2023 starter med gode nyheter på den makroøkonomiske fronten. For det første har Europa unngått en resesjon som lenge så ut til å komme. Effektivisering og redusert aktivitet har ført til en kraftig nedgang i energiprisene, og dermed et velkomment fall i inflasjonen.
For det andre gir utsiktene til en oppgang i Kina i andre halvår, om enn svært usikre, også håp for verdensøkonomien. Dette var nok til at finansmarkedene kunne puste lettet ut, beroliget av at det verst tenkelige scenarioet foreløpig holdes i sjakk.
Selv om vi i utgangspunktet er enige, må vi være forsiktige så vi ikke blir overmodige. Utfordringene som den globale økonomien sto overfor i fjor, er fortsatt til stede, og den flerdimensjonale krisen vi opplever, er ikke i ferd med å forsvinne: geopolitisk fragmentering, energikrise, klimaendringer, risiko for epidemi … Verden forandrer seg stadig raskere og skaper risikoer som kan ødelegge selv de beste scenarioer.
I denne sammenheng har Cofaces risikovurderinger endret seg lite, med 5 endringer for landrisiko og 16 endringer for sektorrisiko. Tendensene går fortsatt i retning av nedgraderinger.
Resesjon trekker seg tilbake, stagflasjon fester grepet
2022 endte positivt, økonomisk sett. Milde temperaturer og store gassreserver har fjernet trusselen om tvangsrasjonering i Europa denne vinteren, og europeiske økonomier burde derfor unngå et kraftig fall i aktiviteten. Dette har ført til at Coface holder sin globale vekstprognose for 2023 uendret på 1,9 %. Vårt scenario med stagflasjon i industrilandene og den generelle robustheten i de fremvoksende landene bekreftes også.
Denne utviklingen gjenspeiles i våre risikovurderinger: Bare 3 land og 10 sektorer er nedgradert dette kvartalet, sammenlignet med 95 i juni 2022 og over 50 i oktober 2022. I mellomtiden har Coface også revidert vurderingene for India og Burundi og foretatt 6 sektorvurderinger, hovedsakelig i bilindustrien, alle med positivt resultat, takket være den gradvise lettelsen av spenninger i forsyningskjedene.
Mot en mekanisk nedgang i inflasjonen i første halvår 2023
Mens oppsvinget i energiprisene var roten til konsumprisstigningen i industrilandene, førte landenes moderasjon til en mekanisk nedgang i inflasjonen ved utgangen av 2022. Inflasjonen ser dermed ut til å ha passert toppen i eurosonen. Det samme er tilfelle i USA, der inflasjonen nådde 6,5 % i desember etter å ha toppet på 9,1 %. I tillegg til moderasjonen i råvareprisene skyldes inflasjonsnedgangen også et lavere bidrag fra varer. Nedgangen i inflasjonen ventes å fortsette i første halvdel av 2023, i den grad råvareprisene vil holde seg under nivåene fra året før.
På bakgrunn av denne moderate stagnasjonen i aktiviteten fortsetter arbeidsmarkedene å vise robusthet, og arbeidsledigheten er fortsatt historisk lav. Arbeidsledigheten fortsatte å falle i eurosonen på slutten av 2022, mens den holdt seg på det laveste nivået på over 50 år i USA (3,5 %) og bare steg litt (fra 3,5 til 3,7 %) i Storbritannia. Denne utviklingen kan fortsette i første halvdel av 2023: Bedrifter som har hatt historisk store rekrutteringsproblemer i 2022, kan bli tilbøyelige til å beholde de ansatte til tross for svak etterspørsel, i påvente av at aktiviteten tar seg opp.
Fortsatt risiko for verdensøkonomien
Utsiktene for verdensøkonomien forblir dystre for 2023, i et klima som fortsatt er både risikabelt og usikkert. Den viktigste kilden til bekymring er inflasjonsutviklingen. Mens en inflasjonsdempende trend ser ut til å være underveis, gjenstår det avgjørende spørsmålet om landing. Scenarioet med en retur til målet på 2 % satt av sentralbankene i industrilandene, er ikke helt skrinlagt, men det er en overhengende risiko for at inflasjonen stabiliserer seg på et høyere nivå. Desinflasjonen som ventes i første del av året, kan bli avbrutt før den når nivåene myndighetene sikter mot, og en oppblomstring av inflasjonen i andre halvår kan ikke utelukkes.
Oppgangen i Kina er også et usikkerhetsmoment. Landets lettelser i restriksjonene mot covid-19 burde føre til en bedring i kinesisk forbruk. Men ettersom den plutselige gjenåpningen ble fulgt av en kraftig økning i infeksjoner, bør innhentingen skje gradvis. Normaliseringen av aktiviteten kan dermed starte i slutten av første kvartal 2023, og en mer solid oppgang burde finne sted i andre halvår og skape perfekte forhold for en ny storm på energifronten, og dermed på inflasjonen.
Sektoromklassifisering er tilbake
Våre sektorvurderinger har endret seg lite sammenlignet med de siste barometrene. Men selv om det er få negative endringer, har vi også valgt å gjøre noen oppjusteringer som gjenspeiler den relative forbedringen i det økonomiske scenarioet. Disse oppgraderingene skjer i bilsektoren i Midtøsten, der etterspørselen fortsatt er sterk. I India har forbedringen i landets økonomiske situasjon ført til en omklassifisering av landets risikovurdering.
Noen bedrifter i sektorer som tidligere ble ansett som motstandsdyktige – IKT og legemidler – opplever også vanskeligheter. De strukturelle problemene for legemiddelfirmaer i Europa blir stadig tydeligere, blant annet som følge av økende press på statsfinansene. IKT-bedrifter blir «fanget opp» av den globale økonomiske situasjonen og forblir sentrale i handelsspenningene mellom Kina og USA.
Vest-Europa er igjen regionen med flest sektornedgraderinger (5 av 11 totalt). Mens utsiktene på kort sikt ser mindre dystre ut, er det åpenbart ikke tid for oppgraderinger ennå.
