Storbritannia

Gradvis vekst takket være offentlige utgifter

Den britiske økonomien forventes å vokse i et moderat tempo i 2025, drevet av økt forbruk i husholdningene samt økte offentlige utgifter og investeringer. Selv om arbeidsledigheten forventes å stige noe, bør sterk nominell lønnsvekst bidra til å opprettholde kjøpekraften. En fornyet økning i inflasjonen kan imidlertid undergrave noen av disse gevinstene og begrense Bank of Englands mulighet til å senke rentene mer aggressivt. Likevel forventes rentene å falle, og styringsrenten vil trolig ligge nærmere 4 % ved årets slutt.

Offentlige utgifter og investeringer vil være sentrale vekstdrivere, og høstbudsjettet innebærer økte løpende utgifter samt utvidelse av planlagte infrastruktur- og boligprosjekter, støttet av politiske endringer. Imidlertid finansieres mye av denne stimulansen gjennom høyere selskapsskatt, noe som kan legge en demper på private investeringer. Samtidig forventes eksporten å oppleve en beskjeden oppgang, drevet av sterkere tjenesteeksport, mens vareeksporten fortsatt er hemmet av svak etterspørsel fra Storbritannias viktigste handelspartnere, EU og USA.

Antallet konkurser blant bedrifter falt med nesten 5 % i 2024, men er fortsatt høyt, også blant eldre, mer etablerte selskaper. Selv om konkursnivået forventes å stabilisere seg eller avta noe i 2025, sliter mange bedrifter fortsatt med høye kostnader – særlig for arbeidskraft og energi – noe som utgjør en nedside-risiko for utsiktene.

Den stramme offentlige finanssituasjonen bør forbedres noe

I 2025 forventes det at budsjettunderskuddet vil reduseres noe, drevet av økte skatteinntekter fra høyere lønninger og skatteøkninger (som for eksempel arbeidsgiveravgiftene). Offentlige utgifter vil imidlertid øke, slik det ble skissert i høstbudsjettet, og finansieres delvis gjennom disse skatteøkningene og ytterligere låneopptak. Som et resultat av dette forventes det at den offentlige gjelden som andel av BNP vil fortsette sin oppadgående trend. Bank of England forventes å fortsette med kvantitativ stramming i 2025, og redusere sine beholdninger av statsobligasjoner med ytterligere 100 milliarder GBP mellom september 2024 og september 2025. Dette vil hovedsakelig skje ved å la obligasjonene forfalle i stedet for gjennom aktive salg, og rundt 80 milliarder GBP i obligasjoner forfaller i løpet av perioden.

Storbritannias underskudd på driftsbalansen forventes å vise en viss forbedring i 2025, ettersom det vedvarende overskuddet i tjenestesektoren delvis oppveier det vedvarende underskuddet i varehandelen. Tjenesteeksporten vil trolig forbli sterk, støttet av Storbritannias globale styrke innen finans og profesjonelle tjenester, samt en gunstig valutakurs på grunn av en sterk dollar. Samtidig forventes økt privat forbruk å føre til høyere import. Den gradvise innføringen av grensekontroller i 2024 – inkludert fysiske inspeksjoner og deklarasjoner – sammen med full implementering av kontroller av levende dyr, inn- og utreisesystemet (EES) og ETIAS i 2025, forventes å skape en viss friksjon og øke handelskostnadene mellom Storbritannia og EU. Den samlede økonomiske virkningen vil imidlertid trolig være begrenset.

En travel lovgivningsagenda i 2025

Labour-regjeringen står overfor en nedgang i populariteten, og ferske meningsmålinger viser et fall på 10 poeng når man sammenligner begynnelsen av 2025 med valget i juli 2024, og statsminister Keir Starmers netto godkjenningsgrad har falt fra +28 etter valget til -32. Til tross for dette har Labour fortsatt et komfortabelt flertall på over 75 seter i parlamentet. Regjeringen har en travel lovgivningsagenda i 2025, som blant annet omfatter en arbeidsmarkedsreform, et oppdatert planleggingslovforslag og den endelige industristrategien (sammen med en gjennomgang av utgiftene). Mens arbeidsmarkedsreformene forventes å øke bedriftenes kostnader, kan planlovforslaget og industristrategien bidra til å øke investeringene og den økonomiske aktiviteten – selv om det er mer sannsynlig at det vil gi noen betydelig effekt fra og med 2026 enn på svært kort sikt.

