2023 startet med stor entusiasme, men blir etter all sannsynlighet ikke det året de fleste hadde forventet.
1. halvår har forsterket noen av våre overbevisninger:
- Nei, inflasjonen vil ikke gå spontant og smertefritt tilbake til målet på 2 % i industriland.
- Nei, sentralbanker vil ikke «svinge» mellom nå og slutten av året.
- Og, nei, en opphevelse av helserestriksjoner vil ikke være nok til at Kina skal kunne spille rollen som startmotor for verdensøkonomien.
To vesentlige ting som markedet hadde mistet av syne, kom også tilbake i søkelyset: Tilgangen til rikelig, billig energi er fortsatt sentral for at det globale økonomiske systemet skal fungere, og pengepolitikken har mer direkte virkninger på verdivurderinger av aktiva og økonomisk stabilitet enn på konsumprisene.
De økonomiske utsiktene er fortsatt nært knyttet til inflasjonsutviklingen og sentralbankenes respons, og våre prognoser er utsatt for en rekke nedsiderisikoer, herunder tilgang på energi og kreditt.
På bakgrunn av dette har Coface foretatt 13 oppgraderinger og 2 nedgraderinger av sine landvurderinger, samt 26 endringer i sektorvurderingene (13 omklassifiseringer og 13 nedgraderinger). Disse viser at utsiktene har bedret seg, men at omgivelsene fortsatt er svært krevende og usikre.
Motstandsdyktigheten i verdensøkonomien er bekreftet, men utsiktene er fortsatt dystre
Veksttallene på begynnelsen av året for de store økonomiene bekreftet at resesjonsspøkelset foreløpig er på retur (med unntak av Tyskland). Det er flere grunner til dette. For det første har Europa klart å unngå forstyrrelser i energiforsyningen. For det andre kom motstandsdyktigheten fra en økning i forbruket i Nord-Amerika og Kina. For det tredje bekreftet også fremvoksende økonomier sin motstandskraft. Alt dette har ført til at vi har oppjustert vekstprognosen for verdensøkonomien i 2023 til 2,2 %.
Disse ulike faktorene gjenspeiles i våre landvurderinger, med 13 oppgraderinger, hovedsakelig i fremvoksende land[1]. 7 av de 13 sektoroppgraderingene gjelder transportsektoren, som drar nytte av oppgangen i turisme og lettelse av spenningene i forsyningskjedene.
Ikke desto mindre er de økonomiske utsiktene fortsatt labre for 2023 og videre fremover, spesielt i industrilandene. Vår prognose (2,3 % vekst i 2024) indikerer at den globale veksten neppe vil ta seg vesentlig opp igjen. Den tilnærmede stagnasjonen i verdensøkonomien antas å fortsette, med fortsatt svakhet i USA, en beskjeden gjeninnhenting i Europa og en kinesisk vekst som ligger under standardene før pandemien.
[1] Malaysia, Filippinene, Saudi-Arabia, Qatar, Tanzania, Niger, Nigeria, Kapp Verde, Bosnia-Hercegovina, Kasakhstan og Usbekistan
Inflasjonen ned, men ikke over
På listen over alvorlige risikoer i månedene fremover er risikoen for vedvarende inflasjon. Det «mekaniske» fallet i inflasjonen i 1. halvår har blitt stadfestet som følge av at ettervirkningene konflikten i Ukraina har hatt på energiprisene, er i ferd med å avta i de fleste økonomier. På den annen side er det også bekreftet signaler om en mer fastlåst inflasjon, slik at kjerneinflasjonen stabiliserer seg på høye nivåer i eurosonen, Storbritannia og USA.
Fornyet inflasjonspress er fortsatt mulig. Kinas gjeninnhenting har ennå ikke nådd sitt fulle potensial, og vil sannsynligvis legge press på gassforsyningene. Samtidig er oljemarkedet strammere etter OPEC+s kunngjøringer om produksjonskutt. Organisasjonen har trukket et antall fat som tilsvarer rundt 3,7 % av den globale etterspørselen, fra markedet. Inntil videre opprettholder vi prognosen om et årlig gjennomsnitt på rundt 90 USD fatet.
I tillegg til energipriser er landbruksvarer også verdt å overvåke. Selv om nedgangen de siste månedene ikke nødvendigvis har smittet over på konsumprisene, dukker det allerede opp nye oppsiderisikoer. I tillegg til den russisk-ukrainske konflikten, som vil fortsette å utøve press, ser værfenomenet El Niño ut til å være på vei og slå til i andre halvdel av 2023. Det kan påvirke produksjon og priser i 2023–24, med høyere temperaturer og intenst vannunderskudd i enkelte deler av verden.
Strammere kredittbetingelser og ytterligere økning i konkurser
Vi merker fortsatt konsekvensene av de strenge tiltakene som er tatt innen pengepolitikken de siste månedene, spesielt når det gjelder prisen på tjenester. Sistnevnte stiger fortsatt til nivåer som knapt kan sammenlignes med inflasjonsmålet på 2 %. Likevel har noen av de store sentralbankene besluttet å sette rentehevingene på pause, først Bank of Canada, Reserve Bank of Australia og sannsynligvis den amerikanske sentralbanken (FED). Derimot vil Bank of England sannsynligvis heve renten igjen, og den europeiske sentralbanken (ESB) vil trolig bli tvunget til å heve renten på sine neste møter.
Pauser i rentehevinger bør gjøre det mulig å vurdere virkningen av tiltakene som er iverksatt det siste året. Faktisk kan uroen i banksektoren gi grunn til bekymring for en kredittskvis, som allerede er merkbar. Nedgangen i nye utlån til husholdninger og bedrifter, som trekker ned innenlandsk etterspørsel, økonomisk aktivitet og i siste instans inflasjon, taler også for en forsiktig holdning fra sentralbankene.
I de kommende månedene vil bedrifter måtte forholde seg til et ugunstig klima med høyere priser og strammere kredittforhold samt svak innenlandsk etterspørsel. I tillegg vil virksomheter, etter en generell økning i marginene i 2022, sannsynligvis se reduserte driftsresultater som følge av de kombinerte effektene av et gradvis fall i kjerneinflasjonen og økende lønnskostnader per enhet. Den kraftige økningen i konkurser siden begynnelsen av året i de fleste industriland, vil trolig fortsette og muligens intensiveres de kommende månedene.
Fremvoksende økonomier vil fortsette å stimulere global vekst, men det finnes fortsatt områder med sårbarhet
Mens industriland vil se veksten falle i 2024, antas fremvoksende land å akselerere, med en vekst på 3,9 %, den sterkeste ekspansjonen siden 2018. Hovedfaktoren vil være den gradvise gjeninnhentingen av den kinesiske økonomien, noe som vil gagne råvareeksportører. Den andre faktoren er pausen i FEDs pengepolitiske innstrammingssyklus.
Coface oppgraderer derfor energieksporterende land som Saudi-Arabia, Qatar, Nigeria og Kasakhstan. Samtidig er Malaysia og Filippinene, som vil nyte godt av tilstrømningen av kinesiske turister, i ferd med å vende tilbake til det nivået de hadde før pandemien. Det bør imidlertid understrekes at innstrammingen i de globale finansieringsforholdene har satt mange land i fare for mislighold. Egypt ble nedgradert i 2022, og Ghana i februar i fjor. På samme måte nedgraderer vi Kenya og Bolivia dette kvartalet.
