Handelskrigen dominerte de økonomiske nyhetene i 2025, og alt tyder på at den langt fra er over. I denne artikkelen ser vi først nærmere på dokumentasjonen som peker i retning av at kostnadene ved toll i hovedsak bæres av amerikanske selskaper. Deretter vurderes robustheten i den globale handelen.
Kostnader blir i stor grad absorbert av amerikanske selskaper
Siden Donald Trump startet handelskrigen i 2025, har det vært bred debatt om hvem som faktisk ender opp med å betale tollregningen. Den amerikanske presidenten hevder at det er utenlandske selskaper som – for å bevare tilgangen til det amerikanske markedet – senker prisene sine og dermed tar størstedelen av belastningen. Økonomisk historie tilsier imidlertid at det før eller siden er forbrukeren som må “ta regningen”, i form av høyere inflasjon.
Hva viser tallene? Med noen få unntak har utenlandske eksportører i stor grad klart å bevare marginene sine. Samtidig har forbrukerinflasjonen økt, men foreløpig i et betydelig mer moderat tempo enn forventet. Sett under ett indikerer dette at, det på dette stadiet, er amerikanske selskaper som absorberer hoveddelen av kostnadene.
Andre tall støtter denne vurderingen. Importprisindeksen økte med 0,7 % i 2025 – en rate som ligger svært nær den gjennomsnittlige årlige økningen på 0,5 % siden 2010. Enkelte produktkategorier har riktignok hatt markante prisfall, særlig innen brennevin, trevarer, kosmetikk, stål og tekstiler, men dette er unntak. Vi ser ingen bred trend der utenlandske selskaper systematisk senker prisene for å forsvare markedsandeler i USA.
Videre endte 2025 med en gjennomsnittlig årlig inflasjon på 2,8 %. Uten en handelskrig ville den mest sannsynlig ligget rundt 2 %. Samtidig er dette klart lavere enn de 3,5–4 % enkelte hadde forventet ved gjennomsnittlige tollsatser på rundt 15 %. Tallene tilsier derfor at kostnadene i begrenset grad er veltet over på forbrukerne så langt.
Til slutt ser vi en kraftig økning i innsatskostnader¹ blant selskaper som er sterkt eksponert for toll (figur 1). Ved utgangen av 2025 var innsatsinflasjonen på 20 % i metallindustrien, 9 % i husholdningsapparater, 8 % i bilindustrien, 6 % i maskinverktøy og tekstiler, og 5 % i elektronikk. I de fleste av disse sektorene stagnerer eller minker bruttofortjenestene.
Data for grafen i .xlsx format
Kilde: Cofaces beregninger basert på tall fra Bureau of Labor Statistics og Census Bureau, Macrobond.
Ved første øyekast kan disse funnene virke kontraintuitive, gitt den robuste utviklingen i amerikansk økonomi. Men selv om BNP vokser, betyr ikke det at alle virksomheter gjør det bra.
Økningen i konkurser bekrefter dette bildet. Handelskrigen har sammenfalt med en rask økning i antallet konkursbegjæringer, som nå ligger rundt 15 % over snittet fra 2019. Dette har vart i tre sammenhengende kvartaler – for første gang siden pandemien. Selv om mange selskaper fortsatt klarer å håndtere situasjonen ved å bruke opp kontantreserver eller kompensere gjennom høyere produktivitet, havner stadig flere i en sårbar situasjon.
Det ser også ut til at amerikanske forbrukere i mindre grad aksepterer nye og betydelige prisøkninger etter inflasjonsperioden som fulgte covid-19-pandemien. Opplevelsen av at levekostnadene har blitt uakseptabelt høye, har gitt grobunn for narrativet om “krisen i kjøpekraf”, noe som kan koste Republikanerne dyrt ved mellomvalget i november.
Data for grafen i .xlsx format
Global handel: ytterligere forstyrret, men ikke veltet
USAs tolloffensiv har skapt betydelig uro i den globale handelen. Innledningsvis førte den til store svingninger i vareflyten: Amerikansk import økte med 25 % i volum i første kvartal 2025 sammenlignet med samme periode året før, ettersom selskaper forskutterte innføringen av tollen.
Deretter utløste kunngjøringen av en 90 dagers våpenhvile i april en ny bølge av innkjøp. Denne aktivitetsøkningen bidro senere til svakere import i andre halvdel av året. Samlet sett opprettholdt USA likevel solid importvekst i 2025.
Importen økte med 4,2 % gjennom året – en moderat nedgang fra 5,2 % i 2024. Denne utviklingen bidro til at USAs handelsunderskudd forble høyt, til tross for at en reduksjon i underskuddet var et uttalt mål med tollpolitikken.
Data for grafen i .xlsx format
Denne ustabiliteten har også påvirket kostnadene ved sjøtransport. Fraktratene reagerte ikke i første kvartal, da rederiene hadde forutsett økt vareflyt før tolltiltakene trådte i kraft. Den andre etterspørselsbølgen kom imidlertid uventet. I mellomtiden hadde kapasiteten på stillehavsrutene blitt redusert, med forventning om vedvarende svakere aktivitet.
