Xavier Durand: "Vi setter kurs mot en verden som er vanskeligere å tolke" - Del 1

I slutten av november ga Xavier Durand, administrerende direktør i Coface, et omfattende intervju til avisen L'Agefi. I denne første delen forklarer han hvilke konsekvenser konflikter rundt om i verden har for selskaper, og hva dette betyr for Coface.

Krigene i Ukraina og Israel har satt politisk risiko i søkelyset igjen. Hvordan vil dette påvirke vår evne til å tolke endringer i økonomien?

Krigene i Ukraina og Israel har satt politisk risiko i søkelyset igjen. Hvordan vil dette påvirke vår evne til å tolke endringer i økonomien?

Politisk risiko var egentlig ikke noe vi tenkte så mye på før i 2019 eller så sent som i 2022. Vi tok det for gitt at den dominerende vestlige demokratimodellen ville fortsette å utvikle seg jevnt og trutt - i hvert fall som en modell å strekke seg etter. Med 70 år med fred bak oss så verden ut til å befinne seg på et mer stabilt grunnlag enn det som faktisk viste seg å være tilfelle.

De viktigste faktorene i denne nye situasjonen er trusselen mot USAs innflytelse, som gikk fra vondt til verre under Donald Trump, og tilbaketrekningen fra verdensscenen som han sto i spissen for. Samtidig har Russland igjen dukket opp på den internasjonale scenen med krigen i Ukraina og i Afrika. Iran-spørsmålet dukker opp igjen i forbindelse med krigen i Israel. Kina begynner også å vise muskler, som vi ser i Kinahavet og i forholdet til nabolandene. Og så er det en annen gruppe som ønsker å utfordre den etablerte ordenen: BRICS.

Selv om disse landene - Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika^[1]  - har ulike interesser, viser dette bare at vi beveger oss mot en mer fragmentert, multipolar verden. Disse ulike kildene til omveltninger skaper en volatilitet som vi hadde glemt, men som gjør det vanskelig å fastslå de nye maktbalansene.

De økonomiske konsekvensene av krigene skaper vinnere og tapere, avhengig av hvor eksponert aktørene er for prisstigningen på råvarer. Det ser ut til at Europa er taperen: Europa står i frontlinjen av energikrisen, mens USA drar stor nytte av den, sammen med opprustningen som gir eksporten et løft.

Forsyningskjedene vil stadig bli omstrukturert, og de vestlige landene er ivrige etter å finne en vei ut av offshoring og prioritere nearshoring og, helt nylig, friendshoring. Dette skiftet vil uunngåelig skje gradvis, for man kan ikke flytte arbeidskraft og infrastruktur over natten. Og så må man akseptere at produksjonen blir dyrere. Det er prisen man må betale for å ha kontroll.

Hvis vi ser bort fra landrisikoen, hvilke nye trusler står næringslivet overfor?

Etter flere år med ekspansiv pengepolitikk og raske penger i kjølvannet av Covid-epidemien, kom det som en overraskelse at myndighetene strammet inn pengepolitikken så kraftig og raskt som de gjorde etter at inflasjonen kom tilbake. Denne innstrammingen vil etter hvert ha to effekter: Den vil gjøre likviditeten knappere og øke kredittkostnadene for økonomiske aktører generelt, og for bedrifter spesielt. På den annen side har statene mindre slingringsmonn til å gripe inn enn før, siden de har høyere gjeld. Samtidig øker kostnadene for bedriftene som følge av de geopolitiske spenningene. Men det er ikke alle som er i stand til å velte disse kostnadsøkningene over på salgsprisene, noe som betyr at marginene er under press.

Alt dette skjer mot et samtidig som bedriftene også må ta hensyn til demografiske endringer. I vestlige land og Kina synker andelen voksne i arbeidsfør alder på grunn av en aldrende befolkning, noe som fører til at arbeidsledigheten holder seg stabilt lav, og at lønnskostnadene holder seg høye. Samtidig blir klimaendringene stadig tydeligere, noe som krever investeringer som driver opp energikostnadene, og etter min mening er dette bare begynnelsen. Summen av alle disse negative faktorene gjør at bedriftene samlet sett ikke har mye å gå på.

Hva betyr dette for selskaper som driver virksomhet i Frankrike?

