Bygg og anlegg

Oppgangen i byggesektoren følger fortsatt den forventede utviklingen, men tidsrammen er blitt utsatt. Det forventes fortsatt at veksten vil komme tilbake i de utviklede økonomiene i 2027, men oppgangen har blitt langsommere og mer sårbar enn forventet. Høyere langsiktige renter, i tillegg til geopolitiske spenninger og stigende innsatskostnader, har svekket tilliten og forsinket investeringsbeslutninger både innen boligbygging og næringsbygging.

Boligbygging er fortsatt sektorens svakeste segment. Boligbyggingen er vedvarende hemmet av høye lånekostnader, svak kjøpekraft og forsiktig stemning blant utbyggere. Forholdene er særlig utfordrende i store, modne markeder som Frankrike, Tyskland, USA og Canada, selv om boligmangel fortsatt støtter aktiviteten i en rekke markeder, særlig Spania, Nederland og deler av Asia-Stillehavsregionen.

Infrastruktur og anleggsvirksomhet utgjør bransjens viktigste kilde til motstandskraft. Offentlige investeringer, infrastruktur, modernisering og langsiktige politiske prioriteringer fortsetter å støtte aktiviteten over hele verden. Etterspørselen drives i økende grad av fire strukturelle temaer: dekarbonisering, digitalisering, tilbakeføring av industri og forsvarsutgifter. Disse faktorene opprettholder prosjektporteføljene selv om de tradisjonelle byggemarkedene fortsatt er under press.

Kommersiell eiendom er i ferd med å komme seg, men utviklingen er ujevn. Investeringsaktiviteten har gradvis bedret seg, men sektoren er fortsatt svært segmentert. Kontormarkedet står fortsatt overfor strukturelle utfordringer knyttet til hybridarbeid og høy ledighet, særlig i USA. Derimot er etterspørselen etter førsteklasses kontoreiendommer fortsatt relativt robust, mens logistikk- og detaljhandelseiendommer fortsetter å prestere bedre enn det bredere markedet for kommersiell eiendom.

Produsenter av byggematerialer står overfor en vanskelig balansegang. Svakt etterspørsel etter bygg- og anleggsvirksomhet i Europa, Nord-Amerika og Kina har begrenset volumveksten, mens forstyrrelser knyttet til Midtøsten har økt kostnadene i flere forsyningskjeder. Samtidig må produsentene fortsette å investere i dekarbonisering og industriell modernisering, noe som skaper ytterligere press på lønnsomheten og kapitalallokeringen til tross for et generelt dempet markedsmiljø.

2027: Oppgangen i byggebransjen blir stadig utsatt

Det forventes fortsatt at den globale byggesektoren vil vende tilbake til vekst i de utviklede økonomiene mot slutten av 2026 og i 2027. Oppgangen viser seg imidlertid å være mer unnvikende og gradvis enn tidligere antatt. Optimismen som oppstod i begynnelsen av 2026 i de store markedene i Europa og Nord-Amerika har avtatt etter fornyede spenninger i Midtøsten. Den påfølgende økningen i langsiktige renter har strammet inn finansieringsvilkårene, noe som tynger både etterspørselen etter boliger og investeringene i næringseiendom.

Konflikten har også påvirket sektoren gjennom kostnadskanalen. Forstyrrelser i de globale forsyningskjedene har forsterket oppadgående prispress på innsatsvarer i byggebransjen, noe som påvirker både svært energiintensive materialer som sement, glass og bitumen, og produkter som er mer direkte utsatt for forstyrrelser i handelsrutene i Gulf-regionen, herunder aluminium og et bredt spekter av petrokjemiske derivater som brukes i isolasjon, maling og PVC-produkter. Kombinasjonen av høyere finansieringskostnader og fornyet kostnadspress har ytterligere svekket tilliten i hele bransjen.