Storbritannia navigerer også i et stadig mer komplekst geopolitisk landskap, der landet balanserer forholdet til USA samtidig som det søker tettere bånd til EU. I motsetning til mange andre land har Storbritannia en relativt balansert varehandel med USA, med eksport hovedsakelig innen tjenester, noe som gjør landet mindre utsatt for potensielle tollsatser. Regjeringen er imidlertid opptatt av å styrke handels- og sikkerhetsbåndene med begge partnere, og et styrket forsvarssamarbeid forventes å fungere som et symbol på forbedrede forhold mellom Storbritannia og EU. Dette skjer på et avgjørende tidspunkt, ettersom Storbritannia skal øke forsvarsutgiftene i løpet av de neste årene.

Betaling

Sjekker brukes fortsatt til innenlandske og internasjonale kommersielle betalinger, selv om veksler og remburser foretrekkes ved internasjonale transaksjoner. Bankoverføringer – særlig SWIFT-overføringer – brukes også ofte og anses som en rask og pålitelig betalingsmåte. Direktebelastninger og faste oppdrag anerkjennes også som praktiske løsninger for å foreta regelmessige eller forventede betalinger, og er særlig utbredt i innenlandske transaksjoner. Det er akseptabelt å utstede fakturaer både før og etter levering av varer eller tjenester.

Inkasso

MINNELIG FASE

Inkassoprosessen starter vanligvis med at skyldneren får tilsendt et betalingskrav, etterfulgt av en rekke ytterligere skriftlige henvendelser, telefonsamtaler og (hvis gjeldens størrelse tillater det) personlige besøk og møter med skyldneren. Innkrevingsprosessen er utformet som en rekke trinn, som starter med en minnelig (præ-rettslig) innkrevingsfase og eskalerer til rettssaker dersom skyldneren ikke oppfyller sine forpliktelser.

RETTSSAK

Fylkesretten har kun sivil jurisdiksjon. Dommerne behandler krav om inkasso, personskade, kontraktsbrudd vedrørende varer eller eiendom, tilbakeføring av eiendom og familierettslige saker (som skilsmisse og adopsjon). Saker med en verdi på under 25 000 GBP (eller under 50 000 GBP for personskadesaker) må ha sin første høring i County Court.

High Court har sitt sete i London, men har også provinsdistrikter kjent som «District Registries» over hele England og Wales. Den har tre avdelinger: Queen’s Bench Division, Chancery Division og Family Division.

Appellretten har to avdelinger – Civil Division og Criminal Division.

Supreme Court består av en president, en visepresident og tolv profesjonelle dommere.

Hurtigbehandling (summarisk dom)

For å søke om en summarisk dom må saksøker skaffe seg et søknadsskjema fra retten. Dette skal støttes av en redegjørelse der saksøker redegjør for hvorfor han mener at det bør gis en summarisk dom – enten fordi saksøkte ikke har noen reell utsikt til å forsvare seg med hell mot kravet, eller fordi det ikke er noen grunn til at saken skal avgjøres ved en fullstendig rettssak.

En kopi av denne redegjørelsen blir forkynt for motparten syv dager før høringen om summarisk dom. Motparten har også mulighet til å fremlegge en redegjørelse, men denne må sendes inn senest tre dager før høringen. Saksøker kan ikke søke om summarisk dom før skyldneren enten har returnert et bekreftelsesskjema for forkyntelse eller har inngitt et svarskrift. Dersom retten er enig med saksøker, vil den avsige en dom til saksøkers fordel. Søknaden vil bli avvist dersom retten ikke er enig med saksøker.

Vanlig saksbehandling

Det er nå identiske prosedyrer og jurisdiksjoner for County Court og High Court. Det er opprettet en rekke «spor» for rettssaker, hver med sine egne prosessuelle tidsplaner. Krav blir tildelt et spor av en prosessdommer, i henhold til deres økonomiske verdi. Det finnes forhandlingsprosesser som må følges før en rettssak innledes. Disse prosessene er utformet for å oppmuntre de berørte partene til å løse tvister uten behov for rettssaker, og dermed minimere kostnader og tid brukt i retten.

