentlige gjelden (45 % utenlandsk, hvorav rundt 25 % skyldes til forretningsbanker, til høye renter og med en betydelig andel med middels løpetid) gjør landet sårbart for valutakurs- og tillitssjokk. Kenya sluttet å være mottaker av et IMF-program i april 2025 etter at den siste gjennomgangen av EFF- og ECF-programmene ble avlyst, da landet ikke klarte å oppfylle kravene for å motta den siste utbetalingsdelen (mest sannsynlig på grunn av et underskudd i skatteinntektene). Imidlertid ble det i oktober 2025 innledet drøftelser mellom IMF og de kenyanske myndighetene om muligheten for å iverksette et nytt program. Det må imidlertid sies at eventuelle betingelser som stilles under et IMF-program, sannsynligvis vil kreve at Kenya viser vilje til sterkere finanspolitisk konsolidering gjennom tiltak som trolig vil omfatte større utgiftskutt og skatteøkninger. Den offentlige opinionen vil trolig motsette seg slike tiltak.

Forbedring av den eksterne situasjonen

Underskuddet på driftsbalansen, som ble betydelig redusert i 2024 på bakgrunn av økt eksport og pengeoverføringer, bør forbli relativt stabilt og moderat i 2026. Handelsunderskuddet (rundt 8 % av BNP i 2024) bør øke noe. Eksporten av te, kaffe og hagebruksprodukter bør forbli robust, men importen bør vokse i et raskere tempo ettersom lavere oljepriser vil bli oppveid av høyere innenlandsk etterspørsel etter animalske og vegetabilske oljer, industriprodukter, industrielle forsyninger, transportutstyr og maskiner. Tjenestebalansen vil fortsatt vise et lite overskudd, støttet av solide inntekter fra turisme, ettersom Kenya fortsatt er et svært attraktivt reisemål i Afrika. Balansen vil imidlertid dempes av betydelige tjenestebetalinger, blant annet for transport. Primærinntektsunderskuddet, som hovedsakelig skyldes rentebetalinger på utenlandsgjelden, vil mer enn oppveies av det store sekundærinntektsoverskuddet, som fortsatt drives av betydelige innbetalinger fra utvandrere. Disse kommer hovedsakelig fra Nord-Amerika (58 % i 2023), særlig USA. Siden utenlandske direkteinvesteringer i Kenya fortsatt er svært lave – de utgjorde rundt 0,5 % av BNP i 2024 – vil underskuddet på utenriksbalansen fortsatt hovedsakelig finansieres gjennom multilaterale lån og kommersielle lån, som nå bør være lettere å få tilgang til i lys av økt tillit etter at Kenya klarte å innfri sine tilbakebetalinger på offentlig utenlandsgjeld. Sammenlignet med 2023–2024 har den forbedrede utenriksøkonomiske situasjonen, kombinert med økt investorvertro, styrket valutareservene, som i 2. kvartal 2025 lå på et tilstrekkelig nivå som dekket 5,2 måneders import.

Vedvarende anspent innenrikspolitisk situasjon

President William Ruto, som ble valgt i august 2022 for en femårsperiode, og hans Kenya Kwanza-koalisjon, har absolutt flertall i nasjonalforsamlingen (179 av 349 seter) og har 33 av 67 seter i senatet. Selv om opposisjonskoalisjonen, Azimo la Umoja, er sterkt representert i begge kamrene (158 seter i nasjonalforsamlingen og 33 i senatet), har den blitt svekket av sin leders bortgang, Raila Odinga, i oktober 2025 og avhopp, blant annet fra store partier som Orange Democratic Movement (89 seter), som var en del av regjeringen. President Rutos maktposisjon har følgelig blitt styrket, noe som for øyeblikket gir ham en sterk posisjon for å sikre gjenvalg i 2027. Selv om regjeringens næringslivsvennlige holdning og satsing på finanspolitisk konsolidering generelt blir godt mottatt på internasjonalt nivå, er det innenlandske sosio-politiske miljøet fortsatt anspent. Kenya er blant landene som har opplevd store protester fra innbyggere i generasjon Z, særlig mot finansloven for 2024, som til slutt tvang president Ruto til å forkaste den. Skatteøkningene som ble foreslått for å stabilisere de offentlige finansene under et IMF-program, utløste et ramaskrik blant unge kenyanere, både mot president Ruto og hans regjering og mot IMF. Protestene varte i over en måned og ble slått ned med vold. Hendelsene illustrerer den dype kløften mellom den politiske klassen og befolkningen, det faktum at de økonomiske mulighetene er svært ujevnt fordelt, og at mange kenyanere ikke er villige til å betale for regjeringens politiske feilgrep. Risikoen for sosial ustabilitet vil fortsatt være stor, ettersom finanspolitisk konsolidering vil forbli et av regjeringens hovedmål, og det kan bli nødvendig med mer restriktive tiltak for å sikre en ny avtale med IMF.

Internasjonalt bør Kenya fortsette å styrke sin regionale integrasjon innenfor Det østafrikanske fellesskapet, som også bør dra nytte av at spenningene mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda er blitt mindre. Videre vil handelsforbindelsene trolig bli styrket takket være dynamikken i naboland som Etiopia, Uganda og Tanzania, samt forbedret jernbaneforbindelse gjennom den østafrikanske jernbanemasterplanen. Multilaterale og bilaterale bånd med partnere som EU og Kina bør forbli sterke, men forholdet til USA kan vise seg å bli mer komplisert, ettersom president Rutos utenrikspolitikk – som er basert på multilateralisme og klimafinansiering – kan komme i konflikt med Washingtons holdning til disse spørsmålene.

Sist oppdatert: desember 2025