Dette har som følge av dette kontinuerlig forsinket oppgangen i byggeaktiviteten. Bolig- og næringsbygging er fortsatt hemmet av stramme kredittvilkår, økt usikkerhet og dempet investeringslyst. Infrastruktur, offentlige anlegg og sivilingeniørvirksomhet utgjør imidlertid fortsatt en avgjørende kilde til motstandskraft. Investeringene i disse segmentene støttes av fire kraftige strukturelle drivkrefter som omformer etterspørselen etter bygge- og anleggsvirksomhet over hele verden: dekarbonisering, særlig i Europa, digitalisering, spesielt i USA, økonomisk avkobling og streben etter større industriell suverenitet i de store økonomiene, samt økende forsvarsutgifter. Til sammen opprettholder disse kreftene prosjektporteføljene, selv om de tradisjonelle konjunkturdrevne motorene i byggebransjen fortsatt er under press.

Boligbygging er fortsatt sektorens svakeste ledd

Boligbygging, den mest konjunkturfølsomme delen av byggebransjen, fortsetter å stabilisere seg globalt, men i et langsommere tempo enn forventet. Boliglånsrentene er fortsatt høye i hele EU på grunn av inflasjonsbekymringer utløst av geopolitiske spenninger. Den gradvise oppgangen i boliglånsutlån som ble observert tidligere i syklusen, har mistet fart, noe som forsinker forbedringer i antall byggetillatelser, igangsatte boligprosjekter og, til syvende og sist, omsetningen i byggebransjen.

Utfordringene er særlig akutte i store markeder som Frankrike og Tyskland, der boligbyggingen fortsatt er dempet og økonomiske vanskeligheter blant eiendomsutviklere fortsetter å tynge aktiviteten. Overføringsmekanismen er enkel: husholdningenes reduserte kjøpekraft reduserer etterspørselen, noe som igjen demper igangsettingen av nye prosjekter og forsinker oppgangen i sektoren som helhet. Det europeiske bildet er imidlertid langt fra ensartet. Noen markeder viser fortsatt bemerkelsesverdig motstandskraft, særlig Nederland og Spania, hvor vedvarende boligmangel fortsatt understøtter både etterspørselen og byggeaktiviteten.

I Nord-Amerika fortsetter boligbyggingen å miste fart. Både USA og Canada opplever svakere aktivitet innen nybygging av boliger, noe som gjenspeiles i færre byggetillatelser og færre igangsatte boligprosjekter, og som kommer til uttrykk gjennom fallende priser i nybyggsegmentet. Utsiktene er fortsatt usikre på begge sider av grensen. I USA har noe lavere boliglånsrenter bidratt til at selgere har vendt tilbake til markedet for eksisterende boliger, noe som dermed har forbedret tilbudssituasjonen og redusert den relative attraktiviteten til nybygg. Samtidig har beholdningen av ferdigstilte, men usolgte boliger økt, noe som legger økende press på utbyggere og tynger fremtidige prosjektplaner. Canada står overfor lignende utfordringer. Utbyggere sliter med svekket etterspørsel, økende lagerbeholdninger og lavere salgspriser. Dette presset forsterkes fortsatt av strukturelle begrensninger, blant annet vedvarende mangel på faglært arbeidskraft og vedvarende høye byggekostnader, noe som begrenser sektorens evne til å gjenvinne fart.

Boligbyggingen er fortsatt sårbar i store deler av Asia-Stillehavsregionen, selv om de underliggende driverne varierer betydelig fra marked til marked. Kina sliter fortsatt med arven etter et overskudd av boliger, og det er få tegn til en varig bedring. I Japan og Sør-Korea fortsetter ugunstige demografiske trender å dempe veksten på nasjonalt nivå, selv om utviklingen i store byområder som Tokyo og Seoul er relativt robust. Andre steder gir urbaniseringen gjennomgående sterk medvind. Etterspørselen etter boliger og infrastruktur i India støttes av rask befolkningsvekst og pågående byutvidelse. Også Australia går mot strømmen, med en boligbyggingsaktivitet som kommer seg relativt raskt til tross for stigende renter. Sterke innvandringsstrømmer og en kronisk boligmangel fortsetter å gi betydelig støtte til etterspørselen etter bygg- og anleggsvirksomhet.

