USAs finansminister Janet Yellen advarte nylig om at USA kan gå tom for penger allerede 1. juni hvis ikke Kongressen suspenderer eller hever gjeldsgrensen. Som en påminnelse er gjeldstaket satt til 31,4 billioner USD, et beløp som ble nådd i januar 2023.
Siden da har den føderale regjeringen tydd til «ekstraordinære tiltak» for å oppfylle sine forpliktelser. Yellen har oppfordret lovgiverne til å komme til enighet med Biden-administrasjonen så snart som mulig for å unngå finansiell og økonomisk uro. Men mens Det hvite hus fortsetter å presse på for en «ren» økning av gjeldstaket, insisterer republikanerne, som tok kontroll over Representantenes hus etter mellomvalget i 2022, på kraftige utgiftskutt som en forutsetning. Etter hvert som fristen nærmer seg og et politisk kompromiss synes langt unna, kan en økning i risikoaversjon svekke den amerikanske dollaren og presse statsobligasjonsrentene opp. Dette er en utfordring for den amerikanske økonomien, som allerede står overfor høy inflasjon, høye renter og turbulens i banksektoren.
Heving av gjeldstaket: fra kvasiformalitet til politisk våpen
Mens det amerikanske gjeldstaket regelmessig har blitt hevet eller suspendert tidligere, er det nå gjenstand for økt debatt og manøvrering, med opposisjonspartier som bruker det som et politisk våpen. Konfrontasjonen mellom Obama-administrasjonen og republikanerne om gjeldstaket i 2011 er det mest slående eksemplet. Krisen førte til at S&P nedgraderte den amerikanske regjeringens kredittvurdering til AA+. Selv om et nasjonalt mislighold ble unngått, svekket dollaren seg og statsobligasjonsrentene steg.
Grensen ble sist hevet i desember 2021, da demokratene hadde et knapt flertall i Kongressen. En strid om saken har imidlertid virket stadig mer sannsynlig etter at republikanerne gjenvant kontrollen over Representantenes hus etter mellomvalget i november 2022. 19. april la den republikanske lederen i Representantenes hus frem et lovforslag som knytter en økning i gjeldstaket på 1,5 billioner USD til anslagsvis 4,5 billioner USD i utgiftskutt over de neste 10 årene. Forslaget ble umiddelbart avvist av Biden-administrasjonen og vil neppe bli godkjent av det demokratisk-kontrollerte Senatet. Etter hvert som fristen nærmer seg, er forhandlingene blitt gjenopptatt mellom den demokratiske administrasjonen og republikanerne, men partene står foreløpig langt fra hverandre.
Et mislighold vil ha dyptgripende konsekvenser
Et mislighold vil ha alvorlige konsekvenser for finansmarkedene og økonomien, men også på politisk nivå. Republikanere og demokrater har derfor et insentiv til å komme til enighet, og et kompromiss i siste liten er fortsatt sannsynlig. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke mislighold ved et uhell, forårsaket av den økte polariseringen i landets politiske landskap. En rekke løsninger diskuteres for å unngå krise.
- Tvinge frem en avstemning om gjeldsgrensen: Hvis forhandlingene mellom Det hvite hus og Kongressen mislykkes, kan demokratene i Representantenes hus og Senatet tvinge frem en avstemning om økning av gjeldstaket.
- Joe Biden påberoper seg § 4 i det 14. tillegget i den amerikanske grunnloven: En tolkning av dette tillegget er at presidenten kan overstyre Kongressen og tvinge Finansdepartementet til å utstede statsobligasjoner for å oppfylle sine forpliktelser. Dette vil imidlertid trolig føre til en konstitusjonell krise.
- En «minnemynt»: Føderal lov autoriserer Finansdepartementet til å prege en minnemynt i platina for å omgå Kongressens makt. Etter å ha deponert mynten hos den amerikanske sentralbanken (FED), kan Finansdepartementet betale sine regninger fra en konto opprettet av mynten, uten å utstede ny gjeld. Denne løsningen virker lite sannsynlig fordi domstolene sannsynligvis ville stille spørsmål ved det rettslige grunnlaget for et slikt grep.
- Utstede «premieobligasjoner»: Finansdepartementet kan dra nytte av det faktum at bare avdragsbetalinger teller for gjeldstaket, og ikke rentebetalinger. Ved å utstede nye obligasjoner med høyere rente vil Finansdepartementet kunne redusere det nominelle beløpet på utestående gjeld og dermed omgå gjeldstaket. Denne strategien vil åpenbart være kostbar fordi den vil øke rentebetalingene.
Selv om et brudd på gjeldstaket er en halerisiko, vil ikke regjeringen være i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser fullt ut hvis situasjonen skulle oppstå, noe som ville føre til et de facto mislighold. Dette ville være skadelig for den amerikanske økonomien, både fordi det ville kreve utgiftskutt og fordi USA sannsynligvis ville møte uro i finansmarkedet, med en svekkelse av dollaren og en betydelig økning i de amerikanske statsobligasjonsrentene. Rentene ville stige i hele økonomien og trolig presse aksjeprisene ned. I dette scenarioet virker en nedgradering av kredittverdighet uunngåelig og ville utløse nedgraderinger for alle amerikanske gjeldsutstedere. Et mislighold ville også gi gjenklang på internasjonale markeder, noe som ville påvirke statsobligasjoner og andre USD-denominerte eiendeler.
En ekstra utfordring for en økonomi under press
Den amerikanske økonomien har vist motstandskraft ved inngangen til 2023, med en oppgang i forbruket og et fortsatt sterkt arbeidsmarked. Utsiktene er imidlertid utfordrende og usikre.
Inflasjonen, som var på 4,9 % i april 2023, er fortsatt for høy til at FED kan erklære seier. Vi forventer at rentene vil holde seg på restriktive nivåer i hele 2023, selv om en negativ effekt allerede merkes blant annet i boligsektoren og bidrar til lavere investering i næringslivet. To måneder etter kollapsen til Silicon Valley Bank fører svikten i First Republic Bank dessuten til fornyet bekymring for den regionale banknæringen i USA. Foreløpige bevis tyder på at bankene reagerer på denne uroen ved å stramme inn kreditten ytterligere.
Coface venter at USAs BNP-vekst vil avta til 1,2 % i 2023. I vårt basisscenario spår vi at den amerikanske økonomien med nød og neppe unngår en resesjon i år, men de siste ukers negative hendelser kan få den til å tippe over kanten.
