Den 2. april, på den den såkalte frigjøringsdagen, kunngjorde president Donald Trump en drastisk økning i tollsatsene for alle handelspartnere: minst 10 % for alle land, og mye høyere for noen. Om disse tiltakene blir stående er et åpent spørsmål, men de er allerede et sjokk uten sidestykke for etterkrigstidens globale handelssystem.
Et historisk vendepunkt mot proteksjonisme
Innføringen av såkalte «gjensidige» tollsatser på minst 10 %, som trådte i kraft lørdag 5. april, markerer en dramatisk opptrapping av USAs handelspolitikk, og overgår de verst tenkelige scenariene og valgløftene. Mange andre handelspartnere, som Kina (34 %), EU (20 %) og Japan (24 %), vil møte enda høyere tollsatser fra 9. april.
Mexico og Canada er blant de få landene som slipper unna disse «gjensidige» tollsatsene, og beholder tollfri adgang til det amerikanske markedet for varer som er i samsvar med USMCA-avtalen1. Energi og mineraler som ikke er tilgjengelige på hjemmemarkedet, samt sektorer som allerede er underlagt spesifikke tollsatser (stål, aluminium, bilindustrien) eller som vil bli det i løpet av de kommende ukene, vil også være unntatt.
Et brudd i verdenshandelen
Ifølge våre økonomers estimater vil denne økningen bringe den gjennomsnittlige effektive tollsatsen opp til 26,2 % (sammenlignet med 2,3 % i 2024), det høyeste nivået på over hundre år. Det er også den mest drastiske endringen siden Smoot-Hawley-loven fra 19302.
Disse kunngjøringene representerer et brudd med multilaterale handelsstandarder (inkludert WTO-regler) og truer med å utløse en eskalerende spiral av proteksjonistiske tiltak. De svekker også forsyningskjedene og øker usikkerheten for næringslivet i en tid der risikoen for geoøkonomisk fragmentering allerede er høy.
Ulike konsekvenser for ulike regioner
Asiatiske økonomier (Vietnam, Kambodsja, Taiwan, Malaysia og Thailand) - som alle er svært avhengige av handelen med USA - vil bli hardest rammet, og eksporten deres vil bli kraftig beskattet. Noen afrikanske (Lesotho, Madagaskar) og mellomamerikanske (Nicaragua, Honduras) økonomier vil også bli betydelig påvirket, selv om de er noe mindre avhengige.
Blant de store økonomiene forventes Sør-Korea, Japan, Kina og India å bli hardt rammet. Alle EUs medlemsland vil bli ilagt tollsatser på 20 %, og Tyskland og Italia er spesielt utsatt.
Utsikter til handelseskalering
Det vil være vanskelig å finne en gunstig løsning på kort sikt. Selv om blant annet EU og Kina allerede har indikert at de er villige til å gjengjelde ved å skattlegge produkter importert fra USA, virker en eskalering av handelsspenningene sannsynlig, til og med uunngåelig. Som svar kan EU til og med komme til å bruke sitt nye «anti-tvangsinstrument» for første gang siden det ble vedtatt i slutten av 2023.
På mellomlang sikt vil omleggingen av handelsstrømmene påvirke alle økonomier: Asiatiske eksportører vil for eksempel bli tvunget til å se seg om etter nye muligheter, noe som kan føre til økt konkurranse i andre markeder, særlig i Europa.
En svekket amerikansk økonomi
Disse tollsatsene vil ramme en amerikansk økonomi som allerede viste tegn til svekkelse, med husholdningsforbruk på et lavt nivå i begynnelsen av 2025 (kun 0,1% i februar, etter en nedgang i januar). Kostnadsøkningen som følge av de økte importprisene kan også bremse investeringsbeslutninger for bedrifter og kjøpsbeslutninger for forbrukere betydelig.
Effekten på inflasjonen, som er anslått til et gjennomsnitt på 2,8% i 2025 før denne ukens kunngjøringer, vil bli nøye overvåket. Noen estimater gjort under fjorårets valgkamp indikerte at slike tolløkninger kunne legge til opptil 2 prosentpoeng til inflasjonen i år.
Den økte inflasjonsrisikoen i en periode med mulig lavkonjunktur vil komplisere oppgaven til Federal Reserve, som vil måtte gå enda mer forsiktig frem i sine planlagte rentekutt.
Målsettinger med usikre resultater
Selv om Trump-administrasjonens mål om å rebalansere handelen, flytte produksjon, generere skatteinntekter og skape et forhandlingskort er politisk attraktive, er det ikke sikkert at tollsatsene kan bidra til å nå disse målene på en effektiv måte. Handelsunderskudd avhenger hovedsakelig av makroøkonomiske faktorer, ikke av importavgifter. Dessuten fjerner ikke tollsatser andre strukturelle barrierer, som lønnskostnader og kompetanse, som er nødvendige for relokalisering.
I 2024 genererte tollavgifter rundt 88 milliarder dollar, eller bare 1,5 % av de totale føderale inntektene.
Hvis alle land rammes hardt og samtidig, risikerer man å oppmuntre handelspartnerne til å koordinere sine reaksjoner, slik Japan, Sør-Korea og Kina nylig har gjort, noe som kan svekke USAs forhandlingsposisjon.
1 USMCA = Avtalen mellom USA, Mexico og Canada
2 Lov vedtatt 17. juni 1930 av president Herbert Hoover, som innførte en gjennomsnittlig avgift på nesten 40 % på rundt 20 000 typer importerte varer.
