Ecuador

Økt aktivitet, men utfordringene vedvarer

Ecuadors økonomi forventes å oppleve en moderat oppgang i 2025, etter en kraftig nedgang i 2024 som skyldtes alvorlige strømbrudd, lavere oljeproduksjon og usikkerhet. Nedgangen førte til omfattende tilbakegang innen landbruk, industri og tjenesteyting, men tall fra begynnelsen av 2025 tyder på en rask oppgang. BNP økte med over 3 % på årsbasis i første kvartal 2025, drevet av husholdningenes forbruk (62 % av BNP i 2023), støttet av lav inflasjon, reallønnsvekst og en gradvis normalisering av strømforsyningen. Eksporten av andre varer enn olje, blant annet reker, kakao og bananer, har holdt seg sterk, takket være bedre forhold i elvene, høye priser og en robust utenlandsk etterspørsel. Industriaktiviteten viste de første tegnene på bedring, mens bruttoinvesteringer i fast kapital (21 % av BNP i 2023) begynte å ta seg opp, hjulpet av økt kredittilgang og skatteinsentiver i henhold til artikkel 60/90, som gir fritak for inntektsskatt for nye produktive investeringer. Likevel er investeringene fortsatt hemmet av usikkerhet og politisk splittelse. Offentlige utgifter (15 % av BNP i 2023) preges fortsatt av høye sikkerhets- og gjeldsbetjeningskostnader, delvis oppveid av økningen i merverdiavgiften og kutt i drivstoffsubsidiene. Samtidig har fallet i de internasjonale oljeprisene svekket skatte- og eksportinntektene, noe som legger ytterligere press på et allerede stramt budsjett.

I 2026 forventes veksten å få ytterligere fart, støttet av en normalisering av vannkraftproduksjonen – forutsatt at forbedrede værforhold tillater det – og et mer stabilt politisk miljø etter valget i 2025. Husholdningenes forbruk forventes å forbli den viktigste vekstmotoren, støttet av dempet inflasjon, reallønnsvekst og gradvise forbedringer i sysselsettingssektoren. Investeringsaktiviteten forventes å øke, særlig innen gruve-, bygge- og energisektorene, hjulpet av utvidet tilgang til kreditt og tiltak for å redusere regulatoriske flaskehalser. Offentlige infrastrukturinvesteringer kan også ta seg opp, spesielt innen energi og transport, ettersom regjeringen søker å løse flaskehalsene som ble avdekket under energikrisen i 2024. Oljeproduksjonen vil imidlertid trolig forbli lav på grunn av vedvarende problemer på ITT-feltet og vedvarende underinvestering, selv om en delvis bedring i de globale prisene kan støtte eksterne inntekter og lette noe av presset på statsfinansene.

De finanspolitiske utsiktene er fortsatt skjøre til tross for støtte fra IMF og planlagt konsolidering

Det forventes at budsjettunderskuddet vil øke i 2025, ettersom lavere oljepriser, utfasingen av midlertidige skattetiltak og økte utgifter til sikkerhet og gjeldsbetjening tynger de offentlige regnskapene. De månedlige oljeinntektene har falt langt under de offisielle prognosene, som har blitt påvirket både av redusert produksjon etter nedstengningen av ITT-feltet og svakere globale priser. Selv om merverdiavgiftsøkningen og kutt i subsidier har gitt en viss kortsiktig lettelse, har de ikke fullt ut kompensert for tapet av inntekter knyttet til hydrokarboner. Nå som valget er over og president Noboa har sikret seg et fungerende flertall, forventes det at den finanspolitiske konsolideringen vil få ny fart i andre halvdel av året, men gjennomføringsrisikoen er fortsatt høy. I 2026 forventes underskuddet å avta moderat, støttet av en oppgang i den innenlandske økonomien og fornyede tiltak for å kontrollere løpende utgifter. IMFs fireårige Extended Fund Facility, som ble undertegnet i april 2024, er fortsatt en avgjørende pilar i regjeringens strategi. Selv om Ecuador allerede har mottatt 1,5 milliarder USD i henhold til avtalen, har ytterligere utbetalinger blitt forsinket på grunn av avvik fra budsjettmålene og administrative flaskehalser. Programmet har åpnet for ytterligere multilateral støtte og styrt finanspolitikken, men fremgangen har vært ujevn. I fravær av tilgang til markedet vil finansieringsbehovet fortsatt dekkes gjennom multilaterale og innenlandske kilder, mens den offentlige gjelden – hvorav 56 % var utenlandsk og 44 % innenlandsk ved utgangen av 2024 – forventes å stige i 2025 før den stabiliserer seg i 2026.

