New Zealand

Økonomien er i bedring, men risikoer påvirker utsiktene

Den økonomiske veksten kom tilbake i 2025 etter at landet hadde opplevd en bekymringsfull resesjon. Økonomisk aktivitet falt med 0,5 % i 2024 på grunn av stramme finansielle forhold som påvirket investeringer og (høyt gjeldsatte) husholdninger, mens handelsresultatene var svake som følge av lav vekst i Kina, landets viktigste eksportmarked. I tillegg førte vinterens energikrise til at mange bedrifter måtte innstille driften på grunn av skyhøye strømpriser. Samtidig har produktiviteten falt ytterligere, noe som har økt enhetsarbeidskostnadene og lagt ytterligere press på bedriftenes marginer.

Økonomien tok seg opp i 2025, drevet av fortsatt bedring i turismen (rundt 6 % av BNP) og den pengepolitiske lettelsen som ble innledet av Reserve Bank of New Zealand (RBNZ) i august 2024, noe som støtter investeringer og husholdningenes forbruk. I første kvartal 2025 nådde antallet utenlandske besøkende 94 % av nivået fra før covid-19 (2019) i samme periode, og tiltak som lempede visumkrav bør støtte turismen ytterligere. Samtidig har RBNZ, etter å ha økt den offisielle styringsrenten (OCR) til 5,5 % i 2023 – det høyeste nivået siden 2008 – kuttet den seks ganger siden august 2024, til sammen 225 basispunkter (per juni 2025). Lavere inflasjon og stigende arbeidsledighet har ført til pengepolitisk lettelse, i lys av RBNZs doble mandat om å stabilisere inflasjonen rundt 2 % og støtte maksimal bærekraftig sysselsetting. Til tross for at inflasjonen økte til 2,5 % i 1. kvartal 25, ligger den fortsatt innenfor RBNZs målområde (1–3 %), og vanskelighetene med å komme seg ut av resesjonen tyder på utsikter til ytterligere kutt. I denne sammenhengen kan nedgangen i boligbyggingen som ble observert i 2024, ta slutt fra og med 2026, ettersom sektoren viste tegn til stabilisering tidlig i 2025. Det er mindre mangel på arbeidskraft (delvis takket være en økning i nettoinnvandringen), og kostnadspresset (materialer, lånekostnader) har lettet. Den oppadgående trenden i den økonomiske aktiviteten bør fortsette inn i 2026, selv om det er risikoer som skaper usikkerhet rundt utsiktene.

Handelsrestriksjoner skaper usikkerhet rundt øyas økonomiske oppgang. Gitt New Zealands relativt små bidrag til USAs handelsunderskudd, har landet kun fått en preferansetoll på 10 %. Men ettersom tollsatsene sannsynligvis vil bli veltet over på amerikanske forbrukere, kan de føre til prisøkning på de amerikanske markedene og dermed påvirke etterspørselen etter newzealandske produkter. Visse sektorer er spesielt utsatt på grunn av sin eksponering mot det amerikanske markedet, særlig meieriprodukter, kjøtt og vin. I tillegg kan New Zealands økonomi bli påvirket av indirekte effekter, særlig på grunn av en nedgang i den globale veksten, og spesielt i Kina, som er landets viktigste eksportmarked etter USA.

