Finland

Lavere renter bør bidra til en gradvis oppgang

I 2025 forventes den finske økonomien å komme seg igjen etter to år med nedgang, støttet av fallende renter som gir husholdningene en sårt tiltrengt lettelse, ettersom Den europeiske sentralbanken forventes å fortsette å senke rentene i 2025. Gitt den utbredte bruken av variable boliglånsrenter, vil lavere lånekostnader føre til forbedret husholdningsøkonomi og dermed økt forbruk. Boligsektoren, som har møtt betydelig motvind, vil oppleve en gradvis bedring etter hvert som finansieringsvilkårene blir lettere og kjøpernes tillit sakte vender tilbake.

Gitt den langsomme forbedringen i de innenlandske forholdene, holder regjeringen fast ved sin agenda for finanspolitisk reform, med sikte på å redusere budsjettunderskuddet. Fremgangen forventes imidlertid å bli begrenset, da det å balansere finanspolitisk konsolidering med økonomisk oppgang og den offentlige opinionen utgjør vedvarende utfordringer for regjeringen. Samtidig er utsiktene på utenriksfronten fortsatt usikre. Eksportørene står fortsatt overfor et svakt globalt handelsmiljø, mens bedriftene sliter med økende lønnspress. Høye lønnskrav, kombinert med økende spenninger rundt regjeringens planlagte reformer, øker risikoen for arbeidskonflikter, noe som kan forstyrre nøkkelsektorer og legge en demper på oppgangen.

Antallet konkurser blant bedrifter har økt fire år på rad (+5 % år-til-år i 2024) og forventes å forbli høyt i 2025, ettersom bedrifter på plussiden opplever sterkere innenlandsk etterspørsel og lavere rentekostnader, men også svake eksporttall, stigende kostnader samt forstyrrelser på grunn av streiker.

Regjeringen vil få vanskeligheter med å konsolidere statsfinansene

Det finanspolitiske bildet for 2025 preges av regjeringens pågående innsats for å redusere det offentlige underskuddet gjennom kontrollerte utgifter, selektive skattetiltak og strukturreformer. Selv om generell utgiftsbegrensning fortsatt er en prioritet, begrenser økte forsvarsutgifter som følge av geopolitiske utviklingstrekk omfanget av den finanspolitiske konsolideringen. Som et resultat forventes underskuddet å reduseres noe, men ikke nok til å hindre en fortsatt økning i gjeldsgraden.

Finlands driftsbalanse er fortsatt preget av et overskudd på varehandelen som oppveies av et vedvarende underskudd på tjenestehandelen, delvis drevet av sterk utreise. Underskuddet på driftsbalansen forventes å forbli omtrent uendret i 2025, da eventuelle forbedringer i varebalansen eller primærinntektene sannsynligvis vil bli motvirket av vedvarende eksterne utfordringer og dempet eksportvekst.

Regional- og kommunevalg vil synliggjøre misnøye

Den nåværende sentrum-høyre-koalisjonsregjeringen ledet av statsminister Petteri Orpo fra Det nasjonale koalisjonspartiet (KOK), i samarbeid med Finnerpartiet, Det svenske folkepartiet (RKP) og Kristdemokraterne (KD), ligger fortsatt etter i meningsmålingene, og noen velgere er misfornøyde med regjeringens reformplaner, blant annet kutt i arbeidsmarkedsstøtten samt utgiftskutt. Regional- og kommunevalget i april i år vil gi en klar indikasjon på regjeringens oppslutning. Streikene fortsetter å hemme økonomien, ettersom fagforeningene er misfornøyde med de nåværende lønnstilbudene.

Sentrale spørsmål som påvirker innenrikspolitikken er fortsatt den komplekse situasjonen ved den østlige grensen mot Russland, som førte til at Finland ble medlem av NATO i 2023, og forsvarssamarbeidsavtalen mellom Finland og USA (2024), som gir de amerikanske styrkene tilgang til 15 anlegg og tillatelse til å lagre utstyr og våpen på finsk jord. Det forverrede forholdet mellom Trumps administrasjon og europeiske motparter kan komplisere gjennomføringen av avtalen.

Betaling

Veksler brukes ikke ofte i Finland, fordi de signaliserer leverandørens mistillit til kjøperen. En veksler underbygger først og fremst et krav og utgjør en gyldig gjeldsbekreftelse.

Sjekker, som også er lite brukt i innenlandske og internasjonale transaksjoner, utgjør kun en gjeldsbekreftelse. Sjekker som ikke er dekket på utstedelsestidspunktet, kan imidlertid føre til at utstederne blir strafferettslig ansvarlige. Siden innløsning av sjekker tar særlig lang tid i Finland (20 dager for innenlandske sjekker eller sjekker trukket i europeiske land og land ved Middelhavskysten; 70 dager for sjekker trukket utenfor Europa), anbefales ikke denne betalingsmåten.

Derimot brukes SWIFT-bankoverføringer i stadig større grad til å gjennomføre innenlandske og internasjonale handelstransaksjoner. Når dette betalingsmiddelet benyttes, anbefales det at selgere oppgir fullstendige og nøyaktige bankopplysninger for å sikre rettidig betaling, samtidig som man ikke må glemme at overføringsordren i siste instans avhenger av kjøperens god tro. Bankene i Finland har innført SEPA-standardene for betalinger i euro.