Overskuddet på driftsbalansen forventes å avta i 2025, ettersom lavere oljepriser og redusert produksjon fører til lavere eksportinntekter, mens importen øker i takt med oppgangen i innenlandsk etterspørsel. Eksporten påvirkes også negativt av den nye amerikanske handelspolitikken. Fra april 2025 har en amerikansk basistoll på 10 % gjeldt for det meste av Ecuadors eksport, inkludert bananer, kakao og reker. Underskuddet på tjenestebalansen (2,6 % av BNP i 2024) vil trolig forbli stort, noe som gjenspeiler en dempet tilstrømning av turister på grunn av vedvarende usikkerhet. Primærinntektsunderskuddet (1,5 % av BNP), drevet av utenlandske selskapers hjemføring av overskudd, forventes å forbli stort sett stabilt. Samtidig vil overskuddet på sekundærinntektene – som i stor grad består av pengeoverføringer fra utlandsboende (3,9 % av BNP i 2024) – fortsette å støtte utenriksbalansen. Til tross for innstrammingen av USAs innvandringspolitikk under Trump-administrasjonen siden januar 2025, inkludert en kraftig økning i utvisninger og den nye føderale skatten på pengeoverføringer, er det ikke observert noen tydelig endring. Tvert imot har tilstrømningen av pengeoverføringer holdt seg stabil, med en markant økning tidlig i 2025 da migranter forsøkte å sende penger i forkant av potensielle restriksjoner. Per juni 2025 lå valutareservene på 8,4 milliarder USD, noe som dekker 3,2 måneders import. I 2026 forventes overskuddet å avta ytterligere ettersom importveksten tar fart på grunn av økte investeringer og forbruk. Oljeprisene forventes å falle ytterligere, noe som, kombinert med strukturelle produksjonsbegrensninger, vil fortsette å begrense eksportinntektene. Pengeoverføringer og inntektsbalansen bør forbli relativt stabile, noe som vil bidra til å dempe sårbarheten overfor ytre påvirkninger. Siden utenlandske direkteinvesteringer sannsynligvis bare vil øke marginalt på grunn av vedvarende institusjonelle svakheter, vil IMF-programmet fortsatt være en nøkkelfaktor for å sikre multilateral ekstern finansiering og opprettholde valutareservene på et bærekraftig nivå.

Noboa innleder full valgperiode med kontroll over nasjonalforsamlingen

President Daniel Noboa, fra partiet Acción Democrática Nacional (ADN), ble i mai 2025 sverget inn for en full fireårsperiode etter gjenvalget. Han tiltrådte først i november 2023 etter å ha vunnet det ekstraordinære valget som ble utløst av tidligere president Guillermo Lassos oppløsning av nasjonalforsamlingen gjennom den konstitusjonelle mekanismen kjent som «muerte cruzada» – et trekk som gjorde det mulig for Lasso å unngå riksrettssak. I likhet med sin forgjenger regjerte Noboa i utgangspunktet med et mindretall i nasjonalforsamlingen og møtte stor motstand når han foreslo reformer. Etter valget våren 2025 sikret han seg imidlertid et fungerende flertall i den nye nasjonalforsamlingen ved å inngå allianser med uavhengige representanter, Det sosialkristne partiet (PSC) og utbrytere fra Pachakutik og RC-RETO. Dette gjorde det mulig for koalisjonen hans å ta kontroll over alle sentrale lederstillinger, inkludert nasjonalforsamlingens formannskap og det lovgivende administrasjonsrådet. Til tross for denne sterkere institusjonelle posisjonen er regjerbarheten skjør og avhenger av løpende forhandlinger med løst tilknyttede allierte. Regjeringen står fortsatt overfor alvorlige trusler mot den offentlige sikkerheten knyttet til narkotikahandel, finanspolitisk press på grunn av økende gjeldsbetjening og svake oljeinntekter, samt begrensede eksterne buffere. Selv om folkeavstemningen i april 2024 bekreftet sterk offentlig støtte for Noboas sikkerhetspolitikk, understreket den utbredte avvisningen av forslag knyttet til arbeidsliv og internasjonal voldgift motstanden mot hans bredere reformagenda.

I kjølvannet av gjenvalget har president Daniel Noboa søkt å tilpasse Ecuadors utenrikspolitikk tettere til Trump-administrasjonens, ved å prioritere samarbeid om sikkerhet, handel og migrasjon. Han har styrket båndene til den amerikanske regjeringen ved å foreslå bilaterale sikkerhetstiltak, uttrykke åpenhet for en amerikansk militær tilstedeværelse i Ecuador og be om at ecuadorianske narkotikagjenger blir klassifisert som terrororganisasjoner. I handelspolitikken innførte han høye tollsatser på import fra Mexico tidlig i 2025, et trekk som av mange ble tolket som et speilbilde av proteksjonismen fra Trump-æraen. Migrasjon har også blitt et sentralt tema, ettersom USA har deportert tusenvis av ecuadorianere tilbake til hjemlandet i forbindelse med skjerpede innvandringskontroller, noe som har fått Noboa til å arbeide for nye bilaterale avtaler for å håndtere strømmen. Selv om disse tiltakene har styrket Ecuadors tilnærming til USA, risikerer de å belaste forholdet til venstreorienterte naboland ytterligere og øke landets sårbarhet overfor endringer i USAs innenrikspolitikk. Til slutt er ettervirkningene av stormingen av den meksikanske ambassaden i Quito i april 2024, som førte til et diplomatisk brudd med Mexico og fordømmelse fra flere regionale regjeringer, fortsatt uavklart og bidrar til å isolere Ecuador diplomatisk i Latin-Amerika.