Saksbehandlingen starter formelt når saksøker (tidligere «plaintiff») sender inn et saksskjema til County Court eller High Court. Alle detaljer om klagen fremgår av «Particulars of Claim», som vanligvis er et eget dokument som følger med saksskjemaet. Kravskjemaet må forkynnes for saksøkte av retten eller av saksøker. Saksøkte kan deretter svare på kravskjemaet innen 14 dager etter forkynnelsen. Det avtales en fristforlengelse på 28 dager for at saksøkte skal kunne inngi et svarskrift og/eller et motkrav. Når disse formelle dokumentene er utvekslet, pålegger retten begge parter å fylle ut et «Allocation Questionnaire» (tildelingsskjema).

Frysningsordre (tidligere Mareva-pålegg)

En frysingsordre (eller frysingspålegg) er en spesiell midlertidig kjennelse som hindrer saksøkte i å avhende eiendeler eller føre dem ut av landet. En av betingelsene for å innvilge en slik kjennelse er ofte at søkeren skal betale alle kostnader til den personen kjennelsen er rettet mot, dersom den viser seg å være uberettiget. Det kan ta 18–24 måneder før det foreligger en dom i en typisk kommersiell tvist, regnet fra det tidspunktet rettssaken først ble innledet.

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Det finnes en rekke tvangsfullbyrdelsesmekanismer. Disse inkluderer «Warrant of Execution» (som gir en fogd ved County Court rett til å kreve betaling fra skyldneren) og «Writ of Fieri Facias» for gjeld som overstiger 600 GBP, der en tvangsfullbyrdelsesbetjent ved High Court kan beslaglegge varer til en verdi som tilsvarer den dømmede gjelden (for senere salg på auksjon og motregning mot det skyldige beløpet).

Som medlem av Den europeiske unionen har Storbritannia innført flere tvangsfullbyrdelsesmekanismer for avgjørelser truffet i andre EU-land. Disse omfatter EU-betalingspålegg som kan fullbyrdes direkte i nasjonale domstoler, samt den europeiske tvangsfullbyrdelsesordren for ubestridte krav. Dommer avsagt i land utenfor EU anerkjennes og fullbyrdes dersom det utstedende landet har en avtale med Storbritannia. Dersom det ikke foreligger en slik avtale, er det fastsatt en exequatur-prosedyre i engelsk internasjonal privatrett.

Insolvensbehandling

ADMINISTRASJON

Administrasjon er ment som en redningsmekanisme som gjør det mulig for selskaper (der det er mulig) å fortsette sin virksomhet. Prosedyren innledes enten ved å søke domstolen om en administrasjonskjennelse, eller ved å sende inn dokumenter til domstolen som bekrefter utnevnelsen av en administrator utenfor retten.

SELSKAPETS FRIVILLIGE ORDNING (CVA)

CVA er en uformell, men bindende avtale mellom et selskap og dets usikrede kreditorer, der selskapets gjeld reforhandles. Den kan brukes til å unngå eller støtte andre insolvensprosedyrer, som forvaltning eller likvidasjon. Den fastsetter en restruktureringsplan som krever støtte fra kreditorer som er uenige.

KREDITOROPPGJØR

Kreditorenes ordning er et rettsgodkjent kompromiss eller en ordning mellom et selskap som er gjeldsforpliktet og alle kategorier av dets kreditorer, med sikte på omorganisering eller omlegging av gjelden. Det er ikke en insolvensprosedyre og innebærer ikke et moratorium på kreditorers rettslige tiltak. Den kan imidlertid gjennomføres i forbindelse med formelle insolvensprosedyrer (administrasjon eller likvidasjon). Den kan også gjennomføres på egen hånd av selve gjeldsselskapet.

KONKURSFORVALTNING

Det finnes tre typer bobestyrere. Den første av disse er en bobestyrer utnevnt med lovfestede fullmakter. Den andre typen bobestyrer er en som er utnevnt i henhold til vilkårene i en fast pant eller en sikkerhetsavtale. Den tredje kategorien er en administrator (som er utnevnt i henhold til vilkårene i en flytende pant i hele eller en vesentlig del av det gjeldsbelagte selskapets eiendom).

AVVIKLING

Et selskap kan gå inn i frivillig eller tvungen likvidasjon. Frivillig likvidasjon kan enten være en «frivillig likvidasjon initiert av medlemmene» eller en «frivillig likvidasjon initiert av kreditorene». Begge disse prosedyrene igangsettes av selskapet selv, ved at det vedtas en beslutning under et medlemsmøte. Selskapet avslutter deretter sin virksomhet, og en likvidator samler inn selskapets eiendeler og fordeler inntektene til kreditorene for så langt det er mulig å dekke selskapets forpliktelser.

Sist oppdatert: mars 2025