Femten år etter håpet om økonomisk utvikling viser «det brasilianske paradokset» at landet fortsatt sliter med å realisere sitt potensial som en fremvoksende stormakt. I løpet av de siste ti årene har veksten holdt seg svak, og andelen industrivarer i eksporten har sunket.
Høyt potensial, men svak vekst: paradokset i den brasilianske økonomien
Takket være rike naturressurser, som landbruk energi og mineraler har den brasilianske økonomien stort potensiale. Men, de lever ikke opp til forventningene. Det er dette som er det brasilianske paradokset.
Utviklingen i BNP per person
(base 100 i 2013, faste priser)
I 2001 var utsiktene imidlertid lyse: fremveksten av BRIC-konseptet - Brasil, Russland, India og Kina - spådde en ny geopolitisk og økonomisk balanse i verden. Men det symptomatiske tallet på 1 % gjennomsnittlig årlig vekst mellom 2013 og 2024 gjenspeiler Brasils underprestasjoner innenfor BRIC-landene. Siden da ser det ut til at landet lider av en slags «Brasil-sykdom»: Overfloden av naturressurser og råvareeksport ledsages av tidlig avindustrialisering og middelmådige resultater i viktige sektorer som utdanning. En sammenligning med fem andre land med tilsvarende BNP per innbygger for ti år siden bekrefter Brasils dårlige resultater.
Begrensende skatterammer, fallende investeringer og mislykkede reformer
Hvordan kan Brasils svake vekst forklares? Det er flere faktorer som kan forklare dette fenomenet. Først og fremst økonomien, med uoverkommelige renter på investeringer og et betydelig skattetrykk på selskaper. Så er det den geopolitiske faktoren, med tanke på den manglende dynamikken i Sør-Amerika og det lave antallet handelsavtaler som Mercosur har undertegnet. Til slutt er den brasilianske innenrikspolitikken en hindring: Fragmenteringen, det vil si det store antallet politiske partier, bremser de nødvendige strukturreformene, særlig i den klart underpresterende utdanningssektoren.
Brasils finanspolitiske rammeverk har også begrenset myndighetenes kapasitet til å investere. I 2023 utgjorde de offentlige investeringene bare 2,6 % av BNP, sammenlignet med 4,2 % i 2013. I samme periode gikk også de private investeringene ned, fra 17 % til 14 % av BNP.
Geopolitisk sårbarhet
Landet er fortsatt særlig utsatt for geopolitiske spenninger, spesielt de nylige tolltiltakene som er innført av den amerikanske administrasjonen. Siden 12. mars 2025 har brasiliansk eksport av stål (60 % av eksporten går til USA) og aluminium (15 %) vært underlagt en toll på 25 %. Dette nivået står i kontrast til satsen på 2,2 % som den amerikanske administrasjonen tidligere har lagt på gjennomsnittlig brasiliansk eksport. Denne situasjonen er bekymringsfull, ettersom USA fortsatt er det viktigste markedet for brasilianske produkter.
Strukturreformer og kommersielle strategier: to virkemidler for vekst
Til tross for strukturelle utfordringer viser den brasilianske økonomien lovende utsikter på flere strategiske fronter. Dette gjelder særlig den nylige skattereformen, som både forenkler og er ambisiøs, og som slår sammen fem eksisterende skatter til én enkelt forbruksskatt.
Den nylige signeringen av en handelsavtale med EU åpner dessuten for betydelige eksportmuligheter for Brasil, særlig innen sektorer som agroindustrien (inkludert kjøttproduksjon) og skotøyindustrien. Ratifiseringen av avtalen er imidlertid fortsatt usikker.
Endelig har Brasil bemerkelsesverdige geografiske og teknologiske fortrinn som kan gjøre landet i stand til å etablere seg som verdensledende innen fornybar energi, særlig innen bioenergi og vindkraft, noe som kan føre til en økonomisk og miljømessig omstilling.
Last ned hele betalingsundersøkelsen vår for å få vite mer!