Gulfregionen viser et mer blandet bilde. Byggeaktiviteten er fortsatt robust i Saudi-Arabia og støttes av en stor, voksende befolkning og en betydelig investeringsportefølje. I De forente arabiske emirater (UAE) har utsiktene imidlertid blitt mer usikre. Emiratene er sterkt avhengig av utenlandsk kapital og internasjonale kjøpere, noe som gjør eiendomsmarkedet særlig følsomt for endringer i det geopolitiske klimaet. Den nylige usikkerheten har fått noen investorer til å innta en avventende holdning, noe som har bidratt til lavere transaksjonsvolumer og svekket markedstilliten. Dette har begynt å gi seg utslag i en svakere prisutvikling, særlig for eiendomsprosjekter på tegning. Utbyggere med store beholdninger av usolgte eiendommer er spesielt utsatt. Selv om den strukturelle, langsiktige attraktiviteten til Dubai og Abu Dhabi forblir intakt, vil utsiktene på kort sikt i stor grad avhenge av den geopolitiske utviklingen.

Infrastruktur og offentlige anlegg er en vedvarende stabilitetsfaktor

Anleggsvirksomhet er fortsatt det mest motstandsdyktige segmentet i den globale byggesektoren. I Europa vokste segmentet med 3 % i første halvdel av 2026 og forventes å forbli en viktig drivkraft for vekst gjennom hele 2027. Aktiviteten har blitt støttet av en kombinasjon av offentlige investeringsprogrammer og langsiktige infrastrukturbehov. Tysklands fornyede ambisjoner på infrastrukturområdet, sammen med fortsatt bruk av EU-midler i Sentral- og Øst-Europa, Italia og Spania, bør sikre prosjektporteføljen i de kommende kvartalene.

Utsiktene er imidlertid ikke uten begrensninger. Den gradvise gjeninnføringen av finanspolitisk disiplin i flere europeiske økonomier vil trolig dempe rommet for nye offentlige investeringsforpliktelser og lokale prosjekter, mens politiske sykluser kan skape ytterligere usikkerhet. I Frankrike, for eksempel, påvirket de nylige kommunevalget i 2026 sektorens omsetning i første halvår negativt, mens presidentvalget i 2027 kan skape ytterligere usikkerhet for større infrastrukturprosjekter. Til tross for disse motvindene er sektoren fortsatt i en relativt sunn posisjon over hele kontinentet. Arbeidskraftmangel og stigende kostnader på byggematerialer utgjør fortsatt de største driftsmessige utfordringene, men lønnsomheten har generelt holdt seg oppe, og antallet konkurser har vært begrenset sammenlignet med andre byggesegmenter.

I USA har segmentet for ikke-boligbygging mistet noe fart etter en periode med eksepsjonell vekst. Aktiviteten har i stor grad stabilisert seg etter den sterke veksten som ble registrert i 2023 og 2024. Samtidig endrer investeringsmønstrene seg innenfor ikke-boligbygging. Økningen i industriell kapasitet som fulgte den første investeringsbølgen i strategiske sektorer (f.eks. etter CHIPS-loven) har avtatt, mens investeringene i datasentre har økt dramatisk de siste kvartalene og fungerer som den neste vekstmotoren for sektoren. Denne omfordelingen av kapital forventes å fortsette ettersom etterspørselen etter datakapasitet, kunstig intelligens og digital infrastruktur fortsatt er sterk. En omfattende prosjektportefølje tyder på at bygging av datasentre vil fortsette å være et av de raskest voksende områdene innen amerikansk bygg- og anleggssektoren på mellomlang sikt.

Infrastrukturbehovene i hele Asia utgjør en varig og kraftig strukturell bærebjelke for sektoren. I fremvoksende økonomier opprettholder pågående urbanisering, industriell utvikling og demografisk vekst en betydelig etterspørsel etter transport-, energi- og forsyningsinfrastruktur. India er fortsatt et av de mest dynamiske markedene i denne sammenhengen, mens statlige investeringer fortsetter å støtte opp om aktiviteten i Kina til tross for generelle svakheter i eiendomssektoren.