Vedvarende budsjettunderskudd

Selv om det forventes økte skatteinntekter i budsjettet for 2025, som avsluttes i juni 2026, forventes utgiftsøkningen å bli større. Følgelig forventes underskuddet i driftsbalansen eksklusive gevinster og tap (OBEGAL eller budsjettbalanse) å øke noe, og regjeringen forutser en tilbakevending til et balansert budsjett i 2028. For å stimulere bedriftenes investeringer og takle fallende produktivitet har regjeringen til hensikt å innføre et skattefradrag på 20 % for nye produksjonsmidler (maskiner, verktøy og utstyr). Dette vil redusere potensielle skatteinntekter, men bortsett fra det forblir det finanspolitiske rammeverket stabilt. Følgelig bør den forventede økonomiske oppgangen øke skattegrunnlaget og dermed bidra til høyere skatteinntekter. I tillegg er helse, infrastruktur, utdanning, forsvar samt lov og orden blant sektorene som vil motta en betydelig andel av de nye utgiftene. Et annet sentralt budsjettiltak er å gjennomføre endringer i KiwiSaver-systemet, som er utformet for å oppmuntre newzealendere til å investere i møte med stigende levekostnader. Endringene omfatter en økning i standardbidragssatsen for arbeidstakere og arbeidsgivere, noe som mer enn vil oppveie nedgangen i statens bidrag. Disse endringene bør støtte den lokale økonomien, ettersom KiwiSaver-midlene investeres i newzealandske eiendeler.

New Zealands underskudd på driftsbalansen har hatt en tendens til å avta de siste årene, etter å ha nådd en topp i 2022 på grunn av en drastisk økning i de globale råvareprisene. Trenden med lavere underskudd på driftsbalansen forventes å fortsette i 2025. Underskuddet på varehandelen bør fortsette å avta på grunn av det forventede globale fallet i råvarekostnadene, noe som innebærer et nedadgående press på importprisene. I tillegg vil amerikanske handelsbarrierer trolig utløse et globalt fall i vareprisene i jakten på alternative markeder. Dette oppveies imidlertid delvis av eksporten, som påvirkes av svak global etterspørsel i en situasjon med økte handelsspenninger, samt av RBNZs pengepolitiske lettelser, som har skapt press for valutasvekkelse og dermed oppadgående press på importprisene. Samtidig bør underskuddet på tjenestebalansen fortsette å avta og kan til og med bli et overskudd takket være oppgangen i innkommende turisme. Underskuddet på driftsbalansen finansieres tradisjonelt av finans- og kapitalinnstrømninger, både i form av direkteinvesteringer og porteføljeinvesteringer. Valutareservene, som i 2024 utgjorde om lag fire måneders import, kan også bidra til finansieringen. Risikoen knyttet til en mulig uttømming av valutareservene er begrenset, ettersom landets utenlandsgjeld (86 % av BNP, hvorav den statlige delen utgjør 45 % av BNP) hovedsakelig er denominert i lokal valuta.

Politikken svinger mot høyre

Valget i oktober 2023 resulterte i en relativ seier for Nasjonalpartiet, ledet av Christopher Luxon, som fikk 38,1 % av stemmene. Med bare 48 av totalt 123 seter klarte ikke Nasjonalpartiet å regjere alene og dannet en koalisjon med ACT-partiet (11 seter) og New Zealand First (8 seter). Høyrefløyens maktovertakelse representerer et viktig vendepunkt i landets politikk og avslutter det venstreorienterte Arbeiderpartiets seks år lange regjeringsperiode. Den regjerende koalisjonen forsøker å reversere mange av Arbeiderpartiets politiske tiltak, blant annet maorienes privilegier og rettigheter, progressive sosiale reformer og miljøreguleringer.

På den diplomatiske scenen utgjør rivaliseringen mellom USA og Kina en utfordring for New Zealand. Washington er en langvarig partner i diplomatiske og sikkerhetsmessige allianser. Samtidig er Beijing den desidert største eksportdestinasjonen for New Zealand. I et forsøk på å opprettholde et godt forhold til begge landene besøkte tidligere statsminister Hipkins Kina i juni 2023. Likevel har den geopolitiske orienteringen under den nye koalisjonen skiftet i retning av tettere bånd med vestlige allierte (Five Eyes-alliansen og AUKUS). Videre kan utnevnelsen av Winston Peters, leder av New Zealand First og en kritiker av Beijing, til utenriksminister føre til en avkjøling i forholdet mellom de to landene.