Betaling

Sjekker er fortsatt et hyppig brukt betalingsmiddel for kommersielle transaksjoner i Ecuador. Likevel er bruken av sjekker på vei ned, på grunn av en økende preferanse for elektroniske betalinger for transaksjoner av alle verdier.

Bankoverføringer brukes både til betalingstransaksjoner med høy og lav verdi. Overføringer av høy verdi og hastesaker mellom banker avregnes vanligvis via Banco Central Ecuatoriano (BCE). Overføringer mellom banker kan omfatte transaksjoner på kapital-, penge- og valutamarkedet, samt betalinger i offentlig sektor og næringslivet. Overføringsinstruksjoner kan sendes inn på papir eller via nettbaserte systemer som SWIFT.

Kontanter brukes ofte, særlig ved transaksjoner med lav verdi.

Inkasso

Forliksfasen

Forhandlinger utenfor retten er et avgjørende trinn i vellykket inkassohåndtering. Disse forhandlingene er svært detaljerte og omfatter aspekter som antall avdrag, avskrivninger, garantier, sikkerhet, avdragsfri periode og renter.

Rettssaker

Ecuadors rettssystem består av domstoler, forvaltningsorganer, autonome organer og underordnede organer. De jurisdiksjonelle organene som har ansvar for å administrere rettsvesenet, er nasjonaldomstolen, regionale domstoler, rettsinstanser, rettstribunaler og fredsdomstoler.

Rettsrådet er det styrende organet som har ansvar for administrasjon, tilsyn og disiplin i rettsvesenet. Rettssystemet omfatter også underordnede organer, som notarius publicus, auksjonstjenester, tvangssalgstjenester, rettslige forvaltere og andre organer, slik det er fastsatt i loven.

Código Orgánico General de Procesos (COGEP), en ny lovsamling som har vært i kraft siden mai 2017, skal bidra til å fremskynde saksbehandlingen.

I henhold til den nye lovsamlingen kan rettssaker avgjøres ved formelle kjennelser eller ordinære dommer.

Fullbyrdelsesprosedyrer

Fullbyrdelsesprosesser innledes ved at det inngis en skriftlig klage til retten. Støttedokumenter (som for eksempel pagaré eller letra de cambio) skal vedlegges klagen. Sakene tildeles en dommer som deretter har 45 arbeidsdager på seg til å avgjøre om klagen er fullstendig. Dommeren fastsetter deretter sikringstiltak innen de påfølgende 90 dagene. Dommeren innkaller til en enkelt rettsmøte 120 dager senere, hvor han avsier dommen.

Vanlig saksbehandling

Vanlig saksbehandling innledes ved at det inngis en skriftlig klage til retten. Saken tildeles deretter en dommer som har 60 virkedager på seg til å avgjøre om klagen er fullstendig. Dommeren utsteder deretter en stevning som pålegger at den skriftlige klagen skal forkyntes for skyldneren. Skyldneren har 90 dager på seg til å svare med et skriftlig forsvar. Dommeren fastsetter deretter en enkelt rettshøring, hvor han vil avsi dom.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En nasjonal dom blir endelig og kan fullbyrdes etter at alle ankemuligheter er uttømt. Dommeren i førsteinstansretten har ansvaret for å fullbyrde dommer og utsteder en fullbyrdelsesordre som pålegger den berørte parten å etterkomme dommen innen fem virkedager. Dersom pålegget ikke etterkommes innen femdagsfristen, pålegger dommeren beslag av skyldnerens eiendeler med henblikk på auksjonering.

Den ecuadorianske sivilprosessloven fastsetter kravene for fullbyrdelse av utenlandske dommer, i samsvar med relevante traktater, internasjonale konvensjoner og ecuadoriansk lov. Godkjenningsprosedyren innledes med en fase for innhenting av opplysninger (ved ordinære rettssaker) som gjennomføres ved domstolen i saksøktes bostedsområde før fullbyrdelsen godkjennes. Ecuador har undertegnet og ratifisert en rekke internasjonale traktater om anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer, herunder den interamerikanske konvensjonen om utenlandske dommer og voldgiftskjennelsers ekstraterritoriale gyldighet.

Insolvensbehandling

Det er to faser i Ecuadors insolvensbehandling:

FORLIKSFASEN

Målet med denne fasen er å sikre at det gjeldsbelagte selskapet kan fortsette driften ved å inngå skriftlige avtaler med alle sine anerkjente kreditorer.

KONKURS

Konkursbehandlingen innebærer salg av det gjeldsbelagte selskapet og dets eiendeler, og overskuddet fra salget brukes til å betale gjelden til kreditorene.

0

Sist oppdatert: juli 2025