Utsiktene er like solide i Gulf-regionen. Storskala offentlige utviklingsprogrammer fortsetter å drive byggeaktiviteten, ettersom landene søker å diversifisere økonomiene sine bort fra hydrokarboner. Saudi-Arabias «Vision 2030» og De forente arabiske emiraters langsiktige strategiske planer opprettholder omfattende investeringer innen transport, energi, industri, turisme, digital infrastruktur og byutvikling. Som et resultat forventes anleggsvirksomhet og offentlige arbeider å forbli blant regionens best presterende byggesegmenter gjennom hele 2027.

Næringseiendom: skjør oppgang i en situasjon med vedvarende overkapasitet på kontormarkedet

Kommersiell eiendom fortsatte å komme seg gjennom 2026 på bakgrunn av en gradvis gjenopptakelse av investeringsaktiviteten. Den nylige økningen i usikkerheten rundt de langsiktige rentene, samtidig som Hormuzstredet er stengt, undergraver imidlertid dette momentumet.

Kontorsegmentet er fortsatt sektorens største svakhet. Ledighetsgraden er høy i de fleste avanserte økonomier, ettersom hybride arbeidsmønstre fortsatt tynger etterspørselen. Likevel dukker det opp tegn til bedring, særlig i Europa, hvor både kontorbygging og investeringer har vendt tilbake til vekst for første gang siden pandemien, selv om nivåene fortsatt er svært lave målt mot historiske standarder. Likevel er oppgangen svært selektiv. Investorer og leietakere foretrekker fortsatt førsteklasses eiendommer på de beste beliggenhetene og med de beste egenskapene, noe som forsterker «flight-to-quality»-trenden som har omformet sektoren siden Covid-19. Eldre, mindre effektive bygninger sliter fortsatt med synkende etterspørsel og økende risiko for foreldelse. Utviklingen i USA er mer utfordrende på grunn av vedvarende svak etterspørsel, noe som kommer til uttrykk gjennom allerede høye ledighetsrater som fortsetter å stige.

Derimot har detaljhandels- og logistikkeiendommer vist seg å være mer motstandsdyktige. Etterspørselen fra leietakere er relativt stabil, støttet av endrede forbrukermønstre og vedvarende behov i forsyningskjeden.

Byggematerialer: svak etterspørsel møter fornyet press på tilbudssiden

Byggematerialsektoren følger fortsatt utviklingen i byggeaktiviteten. I de fleste avanserte økonomier, inkludert Europa og Nord-Amerika, samt i Kina, har produksjonen stort sett stagnert i de viktigste produktkategoriene, fra sement og glass til metaller, plast og kjemikalier.

For energiintensive materialer som sement og glass har høyere energikostnader fått produsentene til å øke salgsprisene. Svak etterspørsel lenger ned i verdikjeden har imidlertid begrenset deres evne til å overføre disse økningene fullt ut til kundene. Som et resultat kommer marginene under press, ettersom selskapene sliter med den doble utfordringen av svake volumer og svak prissettingskraft.

Situasjonen er mer blandet i andre segmenter. Aluminium og petrokjemiske produkter har også blitt påvirket av forstyrrelser i handelsstrømmene fra Gulf-regionen, noe som har ført til høyere kostnader og økt usikkerhet i deler av forsyningskjeden. I hvilken grad dette presset vil føre til vedvarende prisøkninger eller endringer i markedsdynamikken, vil avhenge av hvor lenge forstyrrelsene varer og av produsentenes og kjøpernes evne til å tilpasse innkjøpsmønstrene sine.

I tillegg til disse konjunkturelle utfordringene sliter bransjen fortsatt med en pågående, dyptgripende strukturell omstilling. Byggematerialer er blant de største industrielle kildene til karbonutslipp, særlig når det gjelder produksjon av sement, stål og glass. Følgelig har dekarbonisering blitt et strategisk imperativ og driver frem betydelige investeringer i renere teknologier, alternative drivstoff og mer effektive produksjonsprosesser. Den gradvise innføringen av EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) har forsterket denne trenden ved å øke karbonkostnadene for import og styrke insentivene til å redusere utslippene i de innenlandske produksjonskjedene. Selv om disse investeringene er avgjørende for sektorens langsiktige konkurranseevne og for å overholde regelverket, utgjør de også en stor økonomisk belastning, spesielt for mindre produsenter som driver eldre og mindre effektive industrianlegg.