Resultatet: Containerfraktratene skjøt i været med 70 % på fire uker fra begynnelsen av mai, med en dramatisk økning på nær 120 % på ruten Shanghai–Los Angeles.
Toll har også ført til en omforming av global handel – eller rettere sagt, en akselerasjon av en allerede pågående utvikling. Tolltiltakene har på nytt satt søkelys på såkalte “koblingsland”, et begrep som oppstod under den kinesisk-amerikanske handelskrigen som startet i 2018.
Disse landene fungerer som mellomledd mellom USA og Kina, som er hovedmålet for tolloffensiven. Denne gangen har imidlertid valget av koblingsland i større grad vært styrt av relative tollsatser. Land som allerede spilte en slik rolle, har dermed fått en ny og sterkere posisjon, ved å nyte godt av gunstigere tollvilkår enn Kina.
Vietnam er det tydeligste eksempelet. Mellom 2017 og 2024 økte Vietnams andel av USAs import med i snitt 0,3 prosentpoeng per år – fra 2 % til 4,2 %. I 2025 alene var økningen 1,5 prosentpoeng, en femdobling av tempoet. Amerikansk import fra Vietnam steg med 42 % i verdi og forklarer nesten halvparten (44 %) av fallet i importen fra Kina. Samtidig økte Kinas eksport til Vietnam tilsvarende, noe som tyder på at landet fungerer som et mellomliggende knutepunkt.
Også importøkningen fra Thailand, riktig nok halvparten så stor i verdi, sammenfalt med økt kinesisk eksport dit. Når det gjelder Mexico – ofte omtalt som et koblingsland – er bildet mer sammensatt. Eksporten til USA økte i 2025, men denne veksten var fire ganger høyere enn økningen i kinesisk eksport til Mexico, noe som nyanserer landets rolle som mellomledd.
Data for grafen i .xlsx format
Kilde: US Census Bureau, Coface
Den usikre fremtiden for tollinstrumentet
Omveltningene som USAs tollsatser har skapt så langt, kan vise seg å være bare første akt. Den 20. februar 2026 skapte USAs høyesteretts avgjørelse om å underkjenne tollsatser innført under International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) ny usikkerhet. Dette gjelder de fleste av de såkalte “gjengjeldelsestollene” kunngjort på Liberation Day (2. april 2025), samt de såkalte “fentanyl-tollene” rettet mot Mexico, Canada og Kina.
Derimot består tollsatser innført under Section 232 – som gir presidenten adgang til å iverksette tiltak når visse importer anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, og som særlig rammer metall-, bil- og trevaresektoren. Det samme gjelder Section 301-tollene, som hovedsakelig er rettet mot Kina og i stor grad ble innført under Donald Trumps første presidentperiode. Av totalt 272 milliarder dollar i tollinntekter siden mars 2025 kan imidlertid rundt 166 milliarder dollar – innkrevd under IEEPA – potensielt måtte tilbakebetales til amerikanske selskaper.
For å erstatte IEEPA-tollene benyttet Det hvite hus raskt en midlertidig bestemmelse (Section 122 i Trade Act of 1974), som gir adgang til å innføre en generell toll på 10 %, med mulighet for å øke den til 15 %. Ordningen gjelder frem til 24. juli og kan forlenges med kongressens godkjenning. Samtidig er det iverksatt tiltak for å forsøke å gjenskape tollregimet som ble ugyldiggjort av Høyesterett ved hjelp av andre juridiske virkemidler. Dette kan særlig omfatte tilleggstoll i henhold til seksjon 232 og 301.
I denne sammenheng peker tre viktige lærdommer seg ut:
- For det første er administrasjonen fortsatt fast bestemt på å føre en aggressiv tollpolitikk. En rask lemping på restriksjonene – for eksempel for å dempe et mulig energiinflasjonssjokk etter krisen i Hormuzstredet – ville utgjøre en dramatisk kursendring og være uforenlig med den uttalte linjen. Hypotesen om en “TACO” – Trump Always Chickens Out – fremstår derfor lite sannsynlig i denne sammenhengen.
- For det andre bidrar Trump-administrasjonens bruk av svakt forankrede juridiske argumenter til økt usikkerhet rundt handelspolitikken. Hvis selv tollsatser som har vært i kraft i nesten et år kan bli opphevet, når kan økonomiske aktører egentlig betrakte tollregimet som stabilt? De nye tollene som ble annonsert etter høyesterettsavgjørelsen, er dessuten i seg selv juridisk omstridte, noe som forsterker usikkerheten ytterligere.
- For det tredje finnes det ingen garanti for at selskaper i det lange løp vil fortsette å absorbere kostnadene uten å velte en stadig større andel over på forbrukerne. Mulighetene for å presse marginer eller hente ut produktivitetsgevinster har sine grenser. Etter toll-“spurten” i 2025 kan handelskrigen nå gå inn i en “maratonfase”: langsommere, mer langvarig – og potensielt mer inflasjonsdrivende.
1 Målt ved prisindeksen for innsatsfaktorer i næringslivet utarbeidet av Bureau of Labor Statistics (BLS), “inputs to industry price indexes”.
