Kinas gjenåpningsprosess har kommet raskere og tidligere enn forventet. Etter å ha varslet en gradvis lettelse av sin null-covid-politikk i november, bestemte det kinesiske folkehelseinstituttet seg endelig for å nedgradere covid-19-risikonivået i slutten av desember.
De økonomiske, sosiale og finanspolitiske kostnadene ved null-covid-politikken førte til enorm usikkerhet om økonomien, noe som svekket forbruk og investeringer.
Samtidig har smittespredning knyttet til opphevelsen av restriksjonene lagt et enormt press på den økonomiske aktiviteten. Den nåværende smittebølgen forventes å nå toppen i midten av januar, mens en andre bølge – drevet av spredningen til landsbygda – anslås å nå toppen i begynnelsen av mars.
Gitt denne konteksten spår Coface en gradvis normalisering av den økonomiske aktiviteten i mars, og en tydeligere oppgang fra 2. kvartal 2023.
Stadig mer uholdbar null-covid-politikk
The Covid-control measures introduced in China have hurt domestic demand with a negative impact on household spending. Compulsory testing and lockdown fears have severely suppressed consumption. Retail sales were flat in the first 11 months of 2022, and labour market prospects weakened with the unemployment rate hitting 5.7% in November.
Covid-kontrolltiltakene som ble innført i Kina, har skadet den innenlandske etterspørselen og hatt negativ innvirkning på husholdningenes utgifter. Obligatorisk testing og frykt for nedstengning har dempet forbruket kraftig. Detaljhandelen var flat de første 11 månedene av 2022, og utsiktene i arbeidsmarkedet svekket seg med en arbeidsledighet på 5,7 % i november.
Produksjon og logistikk ble også forstyrret av covid-kontrolltiltakene, med en vekst i industriproduksjonen som avtok markant til 2,2 % i november, og kraftig forlengede leveringstider fra leverandører.
Kina er også blitt møtt med svekkede eksportutsikter. Eksport var en av de viktigste driverne for landets vekst under pandemien og i 2022, men den eksterne etterspørselen forventes nå å være mye svakere i 2023, med nedgangen i global vekst. Vareeksporten i november falt med 8,7 % fra året før.
Det kunne vært argumentert for å opprettholde null-covid-politikken på det kinesiske kommunistpartiets kongress i oktober 2022. Men de strenge kontrolltiltakene, nedstengningene og kravene om massetesting fyrte opp under offentlige spenninger og bidro til demonstrasjoner i flere byer på slutten av 2022.
Usikkerhet rundt gjenåpning
Kinas gjenåpning forventes å være positiv for forbruksutsiktene, men virkningen vil være gradvis og muligens begrenset.
Den raske smittespredningen og flokkimmuniteten bør bidra til økonomisk normalisering i 2. kvartal 2023. Selv om smitten reduserer tilgangen på arbeidskraft – og dermed påvirker produksjonen og logistikkaktiviteten – bør vi se en normalisering på dette området.
Men selv om vi forventer en gjeninnhenting i forbruket i 2023, vil det skje gradvis. Vi har sett at den disponible inntekten henter seg sakte inn igjen, husholdningenes sparing er fortsatt høy (40,3 % av BNP i 3. kvartal 2022) og nettoformuen faller. I tillegg vil den økende arbeidsledigheten – med en fortsatt svært høy ledighet blant yngre – svekke forbruket. Nivået på husholdningenes gjeld bør også tas med i beregningen: Den har doblet seg sammenlignet med for 10 år siden (62 % av BNP i 2022, mot 30 % i 2012), noe som begrenser rommet for lånefinansiert forbruk.
Det er imidlertid fortsatt mulig at forbruket kan nyte godt av finanspolitisk stimulans. Politikere har lagt vekt på «stabilitet» i år og lovet å prioritere innenlandsk forbruk og øke personlig inntekt. Stimuleringstiltak, for eksempel forbrukskuponger, vil kunne gi et sterkere løft i husholdningenes pengebruk.
Sist, men ikke minst, vil investeringene sannsynligvis fortsette å være en hemsko for veksten i år, spesielt innen eiendom. Selv om boligsektoren ventes å stabilisere seg gradvis som følge av økende politisk støtte, kan veksten i infrastrukturinvesteringer bli svakere. Med svekkede globale utsikter er det lite sannsynlig at eksportrettede selskaper vil investere i driftsanlegg.