Inkasso

Forliksfasen

Målet med den minnelige fasen er å oppnå en frivillig avtale mellom kreditor og debitor uten å innlede rettslige skritt. Finsk lovgivning pålegger kreditorer å innlede den minnelige fasen ved hjelp av brev, etterfulgt av et endelig betalingskrav ved anbefalt post eller vanlig post dersom nødvendig. Dette betalingskravet ber skyldneren om å betale den utestående hovedstolen pluss forfalte renter som fastsatt i kontrakten.

Dersom avtalen ikke inneholder en rentebestemmelse, påløper det automatisk renter fra forfallsdatoen for den ubetalte fakturaen til en sats som tilsvarer den finske sentralbankens (Suomen Pankki) halvårlige rente, beregnet med utgangspunkt i Den europeiske sentralbankens refinansieringsrente, pluss syv prosentpoeng.

Renteloven (Korkolaki) påla allerede skyldnere å betale innenfor de avtalte tidsfristene, ellers ville de bli pålagt rentestraff.

Siden 2004 har den alminnelige foreldelsesfristen i finsk avtalerett vært tre år.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

For klare og ubestridte krav kan kreditorer benytte seg av hurtigprosedyren, som resulterer i et betalingspåbud (suppea haastehakemus). Dette er en enkel skriftlig prosedyre basert på innlevering av dokumenter som underbygger kravet (fakturaer, veksler, gjeldsbekreftelse osv.). Retten fastsetter en frist på omtrent to uker for å gi saksøkte mulighet til enten å svare på eller bestride begjæringen. I tillegg kan denne hurtigprosedyren også igangsettes elektronisk i saker med ubestridte krav. Selv om det er vanlig, er det ikke påkrevd med advokat i denne typen saker.

Vanlig rettsprosess

Vanlig rettssak innledes vanligvis når det ikke har vært mulig å inndrive fordringen i minnelighet. En skriftlig begjæring om stevning må sendes til tingrettens rettskontor, som deretter forkynder stevningen for skyldneren. Skyldneren gis omtrent to uker til å inngi et svarskrift.

Under den innledende høringen baserer retten sine vurderinger på partenes skriftlige innlegg og støttedokumentasjon. Deretter innkaller retten partene for å høre deres argumenter og ta stilling til bevisenes relevans. I denne innledende fasen, og med dommerens bistand, har partene mulighet til å løse tvisten gjennom mekling og dermed bevare forretningsforholdet.

Dersom tvisten fortsatt er uavklart etter denne innledende høringen, avholdes en fullstendig rettssak for førsteinstansretten (Käräjäoikeus), bestående av mellom én og tre dommere, avhengig av sakens kompleksitet. Under denne høringen gjennomgår dommeren det fremlagte bevismaterialet og hører partenes vitner. Partene fremfører deretter sine endelige krav, før dommeren avsier dommen, vanligvis innen 14 dager.

Den tapende parten er ansvarlig for hele eller deler av saksomkostningene (avhengig av dommen) som den vinnende parten har pådratt seg. Gjennomsnittlig tid for å oppnå en fullbyrdelsesordre er omtrent 12 måneder. Ubestridte krav i Finland kan normalt ta mellom tre og seks måneder å behandle. Omstridte krav og den påfølgende rettsbehandlingen kan ta opptil ett år.

Handelsrettssaker behandles vanligvis av sivile domstoler, selv om en markedsdomstol (Markkinaoikeus) i Helsinki har fungert som en egen enhet siden 2002, etter en sammenslåing av konkurranserådet og den tidligere markedsdomstolen.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En dom kan fullbyrdes i femten år så snart den er rettskraftig. Dersom skyldneren ikke etterkommer dommen, kan kreditor få den fullbyrdet av en namsmann, som vil forsøke å inngå en avdragsavtale med skyldneren eller fullbyrde dommen gjennom beslag av eiendeler.

Når det gjelder utenlandske kjennelser, har Finland, siden landet er medlem av EU, innført fullbyrdelsesmekanismer som gjelder for rettsavgjørelser fra andre EU-medlemsstater, for eksempel EU-betalingspålegget og den europeiske fullbyrdelsesordren. For dommer avsagt av land utenfor EU må det land som har avsagt dommen være part i en bilateral eller multilateral avtale med Finland.

Insolvensbehandling

UTENOM RETTSLIGE FORHANDLINGER

Finsk lovgivning inneholder ingen spesifikke regler for utenrettslige forlik. Forhandlinger mellom kreditorer og skyldnere foregår uformelt. Dersom det oppnås enighet, må avtalen likevel godkjennes av retten.

OMSTRUKTURERINGSPROCEDYRER

Målet med restrukturering er å la et insolvent selskap fortsette driften gjennom administrasjon, med tanke på at hvis selskapet er i stand til å fortsette sin virksomhet, vil det kunne tilbakebetale en større del av gjelden enn det som ville vært mulig i tilfelle selskapet gikk konkurs. Innledningen av denne prosessen utløser et automatisk moratorium, som gir selskapet beskyttelse mot kreditorene.

Styret beholder sin beslutningsmyndighet, men bobestyreren har rett til å kontrollere visse aspekter av selskapets drift, herunder opptak av ny gjeld og tilsyn med eierskifter.

AVVIKLING

Når skyldnere ikke er i stand til å betale gjelden sin ved forfall, og denne manglende evnen ikke er midlertidig, settes de i likvidasjon. Når retten godtar en likvidasjonsbegjæring, erklæres skyldneren konkurs. Det utnevnes en bobestyrer, og det fastsettes en frist for kreditorene til å fremme sine krav. Bobestyreren utarbeider deretter et forslag til fordelingsplan, mens kreditorene fører tilsyn med salget av boet og fordelingen av salgsinntektene.

Sist oppdatert: mars 2025