Den 27. juli 2025 kunngjorde Donald Trump og Ursula von der Leyen en avtale som innfører en grunnleggende tollsats på 15 % for de fleste europeiske produkter som importeres til USA. Dette ubalanserte kompromisset unngår det verste scenariet, men svekker samtidig europeisk konkurranseevne ytterligere.
Den nye satsen på 15 % vil gjelde for rundt 70 % av EUs eksport til USA. Kompromisset avverger trusselen om en 30 % toll som USAs president tidligere hadde varslet, men ligger fortsatt langt over den gjeldende satsen på 1,2 % fra 2024. EU har også forpliktet seg til å investere 600 milliarder dollar i USA og kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar over tre år – forpliktelser som det nå stilles spørsmål ved når det gjelder gjennomførbarhet.
Europa er like godt – eller bedre – stilt enn konkurrentene
Til tross for sin ubalanserte karakter gir avtalen EU en relativt privilegert posisjon. Kun Storbritannia får mer fordelaktig behandling, mens Japan også vil møte 15 % toll, Indonesia og Filippinene 19 %, og Vietnam 20 %. For land uten avtale – som Canada, Mexico, Sør-Korea og Brasil – truer Trump med tollsatser fra 25 % til 50 %.
Denne "rangeringen" av USAs handelspartnere bekrefter Trump-administrasjonens strategi for bilaterale forhandlinger, som favoriserer maktbalanse mellom to parter fremfor multilaterale avtaler.
Europeiske bedrifter står overfor en konkurransemessig utfordring
Avtalen vil ramme europeiske bedrifter hardt, særlig innen flere nøkkelsektorer. Stålindustrien forblir underlagt 50 % toll, mens bil-, kjemi- og maskinindustri nå møter 15 %. For bilindustrien, som allerede er svekket av kinesisk konkurranse, utgjør denne avgiften en ytterligere belastning i et viktig amerikansk marked.
Utfordringen blir enda større ettersom euroen har styrket seg med 13 % mot dollaren siden januar, noe som ytterligere svekker europeisk konkurranseevne. Den økonomiske effekten av disse tollene avhenger i stor grad av hvem som bærer kostnaden gjennom verdikjeden – fra europeiske eksportører (og deres leverandører) til amerikanske forbrukere. Nylige undersøkelser fra de regionale bankene i Federal Reserve tyder på at amerikanske bedrifter og forbrukere absorberer nærmere 90 % av de økte kostnadene som følge av tolløkningene. Likevel, for enkelte produkter som lett kan erstattes, kan effekten bli større for europeiske eksportører. Evnen til å absorbere tollkostnadene virker allerede begrenset i sektorer som stål, kjemikalier og bilindustri.
En defensiv strategi i møte med europeisk splittelse
EUs aksept av en ugunstig avtale kan forklares med ønsket om å unngå det verste og gjenopprette en viss handelsmessig stabilitet. Den gjenspeiler også interne splittelser i Europa. Eksporterende land (Tyskland, Italia, Irland) og østeuropeiske nasjoner, som er bekymret for de geopolitiske konsekvensene, presset på for et raskt kompromiss fremfor å risikere eskalering.
EU bevarer dermed tilgangen til sitt viktigste ikke-europeiske marked (20 % av eksporten, ekskludert handel innen EU), men dette skjer på bekostning av konkurranseevnen og med økonomiske forpliktelser som det er usikkert – eller til og med umulig – å oppfylle.