Betaling

De viktigste betalingsmåtene i New Zealand er kort (debetkort og kredittkort) og elektroniske debet- eller kredittbetalinger (direkte debitering og kreditering, automatiske regningsbetalinger og elektroniske overføringer). Det har vært en rask økning i bruken av kontaktløse betalinger, mobilbaserte applikasjoner og betalinger via internett. Selv om kontanter fortsatt spiller en viktig rolle, er bruken av dem i betydelig tilbakegang, og bruken av sjekker ble halvert mellom 2013 og 2016. Bankoverføringer og SWIFT-overføringer er de mest brukte betalingsmetodene for innenlandske og internasjonale transaksjoner. De fleste av New Zealands banker er tilknyttet SWIFT-nettverket.

Inkasso

0

Inkassoprosessen starter vanligvis med at det sendes et kravbrev, der kreditor underretter skyldneren om betalingsforpliktelsene (inkludert eventuelle avtalte renter) med en frist for betaling.

FORHANDLINGER OM SUMMARISK DOM

Dersom kreditor ikke mottar betaling etter å ha sendt et kravbrev, er et mulig neste skritt å innlede en summarisk domsprosess. Denne prosedyren er ment for situasjoner der skyldneren ikke har noe forsvar mot kravet. Det kan sendes inn en begjæring til tingretten eller lagmannsretten, avhengig av kravets verdi. Tingretten har jurisdiksjon til å behandle saker med krav opp til 350 000 NZD, mens lagmannsretten vanligvis behandler saker med krav over 350 000 NZD. Det må inngis en saksanmeldelse sammen med en varsel om saksbehandling, en begjæring om summarisk dom og en støttende erklæring fra kreditor (eller, i tilfelle et selskap, en person med personlig kjennskap til fakta som er autorisert til å avgi en erklæring på vegne av selskapet), som redegjør for fakta i kravet. En summarisk dom innebærer vanligvis en rettshøring som varer omtrent én dag (hvis skyldneren fremfører et forsvar), der bevisene fremlegges i form av en erklæring i stedet for å kreve vitner. Hvis søknaden innvilges, kan retten avsige en dom til fordel for kreditor. Dersom søknaden ikke bestrides, kan det avsies en dom ved uteblivelse til fordel for kreditor, uten at det er behov for en fullstendig rettshøring, selv om det vil være nødvendig å møte i retten for å innlede saken. Dersom saksøkte kan fremlegge et holdbart forsvar, kan retten avslå begjæringen om summarisk dom og henvise saken til behandling som en ordinær sak.

ORDINÆR RETTSSAK

Vanlig rettssak benyttes når summarisk dom ikke er mulig fordi skyldneren har fremført et reelt forsvar, eller hvis summarisk dom ikke innvilges. Vanlig rettssak innledes ved å inngi en saksanmeldelse og et søksmål. Avhengig av kravets verdi (som beskrevet ovenfor) kan denne saken behandles i tingretten eller lagmannsretten. I motsetning til summarisk dom kan en ordinær sak med forsvar innebære ytterligere prosesser, som bevisopptak, bevisføring og midlertidige begjæringer, eller fremleggelse av bevisdokumenter, avhengig av sakens art.

ANKE

High Court behandler anker fra District Court. Appelldomstolen har jurisdiksjon til å behandle anker fra høyesterett. Anker er generelt begrenset til rettsspørsmål. Anker til den høyeste ankedomstolen i New Zealand, Høyesterett, kan kun behandles med tillatelse fra denne domstolen. Tillatelse vil bli gitt dersom Høyesterett er overbevist om at det er nødvendig av hensyn til rettferdighet å behandle anken.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Dersom retten feller dom til fordel for kreditor, det ikke foreligger noen ankemulighet, eller alle ankemuligheter er uttømt, kan kreditor søke Høyesterett eller tingretten (avhengig av kravets verdi som beskrevet ovenfor) om tvangsfullbyrdelse. Dette kan omfatte trekk i skyldnerens lønn eller ytelser (hvis skyldneren er en privatperson), beslag av eiendom, tredjepartsbeslag eller å legge pant i skyldnerens eiendom. Utenlandske dommer må først anerkjennes av retten i henhold til loven om gjensidig fullbyrdelse av dommer fra 1934 (Reciprocal Enforcement of Judgments Act 1934) eller sedvaneretten.

