Historisk lav vannstand i Rhinen og Donau forstyrrer godstransporten, skaper utfordringer for deler av energiinfrastrukturen og øker presset på flere europeiske industrisektorer. Vannstanden forventes å forbli lav på kort sikt, og konsekvensene kan vedvare de kommende månedene og påvirke veksten i de mest utsatte økonomiene.
Nøkkeltall
- 8 cm: Vannstanden i Rhinen ved Kaub falt til bare 8 cm den 18. august. Det er godt under grensen på 78 cm, hvor det innføres begrensninger på skipstrafikken, og under den tidligere historiske bunnoteringen på 25 cm fra 2018.
- 20 %: I begynnelsen av august fraktet lekterne på Rhinen bare rundt 20 prosent av sin vanlige last.
- 72 %: Rhinen står for 60 prosent og Donau for 12 prosent av den samlede godstransporten på Europas indre vannveier.
- Opptil 0,4 prosentpoeng lavere vekst: Under den forrige perioden med svært lav vannstand i 2018 ble veksten i Tysklands bruttonasjonalprodukt redusert med mellom 0,3 og 0,4 prosentpoeng.
Historisk lav vannstand i europeiske elver
Europa har i flere måneder vært preget av svært varmt og tørt vær, noe som har redusert vannføringen i mange elver betydelig. Konsekvensene er særlig tydelige i Rhinen og Donau, som er to strategisk viktige vannveier for transport og økonomisk aktivitet i Europa. I begynnelsen av august nådde vannstanden i Rhinen et nytt historisk bunnivå ved målestasjonen i Kaub i Tyskland. Også flere deler av Donau i Ungarn og Romania har registrert vannstander som aldri tidligere er målt.
Situasjonen har ikke bare miljømessige konsekvenser, men får nå også merkbare økonomiske konsekvenser. Den lave vannstanden påvirker varetransporten og driften ved enkelte energianlegg direkte, og dermed også aktiviteten i industrisektorer som er avhengige av denne infrastrukturen.
En logistikkrise som truer forsyningskjedene
Selv om transport på indre vannveier bare utgjør en mindre andel av den samlede godstransporten i Europa, spiller den en strategisk rolle i flere av landene Rhinen og Donau renner gjennom. I Tyskland transporteres 5,4 prosent av godset på indre vannveier, mens andelen i Romania er opptil 19,2 prosent.
Mulighetene for å flytte transporten over til andre transportformer er begrensede. Et elvefartøy kan frakte nærmere 2 000 tonn gods, sammenlignet med opptil 1 500 tonn for et godstog og bare 25 tonn for en tankbil.
Konsekvensene av den lave vannstanden er allerede tydelige, både når det gjelder transportvolumer og kostnader.
I begynnelsen av august kunne enkelte lektere på Rhinen bare frakte rundt 20 prosent av sin vanlige kapasitet. På enkelte deler av Donau har operatørene også måttet redusere lasten. På den rumenske delen av elven har reduksjonen vært på opptil 40 prosent.
Under den forrige store tørkeperioden i 2018 ble kostnadene for elvetransport 2,5 ganger høyere for tørrbulk og opptil 4,5 ganger høyere for flytende bulk. Økningen skyldtes lastebegrensninger og tillegg i prisene fra transportoperatørene.
Energisektoren i Sentral-Europa er også under press
Konsekvensene av tørken er ikke begrenset til transport. Donau spiller også en avgjørende rolle i kjølingen av enkelte kjernekraftverk. I Ungarn og Romania har den lave vannstanden allerede forstyrret driften ved kjernekraftverkene Paks og Cernavodă. Dette er de eneste kjernekraftverkene i de respektive landene, og de står for rundt 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Ungarn og 20,5 prosent i Romania
For å kompensere for redusert produksjon må operatørene importere strøm eller benytte gasskraftverk, som har høyere produksjonskostnader. Det er ingen umiddelbar risiko for omfattende strømbrudd, men situasjonen bidrar til høyere energiregninger og øker presset i de regionale energimarkedene. I Romania koster importert strøm for eksempel mellom to og to og en halv ganger så mye som strøm produsert i landet.
Myndighetene i Ungarn og Romania har allerede iverksatt tiltak for midlertidig å redusere strømforbruket hos enkelte store industribedrifter og dermed lette presset på systemet. Reduksjonene rammer særlig energiintensive industrier som bilindustrien, kjemisk industri og byggevareindustrien, og forventes å dempe industriaktiviteten i august.
Tysk kjemisk industri er særlig utsatt
Tysk kjemisk industri er i stor grad konsentrert langs Rhinen og er en av industrisektorene som er mest avhengig av elvetransport.
BASFs anlegg i Ludwigshafen illustrerer denne sårbarheten. Anlegget ligger sør for det kritiske punktet ved Kaub og frakter rundt 40 prosent av godset sitt med lektere. En ytterligere forverring av vannstanden kan skape flere forstyrrelser i forbindelsene til de store havnene i Amsterdam, Rotterdam og Antwerpen, som er avgjørende for selskapets forsyningskjede.
Situasjonen oppstår på et tidspunkt hvor tysk kjemisk industri allerede er svekket av høye energikostnader og redusert konkurransekraft. Produksjonen i sektoren har falt med rundt 20 prosent siden 2018.
Europeisk økonomi blir stadig mer sårbar
På kort sikt viser de hydrologiske prognosene bare en begrenset bedring i situasjonen. Perioden med sesongmessig lav vannstand i Rhinen varer normalt frem til høsten. Det tyder på at forstyrrelsene sannsynligvis vil fortsette de kommende ukene. På lengre sikt kan mindre snødekke, smeltende isbreer og flere ekstreme hetebølger føre til at slike hendelser blir vanligere.
Situasjonen understreker behovet for at bedrifter og offentlige beslutningstakere i større grad tar hensyn til klimarisiko i sine strategier for logistikk, industri og energi. For bedrifter som er avhengige av transport på indre vannveier, handler utfordringen ikke lenger bare om å håndtere én enkelt tørkeperiode. Den reiser også spørsmål om hvordan forsyningskjedene kan diversifiseres, og i hvilken grad virksomhetene er i stand til å håndtere hyppigere klimarelaterte forstyrrelser.
Den lave vannstanden i Rhinen og Donau viser at ekstreme værhendelser ikke lenger bare er et miljøproblem. De er i ferd med å bli en økonomisk faktor som kan påvirke logistikk, energi og industriaktivitet samtidig. Dagens situasjon er spesielt bekymringsfull fordi den har oppstått tidligere og med større intensitet enn i 2018, samtidig som den økonomiske veksten i Europa er svakere.
Eve Barré, økonom i Coface.