Det laveste antallet konkurser var i juni 2021, og deretter har vi de siste to årene vært inne i en dynamikk som jeg vil beskrive som en normalisering sammenlignet med tidligere. Siden starten av året har konkursnivået vært høyere enn det var i 2019^[2] (opp 3,5 %). I begynnelsen var det de minste bedriftene som ble rammet, det vil si bedrifter som var eksponert mot visse sektorer, for eksempel bygg- og anleggsbransjen, siden rentehoppet førte til at eiendomsutviklingen tørket inn. Etter hvert som bedriftene får mindre overskuddslikviditet, begynner konkursene å ramme større selskaper.

tillegg til byggebransjen er også detaljhandelen under press. Sektoren har i lengre tid vært rammet av konkurranse fra netthandel og fysisk handel. I en situasjon med høy inflasjon prøver dessuten alle aktører å ta ut prisøkninger, og de stopper først når forbrukerne begynner å se seg om etter alternativer: Nedgangen i salget av økologiske produkter er et godt eksempel på dette.

Hvilken effekt vil de seneste konfliktene ha på forsikringene deres?

Vi gjennomgår landrisikoanalysene våre tre ganger i året, der vi tar hensyn til nye risikoer som dukker opp, eller andre risikoer som ikke er så høye. Og vi justerer hele tiden eksponeringene våre ved hjelp av en proaktiv risikostyring og forebyggende policy. I fjor ble eksponeringen vår mot Russland redusert fra fem milliarder euro til et minimum i løpet av noen måneder. Det er fortsatt for tidlig å forutsi effektene av konflikten som ble utløst i Midtøsten i begynnelsen av oktober. Vi har svært liten eksponering i disse landene, selv om Israel er det desidert største, og det er fortsatt svært vanskelig å forutsi hvor lenge konflikten vil vare.

Hva kan vi lære av Covid-krisen og den statlige støtten til kredittforsikringsselskaper som den utløste?

Myndighetene grep inn i en situasjon som var helt ny og relativt dramatisk. Vi hadde ikke noe annet valg enn å gjøre det som måtte til, koste hva det koste ville, for å unngå det samme sjokket som i 2007-2008, siden krisen så ut til å være midlertidig. Støtte til kredittforsikring var en måte å forsikre seg om konsekvensene av en potensielt enda større krise. I dette tilfellet endte kredittforsikringsselskapene opp med å utbetale til staten fordi tapsprosenten var svært lav, og dermed ble disse forsikringene rene lån for forsikringsselskapene.

Men denne krisen gir ingen pålitelig pekepinn på den neste, hvordan den vil bli, hvor stor den vil bli eller hvordan myndighetene vil reagere på den. Likevel er det klart at vi ikke alltid kan forvente at systemet skal reddes med offentlige midler; det finnes en grense for denne praksisen.

Coface har alltid vært opptatt av å ha handlingsplaner som er avtalt i samråd med kundene våre, og som står i forhold til det som skjer. Når det er sagt, kan ikke stater forsikre aktører mot en resesjon, og private forsikringsselskaper enda mindre. Det sier seg selv når man tenker på vår størrelse i forhold til de økonomiske utfordringene vi snakker om. Kredittforsikringens immaterielle logikk er basert på vår evne til å tilpasse risikoen til de spesifikke forholdene vi står overfor.

Hvordan fortsetter dere å synliggjøre deres spesialkompetanse på eksport?

Eksport - det vil si forsikring av transaksjoner mellom land - utgjør 40 % av virksomheten vår i dag og er fortsatt vår kjernevirksomhet. Konsernet har kontorer i 100 land og tilbyr forsikring i 200 land. Vi gjør det mulig for selskaper å overvåke risikoen sin over hele verden.

Offentlige mekanismer er nyttige for å hjelpe bedrifter med å eksportere, spesielt små bedrifter, fordi de står overfor mange ukjente faktorer i denne sammenhengen. De offentlige garantiene som Coface håndterte, er nå forbeholdt Bpifrance. Og de dekker store strategiske eksportavtaler som det private markedet sjelden - eller aldri - forsikrer: kjernekraft, våpen, luftfart, teknologi osv. Frankrike har et fransk eksportbyrå som er velkjent og mektig. Den store utfordringen er å få til gjennombruddet fra internasjonale selskaper til små og mellomstore bedrifter, noe som ikke er enkelt med tanke på det store mangfoldet: Du trenger en kultur og mellommenn. Som kredittforsikringsselskap kan vi hjelpe til ved å stille våre data om aktuelle utenlandske markeder til rådighet.

_{[1] Redaktørens merknad: Saudi-Arabia, Argentina, Egypt, De forente arabiske emirater, Etiopia og Iran slutter seg til de fem grunnleggerstatene 1. januar.}

_{[2] Antall bedriftskonkurser har flere ganger i 2023 vært høyere enn i 2019: i mars, mai, juni, juli og august. I løpet av årets åtte første måneder ble det registrert 33 794 konkurser, en økning på 37 % sammenlignet med 2022 og 3,5 % sammenlignet med 2019 (Kilde: Coface, november 2023): France Corporate Payment Behavior Survey in 2023 - Coface, november 2023).}