Insolvensbehandling

KONKURS

Dersom kreditor ikke mottar betaling etter å ha oppnådd en dom mot en skyldner, og skyldneren er en privatperson, kan kreditor utstede et konkursvarsel som forkynnes for skyldneren. Dersom skyldneren unnlater å etterkomme et konkursvarsel, anses dette i lovens forstand som en konkurshandling.

LOVPÅLAGT KRAV

Dersom skyldneren ikke betaler i henhold til betalingspåminnelsen, og skyldneren er et selskap, kan kreditor som et ytterligere potensielt tiltak utarbeide og forkyne et lovbestemt krav om den utestående gjelden. Dette kan brukes som et alternativ til summarisk dom eller ordinær saksbehandling. Et lovbestemt krav kan kun utstedes dersom det ikke foreligger noen vesentlig tvist om gjelden. Når det lovbestemte kravet er forkynt for skyldneren, har skyldneren 15 virkedager på seg til å betale gjelden eller inngå en betalingsavtale som kreditor godtar. Dersom det skyldnerfirmaet ikke betaler i henhold til det lovbestemte kravet, har kreditor ytterligere 30 virkedager på seg til å innlede likvidasjonsbehandling mot det skyldnerfirmaet, ved å bruke manglende etterlevelse av det lovbestemte kravet som bevis på skyldnerens manglende evne til å betale sine forfalte gjeldsforpliktelser. Et skyldnerforetak kan imidlertid søke om å få det lovbestemte kravet opphevet innen 10 virkedager etter at det er forkynt. Retten kan oppheve det lovbestemte kravet dersom det foreligger en vesentlig tvist om hvorvidt gjelden er forfalt, dersom det skyldnerforetaket har et motkrav, en motregning eller et motkrav, eller dersom det foreligger andre tilstrekkelige grunner til å gjøre dette.

KONKURS

Likvidasjon innebærer realisering og fordeling av et skyldnerforetaks eiendeler når selskapet er insolvent eller ikke forventer å fortsette driften. Det utnevnes en likvidator for selskapet, som overtar ledelsen av selskapet, realiserer dets eiendeler, betaler kreditorene og fordeler restbeløpet til aksjonærene.

KREDITORFORLIK

Det finnes to mulige former for kreditoravtale: enten en uformell avtale mellom skyldner og kreditor, eller en formell kreditoravtale i henhold til selskapsloven av 1993. Et formelt kreditorforlik er en bindende avtale mellom et gjeldsselskap og dets kreditor(er) om betaling av gjelden, med vilkår og betingelser som er mindre strenge enn kreditorenes strenge juridiske rettigheter. Et forlik kan innebære betalinger over tid, utsatte betalinger eller å akseptere et lavere beløp som full og endelig oppgjør av gjelden. Når et kreditorforlik er godkjent av det nødvendige flertallet av kreditorene eller av retten, er forliket bindende for alle kreditorene. En tilsvarende prosedyre finnes for privatpersoner i henhold til insolvensloven av 2006.

FRIVILLIG ADMINISTRASJON

Det gjeldsbelagte selskapet kan gå inn i frivillig administrasjon for å forsøke å maksimere sjansene for at et insolvent selskap kan fortsette driften, eller, dersom dette ikke er mulig, for å sikre kreditorene et bedre utbytte enn ved umiddelbar likvidasjon. Dette styrker den eksisterende forliksprosedyren som et alternativ til likvidasjon, ved å innføre et moratorium som hindrer kreditorene i å iverksette tiltak for å håndheve sine fordringer.

Sist oppdatert: juni 2025